De store risikofaktorene når det gjelder ungdom og selvmord, er ikke bare depresjon og tidligere selvmordsforsøk. Familieforhold spiller også en viktig rolle.

I sitt doktorgradsarbeid ved NTNU undersøkte samfunnsmedisiner Latha Nrugham hvilke faktorer og årsaker som lå bak trønderske ungdommers selvmordsforsøk, ved å finkjemme data fra studien «Ungdom og psykisk helse».

Studien omfattet i overkant av 2500 ungdommer i Trøndelag. Informasjon ble hentet inn i perioden 1997–2005.

265 av ungdommene ble fulgt opp til de var 20 år gamle. To tredeler av disse ble valgt ut fordi de skåret høyt på en depresjonsskala.

To av tre med én forelder

Depressiv lidelse peker seg imidlertid ikke ut som en risikofaktor blant de helt unge.

– Ser vi på de yngste, de som prøvde å ta sitt liv da de var 14–15 år, sier Nrguham – så er det én faktor som peker seg ut. Og det er at de ikke bor sammen med begge de biologiske foreldrene.

Blant dem som prøvde å ta sitt liv, var det 65 prosent som bodde sammen med én forelder. Blant dem som ikke prøvde det, var det bare 35 prosent som bodde med én forelder.

Nrugham understreker at studien ikke sier noe om steforeldre.

– Vi har heller ikke grunnlag for å si noe om det er best å bo hos mor eller hos far. Vi ønsker ikke å gi noen skyldfølelse, eller si noe om måten å være foreldre på. Det er ikke det vi har studert. Men det er altså en sammenheng mellom hvem en ungdom bor sammen med, og risikoen for selvmordsforsøk.

Fire risikofaktorer

For ungdom generelt viser studien fire risikofaktorer: tidligere selvmordsforsøk; ikke bo sammen med begge biologiske foreldre; kognitive depressive symptomer; og det å være direkte utsatt for vold.

Men det er altså forskjeller mellom de yngre og eldre ungdommene.

– Sårbarheten ved å ikke bo sammen med begge biologiske foreldre er ikke like stor for ungdom over 15 år. For dem er det klart at depressive lidelser utgjør en større risikofaktor. Og den klart største risikofaktoren for selvmordsforsøk blant ungdom, uansett alder, er allerede å ha prøvd å ta sitt eget liv, sier Nrguham.

Felles for de unge som har prøvd å ta sitt liv, er at de aller fleste av dem har blitt direkte utsatt for vold. Men her er det også forskjeller.

– Selv om det å bli direkte utsatt for vold viser seg å være en risikofaktor for selvmordsforsøk, sier forskeren, – så er det noen forskjeller her. Hvis ungdommene har høy skår på det vi kaller resiliens, en slags indre styrke og utholdenhet, virker den som beskyttende faktor. Resiliens er psykologisk egenskap som kan bygges opp og styrkes.

Rusbruk ble også undersøkt, men kommer ikke på lista over viktigste risikofaktorer.

Tankesettet tynger

Nrugham forteller at det er de usynlige og lett skjulte symptomene som er sterkest når det gjelder depresjon og selvmordsforsøk.

– Det er påfallende at det bare er de tankerelaterte depressive symptomene som slår ut, sier hun, – for eksempel om suicidale tanker, konsentrasjonsvansker, verdiløshet og tilbakevendende tanker om døden. Mens somatiske faktorer som appetitt og søvnvansker, slikt som er lettere å se for omgivelsene, ikke har like stor innvirkning.

Samtidig viser hennes studier at det ikke bare er alvorlig depresjon som er en risikofaktor:

– Alle typer depresjon er risikofaktorer for selvmordsforsøk på forskjellige måter. Det betyr at ingen av de depressive lidelsene kan ignoreres, i hvert fall ikke blant ungdom.

Nrugham mener at familier med aleneforeldre trenger mer støtte.

– Hjelp og rom til å prioritere familien er vesentlig. Barn og familie er en investering som må pleies og være viktigst på lista over ting man må gjøre. Det vil være et gode uansett, men kan også bidra til å redusere risikoen for selvmord blant ungdom, avslutter hun.