De siste 30 årene er D-vitaminet dratt fram i mange forskningsrapporter som forebyggende på enkelte sykdommer, og særlig kreft.

Det begynte for alvor i 1980 da Cedric og Frank Garland publiserte forskning i International Journal of Epidemiology som viste en sammenheng mellom enkelte kreftformer og lave D-vitaminverdier.

Til nå er over 6000 artikler publisert, og de siste fem årene er det publisert om lag 35 artikler i måneden om D-vitaminets betydning for helsa, ifølge den amerikanske databasen Pubmed.

Bra mot beinskjørhet

Det man vet så langt er at D-vitaminmangel er knyttet til en rekke sykdommer, blant annet beinskjørhet som det finnes mye av i Norden.

– Det finnes gode forskningsresultater ved osteoporose (beinskjørhet, red.anm), og en antydning ved multippel sklerose, reumatisme, hjertekarsykdommer og diabetes, sier Alina C. Porojnicu, lege og forsker ved Det norske radiumhospitalet.

Hun jobber i forskningsgruppa til Johan Moan ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på vitamin D i 15 år og publisert over 30 vitenskapelige artikler om emnet.

– Hva med kreft?

– Det er ikke enkelt å konkludere angående sammenheng. Svært mange kliniske studier viser redusert risiko for å utvikle kreft ved høyt D-vitaminnivå, men det er også en del studier som ikke viser noen effekt.

Noen få studier viser til og med forhøyet kreftrisiko.

– Ser man på den samlede effekten ved flere studier, tyder det på at det er en sterk, konsekvent sammenheng mellom risiko for tykktarmkreft og D-vitaminstatus. Vi ser derimot ingen sammenheng når det gjelder prostatakreft og effekten er bare minimal ved brystkreft, sier Porojnicu.

Ingen sammenheng

Det siste støttes av Kvinner og kreftstudien ved Universitetet i Tromsø hvor over 40 000 norske kvinner har vært med. Studien viser ingen sammenheng mellom lave verdier av D-vitamin og brystkreft.

– Vi sjekket dette i forhold til bosted – om de fikk mye sol, samt kosthold. Vi fant likevel ingen sammenheng.

– Men derimot fant vi sammenheng mellom brystkreft og de såkalte «standardfarene»: arv, antall barn etter fylte 30 og hormonpreparater som østrogen økte faren for kreft, forteller forsker Kåre Edvardsen, som har skrevet doktorgrad om dette.

Kostholdet avgjørende

D-vitaminstatusen til en person er avhengig av både kosthold og solvaner, derfor er den ikke helt enkel å beregne.

På Andøya i Nordland er det likevel gjort to forsøk i regi av UiT og Norsk institutt for luftforskning (NILU) for å finne ut om det er kostholdet eller sola som har mest å si for D-vitaminstatusen til nordlendinger på senvinteren.

I ni uker i månedsskiftet februar/ mars avga 15 andværinger blodprøver og svarte på spørsmål om kosthold. I tillegg ble sollyset målt med et lite instrument for å finne ut hvor mye sol de fikk.

– Konklusjonen er at det er kostholdet som har mest å si for hvor mye D-vitamin de fikk i seg, sier Edvardsen.

Solarium?

Sollyset er egentlig vår hovedkilde til D-vitamin, men i Norge har vi også en såkalt «vitamin D-vinter». Det er den tiden vi nå er inne i, og hvor intensiteten i sollyset ikke er tilstrekkelig for D-vitaminproduksjon i huden.

Derfor strides de lærde om vi burde tilføre ekstra sollys ved hjelp av solarium.

– Solarium er omdiskutert. Det gir vitamin D men det kan øke hudkreftrisikoen for enkelte, sier Alina C. Porojnicu.

– I Norge er det om lag 250 tilfeller av hudkreft årlig. Sett at folk gjennom soling økte vitamin D-statusen sin, da vil det være sannsynlig at antall tilfeller av hudkreft også økte.

– Men det kan tenkes at andre typer kreft ville fått en større nedgang enn økningen i antall hudkrefttilfeller. Dette på grunn av en helsemessig sunnere vitamin D-status, sier Edvardsen.

Det er gjort lite forskning på denne type sammenligninger, så han vil likevel anbefale folk å være forsiktige med å sole seg for mye. Aller viktigst er det å unngå å bli brent.

– Er du i Syden kan et kvarter i solen være nok for å produsere D-vitamin, sier han.

Tar tilskudd

For å minske hudkreftrisikoen så kan D-vitamin også tilføres gjennom mat og som kosttilskudd.

Professor i Samfunnsmedisin ved UiT og leder av Kvinner og Kreftstudien, Eiliv Lund, mener fokuset på Vitamin D ikke er noe nytt. Det har faktisk lange tradisjoner i Norge.

– Vi hadde bare et annet navn på det: Tran. Og du kan få i deg nok ved å spise et måltid med fet fisk en gang i uka, mener Lund.

Likevel er det få i Norge som spiser så mye fisk, og da kan kosttilskudd være mer aktuelt. Bør vi spise det?

– Jeg mener vi burde hatt en rutine for å få målt D-vitaminnivået hos fastlegen eller på sykehuset. Og vi bør alle ta tilskudd ved mangel. Hvor mye D-vitamin vi skal spise er avhengig av hvor ofte og lenge vi soler oss, hva vi spiser, alder og hudfarge.

– Jeg synes absolutt at et tilskudd på 10 mikrogram per dag er for lite. Jeg ville anbefalt et daglig inntak på 25–35 mikrogram, særlig om vinteren, sier Alina C. Porojnicu.

– Jeg tar selv D-vitamintilskudd om vinteren, og har generelt et kosthold som bidrar. Men selv om D-vitamin kan være forebyggende, så er det viktig å huske at det ikke løser alle verdens sykdomsproblemer.

– Det er dessverre ikke så enkelt, avslutter Edvardsen.