Folk med diabetes har stor nytte av informasjonen de får på sosiale medier og de føler seg bedre.
Sosiale medier kan til og med hjelpe dem med å få lavere glukosenivå.
Det forteller Elia Gabarron ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, som har oppsummert forskningen på temaet diabetes og sosiale medier.
I 16 studier på diabetes og sosiale medier målte forskerne glukosenivået hos brukerne før og etter de har vært på Facebook, Twitter eller andre sosiale medier. Og 13 av disse studiene viste at glukosenivået ble lavere. De fleste studiene var gjort blant unge pasienter med diabetes type 1.
– Ut fra dette kan det virke som om sosiale medier virkelig hjelper pasientene. Brukerne er der og vil ha informasjon, sier Gabarron.
Men er helsepersonell klar for å dele informasjon på denne måten?
Det jobber Gabarron videre med, i samarbeid med Diabetesforbundet.
Hva er nyttig informasjon?
I et nytt prosjekt ser hun på hvordan Diabetesforbundet kan bruke kanaler som Facebook, Instagram og Twitter for å nå ut med informasjon til medlemmene sine.
Elia Gabarron (Foto: Rune S. Bertinussen)
For å finne ut hva som ville slå an for brukerne, spurte forskeren og Diabetesforbundet følgerne sine: Hva er nyttig helseinformasjon på sosiale medier for dere?
Helsearbeidere fikk samme spørsmål: Hva tror dere er nyttig informasjon om diabetes for disse brukerne?
Forskeren fikk helt ulike svar fra de to gruppene.
Vil vite om forskningen
Pasientene mente at innhold ala det Diabetesforbundet legger ut i sosiale kanaler er viktig for dem. Men brukerne ville også gjerne vite mer om forskningen rundt diabetes.
– De svarte at de var opptatt av å få mer informasjon om forskning. Det var litt uventet, sier Gabarron.
Over 300 personer besvarte undersøkelsen. De var i alle aldre og med ulike typer diabetes.
I Norge har fokuset på brukermedvirkning økt, og tanken er at det er brukerne, altså diabetespasientene, som vet best hva som er bra for dem – ikke nødvendigvis de som behandler dem.
Resultatene fra spørreundersøkelsen bekrefter denne trenden.
Annonse
Måler likes og delinger
Nå skal forskeren i gang med å måle og analysere antall likes, kommentarer og delinger for innholdet som diabetespasientene sier de vil ha.
Målet er å se om brukerne faktisk liker innholdet om forskning og innovasjon, slik de etterspurte – eller om de bare sier de gjør det og egentlig synes det er kjedelig. Hver sjette måned vil Facebook-følgerne til Diabetesforbundet få tilsendt et spørreskjema som skal gi forskerne en pekepinn.
– Vi skal se om innholdet de etterspurte har mer betydning enn det innholdet på sosiale medier som de sier er mindre relevant for dem.
Helsearbeiderne var derimot ikke så positive til sosiale medier.
Ifølge Gabarron tror ikke helsepersonell at informasjon om forskning på sosiale medier har noen særlig betydning.
– De mente at det var primært helseinformasjon som gjaldt og som ville nå fram til pasientene, påpeker hun.
– Helsearbeidere er nok mer tradisjonelle og skeptiske. Jeg synes de bør være mer åpen, selv om mange er veldig positive allerede. Det er en fin måte å nå ut til pasientene på, mener hun.
I 2020 skal prosjektet være ferdig, og Gabarron er spent på resultatene.
– Vi regner med at resultatene viser at relevant informasjon på sosiale medier til pasientgrupper kan føre til at de føler seg bedre, sier forskeren.
Kan brukes på flere pasientgrupper
Annonse
I Norge er det svært vanlig med egne Facebook-grupper for ulike grupper og temaer, og Diabetesforbundet har mer enn 40 000 medlemmer i sine sosiale kanaler.
– Dette er jo en perfekt måte å få ut relevant informasjon. Og så er det jo utrolig spennende at forskningsresultater viser at glukosenivået går ned hos enkelte pasientgrupper med diabetes, sier Gabarron.
Hun mener praksisen fint kan overføres til andre pasientgrupper. Et eksempel er for å spre kunnskapen blant ungdom om seksuelt overførbare sykdommer eller å nå ut til de med kroniske sykdommer.
