Ifølge forskerne i denne undersøkelsen, handler overvekt blant unge om dårlige matvaner.  (Foto: kwanchai.c, Shutterstock, NTB scanpix)
Ifølge forskerne i denne undersøkelsen, handler overvekt blant unge om dårlige matvaner. (Foto: kwanchai.c, Shutterstock, NTB scanpix)

Kan en app hjelpe overvektige unge?

Forskere har fulgt overvektig ungdom gjennom hjelpeapparatet og funnet ut at de trenger mer kunnskap og motivasjon. Kan en app være redningen? 

Published

Forekomsten av fedme blant barn og unge øker verden over. Stadig flere bruker mat som premiering, trøst eller som en slags flukt fra hverdagen – med overvekt som resultat.

Det kan føre til både fysiske og psykiske lidelser. I tillegg koster overvekt samfunnet dyrt.

Ifølge tall fra Helsedirektoratet bruker industrialiserte land som Norge mellom én og to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på å behandle sykdommer knyttet til livsstil. Dette tilsvarte i 2015 mellom 31,8 og 64,1 milliarder kroner. 

Oversikt over «brukerreisen»

– Vi ser at overvekt ofte handler om dårlige matvaner. Disse går som regel i arv, sier forskningsingeniør i Sintef, Nina Vanvik Hansen.

– I tillegg handler det om skam. Mobbing er et problem som også ofte følger med. Dette er både et fysisk og psykisk problem for de det gjelder, sier Hansen.

Hun har selv erfaring som sykepleier og leder for prosjektet «Ungdom og overvekt». Gjennom intervjuer og workshoper med overvektig ungdom og foreldrene deres, har målet vært å finne ut hvordan fagfolk best kommuniserer med og følger opp ungdom som har problemer med mat og vekt.  

I tillegg har forskerne kartlagt behovene for å få oversikt over det de kaller «brukerreisen» til ungdom med fedme på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten. Det vil si erfaringene de har hatt i reisen gjennom hjelpeapparatet. 

– Planen er å bruke erfaringene til en videreføring der vi kan konkretisere og gå videre med funnene fra denne studien, sier industridesigner i Sintef, Anne Karen Aanonli.

Målet er å utvikle et eller flere digitale verktøy som kan hjelpe ungdom med å regulere matinntaket og aktivitetsnivået sitt. Om det blir en app, en nettside eller kanskje et eget dataprogram er for tidlig å si. Men forskerne ser for seg at de blant annet kan hente elementer fra spillteknologi. Den ferdige løsningen skal både motivere, undervise, kommunisere med og heve selvbildet til ungdommene.

– Et fedmefremmende samfunn

Fysioterapeut Marte Volden, som jobber ved fedmeklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim, ønsker et slikt verktøy velkommen.

– Ungdom er den gruppen vi lykkes minst med. Her ser jeg et klart behov for nytenking når det gjelder oppfølging og motivasjon av ungdommene, sier hun.

Volden har lang erfaring med behandling av ungdom med vektproblemer og familiene deres. Hun har tro på et digitalt støtteverktøy, ikke minst fordi ungdom ofte sliter med å opprettholde motivasjonen over tid. 

– Ungdom lever travle liv der mye skjer. De har også tilgang på mat veldig ofte. På mange måter lever vi i et fedmefremmende samfunn. Å følge dem opp slik at motivasjonen til å regulere matinntaket holder seg, krever tid og ressurser.

– Et digitalt verktøy tror jeg derfor kan være til stor hjelp fordi det vil åpne for tettere oppfølging enn det vi klarer å få til i dag. I tillegg kan det bidra til følelsen av egenmestring, sier fysioterapeuten.

Skamfulle over egen kropp

Nina Vanvik Hansen forteller at flere av ungdommene som deltok i prosjektet, var under behandling for overvekt ved sitt lokale sykehus og derfor kjente dagens behandlingsopplegg godt.

– Mange synes det ble mye mas med behandlingsopplegget når foreldrene var de som skulle følge opp mellom legebesøkene, sier Hansen.

Flere svarte at de foretrakk at oppfølgingen ble gjort av noen de ikke hadde et personlig forhold til. Aller helst ville de at oppfølgingen skulle gjøres av helsepersonell.

Det var også viktig for ungdommene at de ikke blir sykeliggjort på grunn av overvekten.

– Overvekt regnes ikke som en sykdom. Det skjer først når overvekten kan defineres som fedme i medisinsk forstand. Derfor er det viktig at et tilbud som retter seg mot overvektig ungdom fokuserer på kunnskap om mat og næring, men ikke bidrar til å øke kroppspress eller sykeliggjøre overvekt, presiserer prosjektlederen.

Overvekten kan også skape problemer i sosiale relasjoner. Mange av de som ble intervjuet, var skamfulle over egen kropp og syntes det var flaut å spise i offentlighet.

– En av jentene fortalte at hun aldri spiste på skolen fordi hun var overvektig. Det resulterte i at hun overspiste når hun kom hjem etter skoletid, forteller Hansen.

Ønsker mer kunnskap om mat og næring 

De fleste ungdommene som deltok, var glade i å lage mat og lagde ofte mat selv. Samtidig mente de at de hadde for lite kunnskap om mat og næringsinnhold og ønsket seg praktisk veiledning på dette området.  

– En annen fortalte at hun ønsket seg en ordning som liknet på det Anonyme alkoholikere (AA) har. Et nettverk for å dele erfaringer og hente støtte og oppmuntring der man kan være seg selv og åpen om problemet, fordi det er et felles problem.

Prosjektet har også avdekket at både fastleger og helsesøstre ønsket seg bedre og enklere måter å kommunisere på. Dette ville ha gjort det lettere å følge opp ungdommene både før, under og etter behandlingen.

– Vi ser også at det er et behov for å klare å fange opp og ta tak i ungdommenes vektproblemer på et enda tidligere stadium. Her kan helsesøstrene spille en viktig rolle, da det alltid er lettere med forebygging enn behandling, sier Hansen. Det er ofte helsesøster som er den som oppdager overvekt først.

Samtidig kan et tettere samarbeid med leger lette jobben til helsesøster.

– Vi har lest historier der helsesøster har blitt hengt ut på sosiale medier fordi hun har kalt et barn overvektig. Da kan det være en trygghet å ha ryggdekning fra lege, presiserer prosjektlederen.

Kan bli spill eller app

I tillegg gjorde forskerteamet mange andre funn som belyser hverdagen, tankene og problemene til ungdom med overvekt.

 – Her ser vi at nøkkelen er å finne gode plattformer for kommunikasjon og informasjon, sier Anne Karen Annonli.

Det er viktig at dette blir noe som ungdommene opplever eierskap til. Egenmotivasjon er ifølge designeren essensielt. 

– Målet er å utvikle et verktøy som introduseres for fedmepasienter ved St. Olavs hospital i Trondheim, men som har overføringsverdi til andre sykehus og andre pasientgrupper, presiserer Aanonli.

Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, mens eierne er St. Olavs Hospital og Overhalla kommune.

Referanse: 

Helsedirektoratet, Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne - Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelse-tjenesten, 2010, Helsedirektoratet: Oslo. Sammendrag.