Aktive ungdommer blir lykkeligere voksne

Ungdom som trener regelmessig, får bedre humør senere i livet.

Publisert
NTNU-studien er den aller første som viser at trening har en langtidseffekt på humøret vårt. (Foto: Colourbox)
NTNU-studien er den aller første som viser at trening har en langtidseffekt på humøret vårt. (Foto: Colourbox)

En fersk NTNU-studie av psykologiske fordeler ved trening viser at fysisk aktivitet i ungdomsårene påvirker humøret vårt senere i livet.

Forskere har tidligere identifisert både fysiske langtidseffekter av trening og at fysisk aktivitet gir bedre humør kort tid etter treningsøkten, men NTNU-studien er den aller første som viser at trening har en langtidseffekt på humøret.

– Vi har sett på hvordan trening i ung alder påvirker lykkefølelsen og humøret vi får som voksne. Vi fant ut at treningen man gjør som voksen er en viktig faktor for humøret vårt.

– Men det kom også tydelig fram at de som trente da de var mellom 16 og 18 år, oftere oppga positivt humør som voksne, forteller stipendiat Martin Rasmussen ved Psykologisk institutt ved NTNU.

Viktigere enn penger

Studien ble gjennomført blant 438 voksne mennesker som via et spørreskjema rapporterte om trening i ung alder, trening i voksen alder og hvordan de hadde det nå.

Spørreskjemaet skilte mellom ulike typer aktiviteter, men resultatet viste at det ikke spilte noen rolle om de som svarte hadde deltatt i lagidrett eller individuell idrett.

Det kom klart fram at de som hadde bedrevet fysisk aktivitet i ungdomsårene, var mest aktive som voksne, men forskerne kunne altså også se en positiv langtidseffekt av treningen på humøret i voksen alder.

– Dette viser at trening er en av flere faktorer som påvirker humøret vårt. Treningen utgjør nok en liten prosentandel alene, men i lykkeforskning er selv små prosenter viktige.

– Tidligere forskning har vist at lottomillionærer ikke er lykkeligere et par år etter at gevinsten kom inn på konto, og derfor er det artig at vi faktisk fant en positiv langtidseffekt av trening i ungdomsårene, opplyser Rasmussen.

Etterlyser mer forskning

Han har likevel ikke noe godt svar på hvorfor treningen faktisk gir oss bedre humør.

– Jeg har fått flere forslag fra andre forskere. Kanskje er det slik at når treningen skjer i en alder der hjernen utvikles, utløses de riktige kjemikaliene – og dette gjør at det utløses flere slike kjemikalier senere i livet. Vi har ingen gode forklaringer, og derfor ser jeg gjerne at det utføres flere studier på de psykologiske fordelene av trening, sier Rasmussen.

Verktøy for lykkemåling

Det er ingen enkel oppgave å måle lykke, og forskerne tok derfor i bruk to ulike verktøy i spørreskjemaet. Det første, Profile of Mood States (POMS), lister 65 negative og positive adjektiver – som for eksempel «vennlig», «munter», «gretten» og «dyster». De som svarte måtte så oppgi i hvor stor grad ordet beskrev hvordan han eller hun følte det nå.

Det andre verktøyet, The Subjective Happiness Scale, lister fire ulike setninger om lykkefølelse. De som som deltok i undersøkelsen ble da bedt om å oppgi hvor godt disse utsagnene stemte med virkeligheten på tidspunktet da spørreskjemaet ble utfylt.

Begge verktøyene blir benyttet i forskning på lykkefølelse, og de er også brukt i studier av idrett og trening.

Referanser:

Martin Rasmussen og Karin Laumann (2013) The role of exercise during adolescence on adult happiness and mood. Leisure Studies.

Martin Rasmussen og Karin Laumann (2012) The academic and psychological benefits of exercise in healthy children and adolescents. European Journal of Psychology of Education.