Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– Man risikerer feilernæring når man utelukker noen typer av matvarer fra kosten sin, sier Cornelia Weikert i Bundesinstitut für Risikobewertung..
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Veganere risikerer jod-mangel
Nesten en tredjedel av tyske veganerne hadde en jodstatus som var lavere enn det WHO anbefaler som en nedre grenseverdi, ifølge en undersøkelse.
– Hva skjer med stoffskiftet vårt når vi slutter å spise mat med animalsk opprinnelse? Har veganere dårligere vitaminstatus eller er det bare skremselspropaganda? spør Cornelia Weikert i tyske Bundesinstitut für Risikobewertung.
Hun har sammen med blant andre professor Jutta Dierkes ved Senter for ernæring på Universitetet i Bergen, undersøkt ernæringsstatusen hos til sammen 72 tyskere hvor halvparten er veganere og resten er såkalt omnivore, det vil si altetende.
En veganer spiser kun plantekost og unngår alle former for matvarer av animalsk opprinnelse. Dette inkluderer blant annet kjøtt, fisk, skalldyr, egg, honning og produkter der disse inngår.
Bakgrunnen for undersøkelsen er at i Tyskland, som i Norge, er det flere og flere som velger å leve vegansk. Samtidig så vet man ikke nok om denne livsstilen, og om den har noen helsemessige fordeler eller ulemper.
Inntak av næringsstoffer varierte
Forskerne spurte deltagerne om hva de spiser og om de hadde tatt noe kosttilskudd de siste fire ukene. De målte også nivået deres av ulike vitaminer og næringsstoffer gjennom blodprøver.
Nesten alle veganerne, og en tredjedel av de omnivore, hadde tatt kosttilskudd de siste fire ukene. Næringsinntaket deres var ganske likt, men inntaket av næringsstoffer varierte.
– Mest markant var inntaket av jod – nesten en tredjedel av veganerne hadde en jodstatus som var lavere enn det Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler som en nedre grenseverdi, forteller Weikert.
Melkeprodukter og prosessert kjøtt inneholder jod
Jodmangel gir lavt stoffskifte og kan gi struma. For gravide kan jodmangel føre til skader hos fosteret.
Det påpekes i studien, at nesten alle deltagerne, både veganere og omnivore, får i seg for lite jod.
– Ifølge våre data hadde hoveddelen av deltagerne jodmangel, men i gruppen med veganere, hadde nesten alle det. De hadde i tillegg betraktelig lavere jodstatus enn den omnivore gruppen, sier Weikert.
Hun sier det kan skyldes at hovedkildene til jod i et normalt kosthold er melkeprodukter og prosessert kjøtt smaksatt med jodberiket salt.
Veganere mer sårbare for ernæringsfeil
– I Tyskland er vegansk kosthold enda mer populært enn i Norge, men det har blitt populært her også, ikke minst ut fra mulig helsegevinst, dyrevelferd og bærekrafthensyn, sier Jutta Dierkes.
Hun peker på at det faktum at veganere er avhengig av å få i seg kosttilskudd, gjør dem mer sårbare for feilernæring.
Jod er et mineral som ifølge henne lenge vært «ute av radaren», og mange kosttilskuddspakker inneholder dermed ikke dette. Det samme gjelder andre stoffer som selen og zink.
– For jod gjelder det også at man kan få for mye. Det innebærer at man trenger god kunnskap om riktig sammensetning og bruk av kosttilskudd, understreker Dierkes.
Weikert mener at studien viser at særlig veganere kan ha nytte av å rådføre seg med profesjonelle.
– Generelt så skaper det en større risiko for feilernæring når man utelukker noen typer av matvarer fra kosten sin. De som vurderer en vegansk livsstil, må dermed sørge for å være godt informert og gjerne konsultere en ernæringsfysiolog, foreslår hun.
Både fordeler og ulemper med vegansk kosthold
Rent ernæringsmessig er det både fordeler og ulemper med begge typer kosthold.
– Veganere hadde lavere kolesterol enn de omnivore. De fikk også i seg betydelig mer vitamin C, E og K, i tillegg til folat og fiber. De omnivore hadde noe sunnere verdier av vitamin B2, B3, D og sink, sier Weikert.
Undersøkelsene viste også at de fleste veganere hadde fått med seg at de trenger tilskudd av vitamin B12. Nivået av dette vitaminet, samt av jern, var nokså likt i disse to gruppene.
– Best med noe animalsk
Studien er gjort på en relativt liten gruppe tyskere bosatt i Berlin, i alderen 30–60 år. Siden studien er så liten og lokal, så er Weikert klar på at den ikke er overførbar til alle tyskere.
– Likevel gir den oss noen indikasjoner på hvor i kostholdet man bør ta grep. Flere og større studier kreves for å gi bedre svar på hva som er helsefordelene – og ulempene, med en vegansk livsstil, sier Weikert.
– Den optimale løsningen er kanskje et kosthold som inneholder moderate mengder animalske matvarer, men hvor de ikke utelukkes helt, foreslår Dierkes.
Referanse:
Cornelia Weikert mfl.: Vitamin and Mineral Status in a Vegan Diet. Dtsch Arztebl Int, 2020. DOI: 10.3238/arztebl.2020.0575
Les også disse sakene fra UiB:
