Jan Ellefsen fra Moss så seg selv i speilet for et par år siden og likte ikke det han så.

Dermed begynte han å gå tur, fikk med seg naboer, kolleger og venner på spaserturer om kvelden – og så ballet det på seg. Tjukkasgjengen oppsto.

To år etter har bevegelsen blitt stor. Den har spredd seg til andre byer og tettsteder, og til andre land. Ifølge egne tall har de nå 330 avdelinger og 26 000 medlemmer. De har fått ros og hederlig omtale av politikere og helseeksperter. 

Og finnes de også mellom akademiske permer. Helen Mollatt har skrevet om Tjukkasfenomenet i sin masteroppgave i helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Vestfold.

Mollatt bor i Moss – byen der fenomenet og bevegelsen oppsto.

Hun snakket med deltakerne, leste blogger og fulgte gruppen på Facebook.

Hennes forklaring på at fenomenet Tjukkasgjengen er blitt så stort, er at det er lav terskel, det er sosialt, man trenger ikke investere i treningstøy, det er gratis – og deltakerne er venner på Facebook.

Bestemmer selv

Mollatt har arbeidet med empowerment - som på norsk kan kalles mobilisering av egne ressurser. Hun forteller at å gjøre ting fordi man selv har bestemt seg for det, er en viktig del av konseptet Tjukkasgjengen.

I tillegg viser det seg at konseptet faktisk treffer de inaktive. Deltakerne oppgir at de ikke var aktive da de startet opp blant tjukkasene.

Mollatt legger også vekt på at det er gratis å delta, og at det er for alle.

En av deltakerne fortalte Mollatt at «Tjukkasgjengen er blitt en slik suksess fordi alle kan mestre, alle får fremgang og det er gratis. Folk kan gå når de vil og være med på det de vil».

Mange av deltakerne sjekket opplegget før de ble med. De leste hva Moss Avis skriver om bevegelsen, de gikk inn på Facebook-gruppa – noen hadde til og med kjørt forbi gruppen i bil for å se hva dette var for noe og om det kunne være noe for dem.

Eller som en av dem sa: «Hadde noen sagt at jeg måtte gå her, så tror jeg ikke det hadde blitt det samme».

Umenneskelig griselang runde

Humor er en viktig del av konseptet.

I Moss heter for eksempel den korteste runden på 3,6 km «Stuttbeint- og proteserunden», «Tjukkasrunden» er på 5,6 km, mens «Umenneskelig griselang» er 8,1 km.

Uhøytidelig er også selve navnet på bevegelsen, Tjukkas. Som Jan Ellefsen skriver i bloggen sin:

Dessuten er tjukkas noe du er i hjertet. En tjukkas er en som ikke tar seg selv høytidelig, som er blid, sosial og har masse selvironi. Du kan være tynn som en stilk og likevel en skikkelig tjukkas.

På Facebook kan man også orientere seg i Tjukkasenes terminologi. Blant annet betyr Walk of shame at noen stiller på en tjukkasfest uten å ha gått en eneste tjukkasrunde først.

Ingen krav til antrekk

For flere av deltakerne Mollatt snakket med, var det viktig at du ikke trenger å fornye garderoben for å være med i Tjukkasgjengen. Du kommer i det du liker, og sørger for gode sko.

Etter hvert kom en sponsor med reflekterende vester. Disse er blitt en viktig del av identiteten som Tjukkas.

«Jeg kom hit alene første gangen, hadde på meg joggesko og refleksvest, men da fikk jeg beskjed om at jeg hadde feil vest: Det sto ikke Tjukkasgjengen på den. Det ordnet Jan med en gang, og siden har jeg gått med den riktige. Jeg følte meg jo veldig inkludert da», forteller en av deltakerne.

En sosial bevegelse

Mange av deltakerne understreker at de opplever Tjukkasgjengen som en sosial sak. Du går samtidig som du prater, du treffer nye mennesker, det er fest annenhver uke og julebord.

Noe av det viktigste er kanskje bruken av Facebook. Mollatt mener at bevegelsen ikke kunne fått slik oppslutning uten Facebook.

- Flere av deltakerne forteller at de kommer hjem etter turen og ofte ikke rekker å dusje en gang før diskusjonen på Facebook er i gang. Man viderefører samtaler, oppsummerer, gjør avtaler – i det hele tatt: Tjukkaslivet leves videre her, sier Mollatt.

- Medlemmene ønsker hverandre god morgen, de legger ut at de skal gå tur om kvelden, de er medlem av en gruppe og de har en felles interesse av å være fysisk aktive, fortsetter hun.

Tjukkasgjengen ble startet og drives gjennom frivillig engasjement. I dag er det flere hundre ildsjeler som bruker mye av sin tid på dette arbeidet.

Dette er også noen utfordringer for Tjukkasgjengen, ifølge Mollatt. Det ligger mye arbeid i rekruttering av nye ildsjeler og det hviler et stort ansvar på de som er aktive, når de skal opprettholde et gratis tilbud, søke støtte fra offentlige kilder og privat næringsliv til vester og sosiale arrengementer. 

Men først og fremst går Tjukkasgjengen framover.

- Fire viktige suksessfaktorer er felleskapet, empowerment, opplevelsen av god helse og av fysisk aktivitet, avslutter Helen Mollatt.

Referanse:

Helen Mollatt: Tjukkasgjengen, Masteroppgave i Helsefremmende arbeid, Høgskolen i Vestfold 2013