Eksperter på eget liv

Ti års forskning på ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) konkluderer blant annet med at tilfredsheten blant brukerne er høy. BPA er en alternativ organisering av praktisk bistand til funksjonshemmede, hvor de selv ansetter sine assistenter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ordningen tar på alvor at brukerne er eksperter på eget liv, og den er kjempet frem nedenfra av funksjonshemmedes organisasjoner.

BPA er et alternativ til å motta tjenester fra det etablerte tiltaksapparatet.

Dessuten er BPA en ordning også kommunene og assistentene viser seg å være fornøyde med.

Ti års forskning gir resultater

Brukertilfredsheten kommer fram i en nylig utgitt bok Brukerstyrt personlig assistanse. Kunnskap og praksis (Gyldendal Akademisk 2006). Den er skrevet av et forskerteam fra Lillehammer.

De fire innlandsforskerne har nylig avsluttet nærmere ti års forskning om BPA, med to bøker som ble publisert i sommer.

Kvartetten har også tidligere publisert bøker og en rekke forskningsrapporter og artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter om ordningen.

Velferdspolitisk sammenheng

Den siste boka representerer på mange måter en kunnskapsstatus på området.

Den er basert på flere forskningsprosjekter forfatterne har hatt i perioden finansiert av Norges Forskningsråd, Sosial- og helsedirektoratet og Stiftelsen Helse og rehabilitering.

I boka settes BPA inn i en velferdspolitisk kontekst. En forsøker å forklare hvorfor en slik ordning kom på dagsordenen, og hvilken innvirkning den får for den enkelte og for velferdsstaten slik vi kjenner den.

Det er også sammenligninger med andre land, blant annet Sverige, USA og Storbritannia.

Ser på utviklingen

Boka tar videre for seg utviklingen av BPA her i landet - fra forsøk i regi av Norges Handikapforbund og fram til i dag hvor ordningen er lovfestet i sosialtjenesteloven.

"Forfattere av boka "

Den gir en grundig gjennomgang av ordningen slik den har vært praktisert i Norge og synliggjør dilemmaer knyttet til målgruppe, økonomi og rettighetsfesting av tjenesten.

- Det mest fremtredende funnet i undersøkelsene, er trolig den sterke brukertilfredsheten, sier førsteamanuensis Ole-Petter Askheim ved Høgskolen i Lillehammer.

Det er videre interessant at også kommunene og assistentene synes fornøyd med ordningen, selv om det kommer fram en del kritikk, spesielt fra kommunene.

Belyser fra ulike ståsted

Boka drøfter problemstillinger og utfordringer sett fra de forskjellige aktørenes ståsted:

  • Fra kommunene side skaper ordningen utfordringer både økonomisk, faglig og organisatorisk.
  • Fra assistentenes side er det spørsmål om de blir en ny lavstatusgruppe av ansatte, og boka drøfter problemstillinger knyttet til rekruttering.
  • Fra brukernes side går boka nærmere inn på hva de er fornøyd og ikke fornøyd med, og den ser nærmere på brukernes forholdet til assistentene.

Utvidelse av målgruppa

BPA har fra starten av vært avgrenset til personer med omfattende funksjonsnedsettelser som kan ivareta et arbeidslederansvar.

I desember 2005 ble målgruppa for ordningen utvidet, og det signaliseres at en sterkere rettighetsfesting skal utredes.

I avslutningskapitlet i boka drøftes mulige konsekvenser ved en sterkere rettighetsfesting og en utvidelse av målgruppa.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer

Powered by Labrador CMS