Nybakte mødre blir undervurdert

Mange mødre får ikke den støtten de trenger den første sårbare tiden etter at de kommer hjem fra sykehuset.

Published

Et nytt barn er kommet til verden. Det er lykke og glede. Alt vel med mor og barn. Etter to dager på sykehuset er det tid for hjemreise med den lille. Men hva nå?

Få snakker på usikkerhet og engstelse, om smerter, ammeproblemer og sårhet, og hvordan man skal håndtere vanlige problemer hos seg selv og barnet. For hva er egentlig vanlig? Og hvordan skal en nybakt mor finne ut hva som er vanlig?

Liggetiden på sykehus etter en fødsel har gått betraktelig ned de siste 10 årene. I dag er sykehusoppholdet normalt på to til tre dager, med en variasjon fra null til syv dager.

For kommunene er det en lovbestemt oppgave å tilby hjemmebesøk til alle familier innen to uker etter fødselen. Likevel er det sprik i tilbudet og praksisen varierer.

- Den aller første tiden er en viktig periode. Når liggetiden på sykehusene reduseres, samtidig som tilbudene om hjemmebesøk synes å være tilfeldige i innhold og kvalitet, setter det kvinnene i en vanskelig posisjon, sier førsteamanuensis Esther Hjälmhult ved Høgskolen i Bergen.

Hun har forsket på hvordan mødre mestrer den første tiden hjemme med nyfødte barn, og etterlyser klarere retningslinjer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

- Studien vår viser at mødrene havner i et tomrom i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelstjenesten. Det må være tidlig kontakt mellom instansene.

- En mer effektiv elektronisk overføring av informasjon fra sykehus til helsestasjon, vil gjøre det mulig for helsesøster eller eventuelt jordmor å ta kontakt med familien på et mye tidligere tidspunkt, understreker hun.

Søker informasjon

Hjälmhult mener det er viktig å få kunnskap om hvordan aktuell praksis møter foreldrenes behov.

I Norge har det vært gjort lite forskning på effekten av hjemmebesøk, men studier fra blant annet Sverige og Finland tyder på at hjemmebesøk har positiv virkning.

Der kom det frem at mødre som hadde fått hjemmebesøk var vesentlig mer tilfredse med det første møtet med helsesøster enn mødre som hadde sitt første møte på helsestasjonen.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Hvordan erfarer og håndterer så nybakte mødre den første fasen hjemme med barnet? Gjennom intervjuer med 26 nybakte mødre har Hjälmhult studert nettopp dette.

- Mødrene er sterkt opptatt av å bevare kontroll og integritet i sin nye situasjon. Dette gjør de ved å bedrive det jeg kaller for intensiv mamming. Det vil si at de prioriterer omsorgen for den nyfødte veldig sterkt, forklarer Hjalmhult.

Kvinnene er opptatt av å utvikle kompetanse som mor og søker aktivt informasjon om forhold som angår dem selv og barnet etter en fødsel. De endrer fokus i parforholdet, og søker bekreftelse på at de er en god mor og at de gjør er rett.

Strekker stirkken langt

Amming var et gjennomgangstema som alle mødrene i undersøkelsen var opptatt av. Å lykkes med amming syntes å ha nær sammenheng med å føle seg vellykket som mor.

For å lykkes med amming og gi omsorg til barnet, kunne de imidlertid ignorere grunnleggende behov som å spise, sove og utholde smerter. Det kan også forklare hvorfor mange kunne føle seg svimle:

Esther Hjälmhult. (Foto: Ingrid Hope, HiB)
Esther Hjälmhult. (Foto: Ingrid Hope, HiB)

- Mange tøyer tålegrensene sine. Når de nedprioriterer egne behov for mat og søvn og utholder smerter og ubehag, kan de risikere å strekke strikken for langt, sier Hjälmhult.

Hjemmebesøk gir trygge rammer

Mange av deltakerne i undersøkelsen uttalte at de ville reise tidlig hjem etter fødselen. Men samtidig visste de ikke hva de gikk til. På sykehuset var det uro på flersengsrom og mange sa de fikk ikke den hjelpen og omsorgen de behøvde.

Når de kom hjem opplevde førstegangsmødre intense dager. Flergangsmødre fikk en mer maset hverdag fordi det var flere barn som skulle ha oppmerksomhet og omsorg.

- Uansett antall barn må ikke behovet for oppfølging og informasjon i den første tiden undervurderes. Utfordningene etter fødslene kan være forskjellige fra gang til gang, poengterer Hjälmhult.

Praktisk øvelse, informasjon og støtte like etter fødsel syntes å være minimal og tilfeldig. Mange av mødrene i undersøkelsen manglet informasjon om barseltiden og hva som var normalt angående seg selv og barnet.

Tidlig hjemmebesøk synes imidlertid å minske gapet og øke mødrenes trygghet og kompetanse.

- Tidligere forskning har vist at mødrene er tryggere hjemme i eget miljø. De opplever at helsesøster har mer tid, de får snakke i fred og ro, og de får bedre ammeveiledning, legger Hjälmhult til.

Ammekyndige helsestasjoner

I Bergen kommune har de startet med opplæring i det som kalles “ammekyndig helsestasjon” i flere bydeler. Her skal helsesøster for eksempel ta kontakt med familien innen 48 timer etter hjemkomst.

Resultatet viser at det er økt ammefrekvens i de bydelene som har fått sertifisert ammekyndige helsestasjoner.

- Hjemmebesøk tar mer tid, og det er kanskje litt av grunnen til at det blir nedprioritert noen steder. Men samtidig kan det se ut til at helsestasjoner som gjennomfører tidlig hjemmebesøk får færre henvendelser på døren fordi kvinnene har fått profesjonell informasjon og veiledning hjemme.

Dersom man ikke vet hvor viktig tidlig hjemmebesøk er, blir det kanskje heller ikke en oppgave man prioriterer. Praksisen må derfor være kunnskapsbasert, avslutter Hjälmhult.

Referanse:

Hjälmhult og Økland: Hva barselkvinner er opptatt av den første tiden hjemme med nyfødt, Sykepleien Forskning, 2012 7(3):224-230.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer