Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
– Vi ser at inaktivitet er en av de aller største utfordringene for folkehelsa, også i Norge, sier professor Adnan Kisa.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Vi er ikke så sunne som vi tror
Mens folk lever lenger, blir vi slett ikke friskere. Snarere tvert imot.
Norge har forpliktet seg til FNs og Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent innen 2030.
Nå ønsker Norge å lede EUs planlagte samarbeid om folkehelse, hvor EU legger 75 millioner i potten for en periode på tre år.
Tiltakene skal rettes mot sykdommer som kreft, hjertesykdom, lungesykdom og diabetes. Altså nettopp ikke-smittsomme sykdommer.
Disse kan i stor grad kan forhindres gjennom livsstilsendringer.
– I Norge liker vi å tro at vi er sunne og lever en aktiv livsstil, men det stemmer ikke helt, sier Adnan Kisa.
Han er professor i folkehelse og helsepolitikk ved Høyskolen Kristiania.
I over 20 år har han studert den såkalte sykdomsbyrden over hele verden på oppdrag fra WHO.
Inaktivitet er utbredt over hele verden
Ved å kartlegge menneskers helse, hva vi blir syke av og dør av, bidrar han til å beregne kostnadene for lokalt helsevesen. Slik kan vi være bedre forberedt til å løse utfordringene ved sykdommer.
En del sykdommer og risikofaktorer går igjen i store deler av verden.
– Vi ser at inaktivitet er en av de aller største utfordringene for folkehelsa, også i Norge, sier Kisa.
I en WHO-undersøkelse der Kisa bidro, fant forskerne at levealderen har blitt høyere over hele Norge de siste 30 årene. De så også at forskjellene mellom folks helse i de ulike fylkene har minket.
Selv om det fortsatt er ulikheter, går tallene i riktig retning. Dette er et resultat av et godt utbygd helsetilbud med felles strategier over hele landet.
Vi lever lenger, men er sykere
EU-satsingen på folkehelse er historisk. Og betimelig. For mens folk lever lenger, blir vi slett ikke friskere. Snarere tvert imot.
Professor Kisa sier at forskjellene mellom for eksempel USA og Norge er marginale.
– Selv om mange trener regelmessig, og nordmenn snakker mye helse og kosthold, så ser vi at overvekt, høyt blodtrykk og blodsukkerrelaterte sykdommer som diabetes, fortsatt er på topp også her i landet, sier han.
Det er med andre ord livsstilssykdommer som dominerer. Det er de som i størst grad tar fra oss både leveår og god helse.
Tobakk er en versting
Alkohol- og narkotikabruk har dessuten økt betraktelig. Det utgjør en alvorlig risiko for folks helse.
At tobakksrøyk fortsatt forårsaker 20 prosent av alle dødsfall hos de under 70 år, vil kanskje overraske. Vi fikk jo tobakksloven så tidlig som i 1975, og regelverket har blitt stadig strengere. Dessuten er det færre som røyker nå enn før.
Men tobakk er altså fortsatt en viktig årsak til dårlig helse og tapte leveår i den norske befolkningen.
Det er de over 45 år som røyker mest. Blant de som er yngre, er det snus som gjelder. Og snusbruken har økt.
– Alle typer tobakk er svært skadelig, sier Kisa.
Vi må forebygge framfor å «reparere»
Kisas rapport viser at nettopp folkehelse og forebyggende arbeid blir en svært viktig oppgave fremover.
– Det aller beste for individet og det rimeligste for samfunnet er naturligvis å forhindre at mennesker blir syke. Jo flere friske år hver person får, jo bedre er det for samfunnet, sier han.
Han mener at den aller viktigste faktoren, og den vi enklest kan påvirke selv, er å øke aktivitetsnivået vårt. Vi sitter rett og slett for mye stille. Det gjelder også barn.
– Mennesket er skapt for å være i bevegelse. Så å si alle sykdommene vi dør av i Norge, er knyttet til dårlig kosthold og manglende fysisk aktivitet, sier professoren.
God helse i den norske befolkningen handler med andre ord ikke bare om å ha et godt utbygd helsesystem. Hver enkelt av oss må legge om livsstilen og spise mindre sukker og fett, få i oss mindre alkohol og tobakk, og sørge for å være mer i aktivitet. Det vil kunne gi oss flere sunne leveår.
Forebyggende arbeid er altså nøkkelen – på samfunnsnivå og for hver enkelt av oss.
Norge har ført en aktiv distriktspolitikk for å minske regionale forskjeller i helse. Nettopp derfor kan det, fra et internasjonalt perspektiv, være interessant å se til Norge.
Referanser:
Adnan Kisa: Health Outcomes and Health Spending in the United States and the Nordic Countries. Journal of Applied Business and Economics, 2021. Doi.org/10.33423/jabe.v23i3.4356
Benjamin Clarsen mfl.: Changes in life expectancy and disease burden in Norway, 1990-2019: an analysis of the Global Burden of Disease Study 2019. The Lancet, Public Health, 2022. Doi.org/10.1016/S2468-2667(22)00092-5
Helsedirektoratet: Statistikk og historikk om røyking, snus og e-sigaretter (19.01.2023)
