Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Annette Vogt Flatby er fysioterapeut og doktorgradsstipendiat ved OsloMet. Hun forsker på hvor farlig det er å være benskjør.
Annette Vogt Flatby er fysioterapeut og doktorgradsstipendiat ved OsloMet. Hun forsker på hvor farlig det er å være benskjør.

Dette bør du vite om benskjørhet

Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.

– De fleste vet at benskjørhet er forbundet med økt risiko for benbrudd, men det viser seg at folk med benskjørhet også risikerer å dø tidligere, sier fysioterapeut og doktorgradsstipendiat Annette Vogt Flatby ved OsloMet.

En av tre kvinner og en av fem menn vil oppleve benbrudd på grunn av benskjørhet i løpet av livet. I Norge er vi på verdenstoppen når det gjelder benskjørhet og antall hoftebrudd.

Det å være benskjør innebærer at skjelettet er mindre sterkt enn normalt og tåler mindre før det brekker. Likevel trenger man ikke å være benskjør i alle deler av kroppen.

Mange er benskjøre uten å vite det, siden man ofte oppdager benskjørhet først når man brekker noe. Vi kan gå lenge med små brudd i ryggen uten at det blir oppdaget.

– De mest alvorlige bruddskadene vi ser er hoftebrudd, forklarer Flatby.

Hoftebrudd krever øyeblikkelig innleggelse på sykehus, operasjon og ofte en kortere eller lengre periode på rehabiliteringsopphold. Rehabiliteringen er krevende og kan for mange være smertefull.

– Vær spesielt oppmerksom dersom foreldre og søsken har benskjørhet, råder Annette Vogt Flatby.
– Vær spesielt oppmerksom dersom foreldre og søsken har benskjørhet, råder Annette Vogt Flatby.

– Dessverre kommer ikke alle tilbake til den samme formen som de hadde før. For noen er hoftebruddet dråpen som får begeret til å renne over og gjør at de ikke lenger kan bo hjemme.

Mye bestemmes i ungdommen

Forskeren forklarer at ungdomstiden er den tiden da du legger grunnlaget for din fremtidige benhelse. Hvordan det står til med skjelettet ditt når du er 25-30 år, kan ha mye å si for om du får benskjørhet eller ikke.

Bentettheten går opp gjennom ungdomstiden, og vi kommer til et toppunkt rundt midten av tjueårene. Hvis du får et høyt toppunkt, vil det kunne ta lenger tid før du kommer under den grensen hvor legene sier at du er benskjør.

Det kan være positivt for toppunktet ditt at du har vært fysisk aktiv i oppveksten. Ekstreme mengder trening kan derimot slå negativt ut, spesielt hvis du er undervektig.

Mye bestemmes av genetikk.

– Vær spesielt oppmerksom dersom foreldre og søsken har benskjørhet, råder Annette Vogt Flatby.

Kvinner etter overgangsalder er dessuten mye mer utsatt enn menn. Dette skyldes at produksjonen av østrogen faller, noe som er ugunstig for skjelettet. Menn har også større bein enn kvinner, og derfor måles bentettheten høyere.

Her er hennes råd om hva du kan gjøre for å forebygge og bremse utviklingen av benskjørhet.

1. Unngå et stillesittende liv

Tidligere studier viser at hvis du trener mye kontaktsport i oppveksten, som for eksempel håndball og fotball, får du et høyere toppunkt i bentettheten i tjueårsalderen enn de som er inaktive eller driver med mindre belastende trening, som for eksempel svømming. Svømming er godt for kondisjon og muskelstyrke, men effekten på skjelettet er liten.

Et stillesittende liv med lite fysisk aktivitet bidrar til benskjørhet. Dessuten er det veldig viktig å holde seg i aktivitet hvis du får diagnosen.

2. Ikke bli for tynn eller for tykk

En veldig slank kroppsbygning øker risikoen for benskjørhet. Tynne mennesker har ofte mindre benmasse, sannsynligvis fordi det blir mindre vektbelastning på skjelettet. I tillegg er fett et viktig østrogenlager, slik at kvinner med lite fett har lavere østrogennivåer.

– Det er viktig å være klar over at det likevel ikke er positivt å ha kraftig overvekt. En sunn vekt er å anbefale når vi ser på hele bildet, sier doktorgradsstipendiaten.

3. Spis variert

Få i deg nok kalsium, vitamin D og proteiner. Spiser du sunt og variert, er sjansen stor for at du får i deg det kroppen trenger av næringsstoffer gjennom det du spiser og drikker. Det er ikke noe poeng å spise mer kalsium og vitamin D enn det som er anbefalt.

Sola er forresten den mest effektive kilden til vitamin D. Dette nyter kroppen godt av en tid utover høsten, men i tillegg bør vi få i oss vitamin D gjennom kosten. Mange eldre har derimot et mer mangelfullt kosthold og tilbringer mindre tid i sola på sommeren. Da kan det være aktuelt med kosttilskudd.

4. Røyking gir svakere skjelett

– Trenger du flere grunner for å slutte å røyke, har du en til her. Røyking kan føre til lavere bentetthet og øker faren for brudd, understreker Annette Vogt Flatby.

Det har også mye å si for hvordan brudd tilheles.

5. Skjelettet svekkes av alkoholmisbruk

Overforbruk av alkohol kan, i likhet med røyking, skade benvevet. De som har et alkoholproblem, har ofte lavere bentetthet. Alkoholen øker dessuten risikoen for fall og brudd.

6. Hormonbehandling eller ikke?

Hormonpreparater for kvinner som opplever problemer i forbindelse med overgangsalderen, er omdiskutert. Tilførsel av østrogen – hormonbehandling – kan stoppe overgangsplager og redusere risikoen for å få benskjørhet. Denne beskyttelsen avtar derimot raskt når behandlingen stanser.

Forskning har senere vist at hormonbehandling kan øke risikoen for blant annet brystkreft. Det er derfor viktig å veie fordelene mot ulemper i samråd med fagpersonell.

7. Se på hvilke medikamenter du bruker

Medikamenter og sykdommer som diabetes type 1, kan gi benskjørhet. Langvarig bruk av enkelte medikamenter kan føre til benskjørhet, og derfor bør du være bevisst på hvilke medikamenter du tar. Du skal selvfølgelig ikke slutte å ta nødvendige medisiner for å forebygge benskjørhet, men har du en lang liste, er det lurt å se på den sammen med legen din.

En omfattende cocktail av medisiner kan også føre til svimmelhet og redusert balanse, som igjen øker sjansen for fall og brudd, spesielt hos eldre.

8. Sjekke skjelettet ditt eller ikke?

Det er mye debattert om screening, det vil si måling av benmassen din, skal tilbys til alle. I noen land anbefales screening når man kommer over en viss alder. I Norge måles benmassen ved mistanke og da som regel ved brudd etter fall.

– Har du god grunn til å mistenke at du er benskjør, bør du først og fremst ta dette opp med fastlegen din, råder doktorgradsstipendiaten.

9. Ta brudd på alvor

Hvis du opplever et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos benfriske, er det viktig å ta det på alvor.

– Det er det tydeligste tegnet du kan få på at du er benskjør, slår Annette Vogt Flatby fast, og tilføyer:

– Heldigvis finnes det flere medisiner som hjelper til å styrke skjelettet, dersom det skulle vise seg å være skjørere enn normalt.

Referanser:

J.A. Kanis mfl.: European guidance for the diagnosis and management of osteoporosis in postmenopausal women. Osteoporosis International, 2018. Doi.org/10.1007/s00198-018-4704-5

Alejandro Gómez Bruton mfl.: Swimming and peak bone mineral density: a systematic review and meta-analysis. Journal of sports sciences, 2018. Sammendrag. DOI: 10.1080/02640414.2017.1307440

Adam S. Tenforde og Michael Fredericson: Influence of sports participation on bone health in the young athlete: a review of the literature. PM&R, 2011. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.pmrj.2011.05.019

L Warming mfl.: Changes in bone mineral density with age in men and women: a longitudinal study. Osteoporosis International, 2002. Sammendrag. DOI: 10.1007/s001980200001

Saken er oppdatert kl. 10.30, 16.10.20

Powered by Labrador CMS