Framtidas helsevesen er elektronisk

Intelligente pilleesker og elektroniske pasientjournaler kan hjelpe helsevesenet ut av bemanningskrise, mener Tromsø-forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Eldrebølgen gjør at Norge om få år vil få et enormt underskudd av helsepersonell. Telemedisinsk teknologi som medisinske sensorer, intelligente pillebokser og elektroniske pasientjournaler kan være en mulig løsning, mener Gunnar Hartvigsen som er professor i informatikk ved Universitetet i Tromsø (UiTø).

"Professor Gunnar Hartvigsen mener telemedisinsk teknologi kan løse framtidas bemanningskrise i helsevesenet."
"Professor Gunnar Hartvigsen mener telemedisinsk teknologi kan løse framtidas bemanningskrise i helsevesenet."

- Prognoser viser at Norge vil trenge mer enn 100 000 nye helsearbeidere i løpet av de ti neste årene. I samme periode utdanner vi bare 20 000. I tillegg vet vi at kun hver fjerde helsearbeider blir i omsorgsyrket. Det gjør det utenkelig at vi kan klare å dekke bemanningsbehovet som oppstår når eldrebølgen slår inn for fullt, sier Gunnar Hartvigsen.

- Underdekningen kan kun løses gjennom å utvikle ny informasjonsteknologi, fastslår Hartvigsen.

Intelligente pillebokser

I samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge forsker Hartvigsen på medisinsk informatikk. Gjennom en håndfull prosjekter jobber forskerne med å utvikle telemedisinske løsninger for å bedre eldreomsorgen.

"Mary Larsen var testperson for den elektroniske pilleboksen som var den første i sitt slag i Europa."
"Mary Larsen var testperson for den elektroniske pilleboksen som var den første i sitt slag i Europa."

Intelligente pilleesker er et av pilotprosjektene som har vært testet i Tromsø. Den elektroniske pilleesken hjelper hjemmeværende eldre å holde styr på medisinen. Pilleesken frigjør riktig dose, sier fra når medisinen skal tas, og slår alarm hvis pasienten ikke tar medisinen, forklarer Hartvigsen.

Systemet er informatikk i praksis: den elektroniske pilleboksen kommuniserer med pasientens elektroniske journal i en egen database på Internett.

- Datamaskinen inne i pilleboksen sender og lagrer informasjon om pasientens medisinuttak. Via daglige telefonoppringninger sendes denne informasjonen til pasientdatabasen. Så kan medisinsk personell lese informasjonen der de måtte befinne seg og eventuelt justere doseringa, forklarer Hartvigsen.

Koster ti milliarder

Med et slikt distribuert datasystem slipper pasientene, som ofte er eldre mennesker, å flytte hjemmefra bare fordi de har problemer med å holde orden på medisinene. Samfunnsøkonomisk er det også mye å hente, forteller informatikkprofessoren.

- Manglende kontroll på medisinering medfører utgifter på ti milliarder kroner hvert eneste år bare i Norge. Over 70 000 innleggelser skyldes feilaktig medisinering. 12 milliarder kroner brukes årlig på medisiner og åtte av dem er betalt av staten, men nesten ingenting blir brukt på å kontrollere bruken, sier Hartvigsen.

Det var i prosjektet «Det gode rommet» at pilleboksen ble til. Prosjektet hadde som formål å få til et komplett helsetilbud for eldre hjemme hos seg selv, men ble lagt på is i fjor da Sosialdepartementet avslo søknaden om støtte.

- Dette kan bli en politisk bumerang for departementet. De problemstillingene vi tar opp, burde vært på dagsorden for lenge siden. I stedet måtte vi redusere aktiviteten, sier Hartvigsen.

Elektroniske pasientjournaler

Arbeidet med elektroniske pasientjournaler har imidlertid ikke blitt redusert. Her er forskermiljøet med i et «network of excellence» innen EU-systemet. Til høsten får UiTø svar fra Norges forskningsråd om det får støtte til et nasjonalt senter for pasientjournalsystemer.

- Poenget er at helsearbeiderne hele tida skal ha tilgang til pasientens journal, for eksempel gjennom et trådløst nettverk og Internett. Journalen oppdateres automatisk med pasientens medisinering gjennom den elektroniske pilleboksen. Andre opplysninger legges inn kontinuerlig. Ved siden av fordelen av alltid å ha journalen tilgjengelig, sparer helsearbeiderne bortimot en time i journalskriving. En time som de heller kan bruke hos pasientene.

Hartvigsen sier videre at dette allerede er prøvd ut i Alta kommune med stor suksess.

Teknologien åpner også for flere muligheter innenfor hjemmesykepleien. Sensorer kan påvise at demente pasienter oppholder seg i hjemmene. Også kroppsbårne sensorer, for eksempel en helseklokke, kan kontinuerlig sende informasjon om hjerterytme, fuktighet i hud og kroppstemperatur til en lokal mottaker.

Skaper klasseskille

Problemet er at slike løsninger koster penger og hittil har politikerne vært lite villige til å diskutere det.

- Det er et uttalt mål å redusere antall liggedøgn for pasientene på sykehusene. Sykehusene vil at pasientene skal oppholde seg hjemme i størst mulig grad. Slik overlates ansvaret til enten personene selv eller kommunene. Det er et behov for å definere klart hva som er et offentlig ansvar og hva som bør overlates til privatpersoner, sier Hartvigsen.

- Det finnes mange velstående eldre som er betalingsdyktige og som ønsker å utruste boligen med avansert utstyr. Det kan bety at vi står overfor et betydelig klasseskille innen helsesektoren i framtida, sier Hartvigsen.

Powered by Labrador CMS