Når myndighetene vil ha folk til å velge sunt og oppbyggelig, bruker de gjerne atferdsregulerende tiltak som kalles nudges. Det er nøye uttenkte endringer i den informasjonen innbyggerne får eller i den arkitekturen som omgir dem.
Under koronapandemien har myndighetene i Danmark for eksempel gitt ut en håndbok til skoler og arbeidsplasser om hvordan de kan påvirke elever og ansatte til å endre atferd for å unngå smitte.
Det er også brukt for å få folk til å spare strøm.
Nudging er hot. Men hvor godt virker disse teknikkene?
Det forsøker en gruppe sveitsiske forskere å gi et svar på i en ny studie der de har analysert over 200 vitenskapelige forsøk av en rekke ulike nudges.
Hva er nudging?
Nudging bygger på atferdsforskning som viser at mennesket ofte handler irrasjonelt: Valg og atferd blir hele tiden påvirket av alt mulig, for eksempel arkitekturen som omgir oss.
I motsetning til opplysningskampanjer som henvender seg til fornuften vår, er ideen bak nudges at vi kan dultes til å endre atferd uten at vi tenker over det hvis det blir gjort endringer i omgivelsene våre.
Begrepet «Nudging» ble første gang introdusert i boken «Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness» skrevet av forskerne Richard Thaler og Cass R. Sunstein.
Noen virker bedre enn andre
Forskerne regner seg fram til at nudges i gjennomsnitt har det de kaller en liten til moderat effekt målt til 0,45 Cohens d-skala.
Det er en skala som går fra 0–1 og brukes til å beregne effekter i vitenskapelige forsøk. Jo nærmere 1, desto høyere er effekten.
Noen nudging-metoder virker imidlertid bedre eller dårligere enn gjennomsnittet, konkluderer forskerne:
- Metoder der man endrer for eksempel rekkefølgen eller synligheten av de valgmulighetene folk blir presentert for, virker best.
- Påminnelser, for eksempel om å møte opp til legen eller på trening, eller der de forplikter seg gjennom kontrakter, virker derimot ikke spesielt godt, ifølge studien. De har i gjennomsnitt en effekt på 0,3.
- Det er størst effekt av intervensjoner som har å gjøre med matvarer. Her er effekten 2,5 ganger høyere enn valg på andre områder, for eksempel innen finans eller miljø.
Endringer av standardinnstillinger virker best
Det som virker best, er ifølge den nye studien å endre standardinnstillinger.
Det betyr at man endrer som blir valgt med mindre folk aktivt velger at annet.
Et eksempel: I et dansk forsøk publisert i tidsskriftet Journal of Public Health, undersøkte forskere om de kunne få flere deltakere på konferanser til å velge en kjøttfri lunsjmeny ved å endre standardinnstilling.
Vanligvis er en lunsjmeny med kjøtt standarden: Hvis man ikke aktivt krysser av at man er vegetarianer, får man kjøtt.
I forsøket endret forskerne standardinnstillingen slik at deltakerne aktivt måtte velge kjøtt aktivt. Da falt antallet kjøttspisere fra 84 prosent til 13 prosent.
I gjennomsnitt har slike tiltak en effekt på 0,62.
– Det kan ikke brukes
Atferdsforsker Pelle Guldborg Hansen sto bak forsøket som viste at konferansedeltakere godtar en kjøttfri meny.
Selv om de sveitsiske forskerne kommer fram at nettopp den typen tiltak virker best, har ikke den danske forskeren mye til overs for metaanalysen som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.
– Man kan ikke bruke den til noe som helst, for det er helt feil spørsmål forskerne stiller, sier Hansen, som er førsteamanuensis ved Roskilde Universitet.
Andre forskere er også kritiske:
«Denne metaanalysen nærmer seg det platonske idealet om junkvitenskap», skriver Andrew Gelman, som er professor i statistikk og politisk vitenskap ved Columbia University i USA i et blogginnlegg.
Ifølge Pelle Guldborg Hansen er det blant kollegene hans en utbredt oppfatning av at studien aldri burde ha blitt publisert.
– Akkurat nå synes de fleste at det er pinlig at den er publisert i PNAS, sier han.
Et verdifullt bidrag
Vi vender tilbake til Pelle Guldborg Hansens kritikk. Først skal vi til en mer positiv vurdering av studien.
Professor Bent Egberg Mikkelsen, som blant annet forsker på intervensjoner som fremmer valg av sunne og bærekraftige matvarer, mener analysen er nødvendig for å få overblikk over all forskningen som har blitt produsert på området i det siste tiåret.
– Det er absolutt et verdifullt bidrag. Studien er systematisk og stram i designet, mener Mikkelsen, som er professor ved Københavns Universitet.
– Forskerne beskriver metoden og utredningene, så alle kan gå inn og se på det og bygge videre på det. Det er veldig bra, legger han til.
Studien rydder opp
Begrepet nudging, som betegner teknikker som er basert på innsikter fra atferdsøkonomi samt kognitiv psykologi og sosialpsykologi, dukket opp i den vitenskapelige litteraturen rundt 2008.
Senere er det utkommet mange forsøk i vitenskapelige tidsskrifter.
Derfor trengs systematiske metoder for å analysere alle forsøkene, påpeker Mikkelsen.
I den nye analysen har forskerne etablert kriterier for hvordan et nudging-forsøk skal være bygget opp for å gi pålitelig kunnskap om effekten.
De har for eksempel bare inkludert randomiserte forsøk. Det er forsøk der deltakerne har blitt tilfeldig delt inn i to grupper som enten har blitt utsatt for det som skal testes, eller et uvirksomt tiltak (placebo).
Randomiserte forsøk regnes av mange for å være den beste vitenskapelige metoden til å måle en effekt.
Over 200 randomiserte forsøk med om lag 450 effektmål og 2,5 millioner deltakere er inkludert i metaanalysen.
Kvalitativ forskning er også viktig
Randomiserte forsøk er kvantitativ forskning der man måler en effekt ved hjelp av statistiske metoder.
I kvalitativ forskning, for eksempel fokusgruppeintervjuer og observasjoner, måler man ikke effekter, men utforsker for eksempel folks erfaringer og opplevelser.
– Man pleier å si at kvantitativt design som randomiserte forsøk (RCT) egner seg til å måle om et fenomen er utbredt eller om en intervensjon virker, sier Bent Egberg Mikkelsen.
– Kvalitative tilnærminger som casestudier, intervjuer og observasjoner egner seg derimot til å forstå hvorfor eller hvorfor ikke noe virker. Begge tilnærminger er viktige, legger han til.
Pelle Guldborg Hansen mener at RCT ikke nødvendigvis er den beste metoden til å måle effekten av nudging:
– Selv om det er gullstandarden, så kan mange tiltak bare implementeres i eksperimenter som ikke tillater randomisering, sier han.
Spørsmålet gir ingen mening
Men Pelle Guldborg Hansen mener det ikke gir mening å sammenligne randomiserte forsøk med helt ulike nudges for å finne en gjennomsnittlig effekt.
– Det er som å spørre om medisiner virker på sykdom, sier han.
– De spørsmålene gir jo ingen mening, for det er avhengig av hvilke medisiner man bruker til å kurere hvilke sykdommer. På samme måte må man skille mellom hvilke nudges som er egnet til hva. Man kan ikke bare sause dem sammen.
Påminnelser virker på hukommelsen
De sveitsiske forskerne kommer for eksempel fram til at påminnelser – for eksempel per SMS, e-post eller brev – gir lav effekt.
Men ifølge Pelle Guldborg Hansen, som selv har gjennomført mange forsøk, er det misvisende: Påminnelser egner seg til atferdsproblemer som har å gjøre med hukommelse og oppmerksomhet, sier han.
– En påminnelse, særlig en telefon, virker hvis man vil ha folk til å huske å dukke opp til avtaler, for eksempel hos legen. Men det virker ikke så godt hvis man vil ha folk til å spise mer grønt, sier han.
Hvordan virker nudges på atferdsproblemer?
Den sveitsiske analysen blir misvisende fordi forskerne har regnet seg fram til hvor godt tiltag virker på brede områder for eksempel matvarer, penger og miljø.
Men analysen ville gi mer mening med andre kategorier, mener den danske forskeren:
– De burde ha sett på hvor godt de ulike typene tiltak virker på ulike atferdsproblemer, sier Hansen.
Atferdsforskere arbeider med fire kategorier av atferd som kan påvirkes, forklarer han: Oppmerksomhet, overbevisninger, valg og viljestyrke.
På engelsk betegnes de fire typene atferd som ABCD-hjulet for «Attention», «Belief-formation», «Choice» og «Determination».
Om noe virker eller ikke, er avhengig av om det er tilpasset det av de fire atferdsproblemene man vil løse, forklarer Hansen.
– Men det fanger ikke de sveitsiske forskerne opp fordi de ikke ser på de riktige kategoriene. Kategoriene de bruker, er irrelevante.
– Det vil ta tid
Bent Egberg Mikkelsen er til dels enig med Pelle Guldborg Hansen.
– Det er viktig å vurdere hvilke atferdspsykologiske mekanismer man vil påvirke, og hvilken kontekst der skjer i. Her har forskerne puttet alt i samme kategori, sier han.
Han mener likevel at analysen er en god start.
– Man treffer ikke blink i første hogg, men de har jobbet mye med å lage en metode, sier Mikkelsen.
– Det er i hvert fall et forsøk. Så kan det være at det blir videreutviklet, og det er en helt naturlig del av den vitenskapelige prosessen. Med tiden nærmer man seg vanligvis en vitenskapelig konsensus om hvilke kategorier og metoder som gir mening.
Referanse:
Stephanie Mertens mfl.: The effectiveness of nudging: A meta-analysis of choice architecture interventions across behavioral domains. PNAS, 2022. DOI: 10.1073/pnas.2107346118
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
