Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Klesindustrien bruker i dag et eget måleverktøy. Det gir syntetiske klær av resirkulert polyester lavere miljøavtrykk enn klær av naturmaterialer.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Vi elsker ull, men kjøper syntetisk
– Det er et misforhold mellom industrien og folks oppfatning av hva som er bærekraftig, sier forsker.
Vi er opplært til å bruke det innerst mot huden, og det
holder oss varme selv når det blir fuktig. Ut på tur er dette materialet
selvsagt.
Vi snakker så klart om ull. Over 70 prosent av oss har ull
som favorittekstil til klær. Det viser en ny undersøkelse blant norske forbrukere.
Tett etter kommer bomull. Deretter følger andre naturmaterialer
som lin og silke. Akryl var minst likt av alle tekstilene.
Ull er typisk norsk
– Veldig få foretrekker de syntetiske tekstilene. Det er litt
overraskende sett i lys av at det selges resirkulert polyester i nesten alle
klesbutikker, sier Anna Schytte Sigaard.
Hun er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet og står bak studien
sammen med kollega Kirsi Laitala.
Ullundertøy er så lett tilgjengelig i Norge at det kan
kjøpes i matbutikken. Dette er litt spesielt med Norge. Forskerne tror ikke
de ville fått samme svar i våre naboland.
– Ullundertøy er typisk norsk. Det ville ikke blitt samme
resultat i Finland, sier finske Laitala.
– Eller i Danmark, påpeker danske Sigaard.
Holdninger til miljø påvirker forbruket
Forskerne har fulgt nordmenns miljøholdninger over tid. I denne studien har de undersøkt om miljøholdninger påvirker hva vi mener
om klær og fiber.
– Det er viktig å få kunnskap om hva forbrukere foretrekker
for å få til bedre politikk for et mer bærekraftig klesforbruk, sier Sigaard.
Gjennom tidligere studier av miljøholdninger har de identifisert ulike grunnsyn: teknologioptimisme og vekt på forbrukeransvar,
altså være villig til å redusere forbruket. Forskerne la merke til at grunnsyn
også påvirket meninger om forbruk av tekstiler.
Teknologioptimisme og god miljøsamvittighet
Det ene grunnsynet kjennetegnes av teknologioptimisme og
tanker om grønn vekst og sirkulærøkonomi. Dette kan handle om innovasjon for å
kunne opprettholde dagens vaner.
For eksempel ved å finne opp bærekraftige
fibre eller metoder for resirkulering. Det kan også være ved å putte inn filter i
vaskemaskinen for å hindre utslipp av mikroplast.
– Med en teknologioptimistisk holdning vil en med god
miljøsamvittighet kunne kjøpe enda mer klær hvis de bare har riktig fiber, sier
Sigaard.
Øko-fokus og forbrukernes ansvar
Annonse
Det andre grunnsynet legger mer vekt på hensyn til hele
økosystemet, også dyr og natur. Forbrukerne vekter dette likt med det som er bra for
mennesker.
Folk med dette grunnsynet ønsker å fase ut syntetiske produkter. De støtter naturlig og lokal produksjon.
Videre ønsker de lavere produksjon og
nedskalering av forbruk. De legger også vekt på det ansvaret vi som forbrukere har.
Vi kjøper det vi har råd til
Flere kvinner enn menn er opptatt av naturmaterialer. Kvinner er også mer opptatt av tekstiler i det hele tatt. Det er også flere
eldre enn yngre, og det øker med alder.
– Vi finner dessuten at det er flere blant de med høyere
utdanning og høyere inntekt som foretrekker naturmaterialer. Det er enkelt å
foretrekke ting man har råd til, sier Sigaard.
Hun viser til at klær i
naturmaterialer, som ull, silke og lin, ofte er dyrere enn syntetiske klær.
– De som skårer høyt på teknologioptimisme, tenker også bedre
om de syntetiske tekstilene, selv om dette ikke er et veldig tydelig funn,
legger Laitala til.
Det mest bærekraftige er lavere produksjon
– Det er fullt mulig å være litt begge deler eller ingen av
dem. Problemet er at når forbrukeren tror at fibrene er bærekraftige, er det
mindre vilje til å redusere klesforbruket, sier Sigaard.
Tekstiler topp 10
1. ull
2. bomull
3. alpakka-ull
4. økologisk bomull
5. lin
6. silke
7. bambus-viskose
8. viskose
9. polyester/resirkulert polyester
10. akryl
Hun forklarer videre at det virkelige problemet er mengden som blir produsert.
– Hvis vi legger all vekt på teknologiske løsninger, kan det motarbeide det som faktisk
monner. Kanskje vi glemmer at det mest bærekraftige er lavere produksjon, sier hun.
Annonse
Vi har lite kunnskap om tekstiler
Forbrukerne selv mener de har for lite kunnskap om tekstiler
til å ta informerte valg, viser studien. Mange har svart «vet ikke» og «ingen
mening».
Viskose er for eksempel vanskelig å plassere for mange. Er
det et naturmateriale eller er det syntetisk?
Mange ser ikke på fibermerking i det hele tatt, og mange tar
en vurdering av prisen.
Det er en risikovurdering å kjøpe et dyrere plagg i 100
prosent ull. Det kan jo bli ødelagt i bruk like fort som et billigere, men
tapet blir større.
Foretrekker naturlig, men kjøper syntetisk
Forbrukere har heller ingen lett jobb i møte med
klesbutikkenes markedsføring. Klesindustrien strør om seg om uttrykk som
«bærekraftig» «grønt» og «conscious». Gjerne på varer laget av resirkulert
polyester.
Dette forvirrer folk, tror forskerne.
Klesindustrien bruker nemlig i
dag et eget måleverktøy. Det gir syntetiske klær av resirkulert polyester
lavere miljøavtrykk enn klær av naturmaterialer.
– Det blir produsert klart mest syntetiske klær. Det er
dette som er tilgjengelig i butikkene. Det har blitt vanskeligere å finne klær
i 100 prosent naturmaterialer, sier Sigaard.
Vanskelige valg i butikken
Undersøkelsen viser at forbrukerne har tydelige preferanser,
men de blir ikke møtt i butikken.
Annonse
– Folk er ute etter plagg av naturmaterialer, men finner noe
annet som produsentene har merket som bærekraftig. Det blir et vanskelig valg
for mange.
– Det er et misforhold mellom industrien og folks oppfatning
av hva som er bærekraftig, sier Sigaard.
Uansett viser studier at det er reduksjon i produksjon og
forbruk som skal til for å redusere klesindustriens miljøpåvirkninger.
Forskernes råd til oss forbrukere er klare:
– Kjøp klær du kan bruke over tid, og som passer både til
din egen smak, kropp og anledninger de skal brukes i.
T. Tangeland og G. Vittersø: Endringer i miljøholdninger
blant forbrukerne - implikasjoner for det grønne samfunnsskiftet. Kapittel i rapporten Forbrukstrender 2016.
Oslo: SIFO.