– Vårt forbruk av klær har gått langt over et anstendig nivå.

– Dagens klesproduksjon foregår globalt. Noen få firmaer i verden dominerer denne industrien og produserer altfor mange klær, mye mer enn det faktiske behovet.

Ingun Grimstad Klepp er seniorforsker på klær og klesforbruk hos Forbruksforskningsinstituttet SIFO på universitetet OsloMet og har klare synspunkter på hva som er problemet med dagens klesindustri.

Men synspunktene hennes deles ikke av alle og aller minst av klesindustrien selv.

Framvisning av miljøbevissthet

Copenhagen Fashion Summit er antakelig verdens aller største framvisning av klesindustriens økte miljøbevissthet.

Her møtes de viktigste folkene i den globale klesindustrien med utvalgte forskere, for å diskutere bærekraft og sosialt ansvar.

Under årets arrangement ble det presentert flere nye materialer. Global Change-prisen som deles ut av klesgiganten H&M, gikk til utviklerne bak Dimpora, en mer miljøvennlig variant av Gore-Tex.

En annen nyhet var stoffet Piñatex, laget av ananasblader og med utseende som lær, som skal brukes i H&M sin Conscious Collection.

Hva kan andre klesforskere ha imot dette?

Bygger bærekraftimage

Arrangementet Copenhagen Fashion Summit kritiseres spesielt av SIFO-forskerne og andre for forsøkene på å grønnvaske en svært skitten bransje.

– Problemet er ikke at vi kjøper og forbruker klær, det må vi jo gjøre. Det store problemet er overforbruket vårt av klær. At vi kjøper altfor mye klær, sier Ingun Grimstad Klepp.

SIFO-forskeren er også sterkt kritisk til at andre klesforskere bygger opp og støtter forsøkene til selskaper som H&M, ASOS og Bestseller med å skape et positivt inntrykk av seg selv som bærekraftige.

– Store klesselskaper har hele tiden mange kloke hoder i sving for å dytte på oss enda mer klær. Fast Fashion, er et viktige virkemiddel. Det handler om å få oss til å føle at vi hele tiden har behov for noe nytt.

Skaper et behov for noe nytt

Har du vært innom butikker som Zara, H&M, Gina Tricot eller KappAhl, så har du opplevd Fast Fashion.

Fast Fashion er konstante klesnyheter, mye lav kvalitet på stoff, ofte lave priser – og en svært rask omsetningshastighet. Mye av produksjonen handler også om å kopiere det siste fra moteshow og influensere verden rundt.

Kleskjedene har klart å presse tiden fra plagget er på tegnebordet og til det når butikken helt ned til to uker, og produktene selges og sendes over hele verden.

Dessverre havner enorme mengder Fast Fashion-plagg raskt i kleskonteinere og søppelkasser. Om lag seks prosent av alt søppel i en by som New York er nå klær.

Ifølge Elizabeth L. Cline, forfatter av boken «Overdressed: The Shockingly High Cost of Cheap Fashion» fra 2012 kjøper amerikanere fem ganger så mye klær som de gjorde i 1980.

Miljøkostnadene ved å produsere alle disse klærne er enorme. Det handler om klimagassutslipp, sprøytemidler, kjemikalieutslipp og høyt vannforbruk.

Løser gjenbruk problemet?

Bukser, bluser, skjorter, jakker, drakter og dresser puttes i bæreposer og kastes i konteinerne til UFF, Fretex eller det lokale idrettslaget. Slik blir klærne gjenbrukt av andre. Eller fibrene i stoffet blir resirkulert.

Det er iallfall den historien vi blir fortalt når vi leverer inn klærne.

Men SIFO-forskeren og kollegene hennes er også kritiske til fokuset på gjenbruk og resirkulering av klær. Klesprodusentenes støtte til slike tiltak mener hun handler mest om å få klær ut av folks klesskap, slik at de kan fylles opp med nye klær.

– Miljønytten ved å gjenbruke klær eller resirkulere fibrene i klær er som en dråpe i havet sammenlignet med miljøkostnadene som oppstår når det hele tiden produseres altfor mange nye klær, hevder Klepp.

I tillegg utgjør klesfibrene bare en liten del av selve miljøbelastningen fra klær og da blir det misvisende å basere et bærekraftig plagg kun på resirkulerte fibre.

Nylig kritiserte Forbrukertilsynet kleskjeden H&M for en påstand om at resirkulerte fibre gjør de nye klærne deres bærekraftige.

Lite hjelp i resirkulering

Problemene med å skulle resirkulere klær er at de svært sjelden er laget av bare en type fiber. Klær kan også inneholde mye som ikke er fibre. Klær har dessuten ofte glidelåser, knapper, nagler og pynt i alle mulige materialer og de inneholder miljøgifter som ikke er merket.

Derfor resirkuleres klær ofte gjennom å klippe eller rive dem fra hverandre manuelt, for deretter å bruke dem til lite verdifulle produkter som isolasjon i husvegger.

I denne artikkelen hos det danske tidsskriftet Mandag Morgen kan du lese at antakelig blir så lite som 10 – 15 prosent av fibrene i resirkulerte tekstiler i virkeligheten brukt på nytt.

– Den såkalte resirkuleringen vi holder på med og som klesindustrien oppfordrer oss til, er bare et symptom på problemet med overforbruk, sier Klepp.

Tenke helt nytt

Mange klesforskere jobber innenfor en ramme som ikke krever drastiske endringer hos klesindustrien. De gjør seg til talsmenn for industrien og deres måte å tenke miljø og bærekraft. Sånn bidrar de til grønnvaskingen, mener Klepp.

Hun tilhører en gruppe forskere som foreslår at vi nå tenker helt nytt.

– Vi forskere kan ikke lenger fortsette å tulle med småting som knapt bidrar til noe som helst. Vi kan ikke nøye oss med at klesindustrien blir 2–3 prosent bedre på miljø, når den globale forbruksveksten samtidig er fryktelig høy og raskt spiser opp disse forbedringene.

– Husk at vi blir stadig flere rike mennesker på jorda. Når flere begynner å forbruke like mye som vi gjør i Norge, så får vi et kjempeproblem. Da rammes alt fra klima til artsmangfold enda mer.

Lite debatt i Norge

SIFO-forskeren synes forresten det er påfallende hvor lite debatt det er om klesforbruk i Norge.

– Mye handler nok om at vi mangler kunnskapsmiljøer på dette området.

– Sammenlign for eksempel med mat og matproduksjonens påvirkning på miljøet. Den har vi mye kunnskap om og diskuterer flittig. Det forskes mye på mat i Norge, det nedsettes statlige utvalg, myndighetene har fått mye kompetanse, og vi har fått flere merkeordninger som skal veilede forbrukerne. Dermed er det blitt mange som kan mye om mat i Norge.

– På området klær vet vi langt mindre.

– Når vi mangler kunnskap, overlater vi veldig mye til industrien selv. Da er det den som blir kunnskapsleverandøren vår. Etter min oppfatning står det spesielt dårlig til i Norge på området klær, sukker Klepp.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

Det enkle livet i luksus

Penger motiverer ikke til bedre kildesortering

Miljøverstinger på fritida