Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– Den økende opptattheten av lokalprodusert norsk mat handler også om å støtte norske arbeidsplasser, levedyktige bygder og lokalsamfunn, forklarer Annechen Bahr Bugge.(Foto: Kzenon / Shutterstock / NTB scanpix)
– Pandemien har fått oss til å tenke annerledes rundt mat
Koronapandemien har endret våre holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har økt.
– Jeg tror at pandemien får oss nordmenn til å tenke annerledes rundt mat, og at vi ikke kan ta for gitt at forsyningslinjene fra verden rundt alltid er åpne. Det samme gjelder importert arbeidskraft og stengte grenser, og bøndene som er bekymret for om de faktisk får avlingene i hus, sier Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.
– Ikke minst bør statusen til ansatte i matvareindustrien øke. Fra dyrene via bonden, til lagerarbeidere, fabrikkansatte og butikkansatte. Tenk for eksempel på de som sto i bresjen i butikkene under panikkdagene i mars og april i fjor, da vi ikke ante hvor farlig dette var.
Bør spise mer lokalprodusert mat
Sammen med forsker Alexander Schjøll på OsloMet står hun bak en ny undersøkelse om forbrukernes betraktninger og betenkeligheter omkring mat, miljø og etikk.
82 prosent i undersøkelsen svarte at de er helt eller delvis enige i at vi bør spise mer lokalprodusert mat.
Her er kvinner mer klare for å endre på spisevanene enn menn. 86 prosent kvinner er positive sammenlignet med 77 prosent menn.
– Korona har ikke ført til sult hos oss, men jeg tror de første opprivende dagene satte en støkk i oss, sier Annechen Bahr Bugge.(Foto: Eivind Røhne)
Like viktig for de yngre
Tidligere undersøkelser har vist at interessen for norsk mat og lokalmat har vært langt høyere blant de eldre enn de yngre, men nå har dette også økt hos de unge.
I denne undersøkelsen er det faktisk ingen forskjell mellom de yngre og eldre når det gjelder utsagnet om at vi bør spise mer lokalprodusert mat.
– Dette har blitt like viktig for de yngre som de eldre, understreker Bugge.
Nesten alle er altså enige om at Norge i større grad bør basere matproduksjonen på egne ressurser – ikke langreist, importert mat.
Stoler mest på norsk mat
– Den økende opptattheten av lokalprodusert norsk mat handler også om å støtte norske arbeidsplasser, levedyktige bygder og lokalsamfunn, forklarer Bugge.
Stadig flere setter spørsmålstegn ved langreist, importert mat. Både med tanke på bærekraft og beredskap mener forbrukerne at hvert land i stor grad bør basere seg på egne ressurser.
Forskeren minner om at dette er helt i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs strategi for å endre det europeiske matsystemet i en mer bærekraftig retning.
– Det lover bra at nordmenn generelt har høy tillit til kvaliteten på norske matvarer, kommenterer hun.
For forbrukerne handler det både om god dyrevelferd og mindre bruk av medisiner og sprøytemidler.
Regner med varige endringer
Annonse
Annechen Bahr Bugge tror vi kommer til å se varige endringer i matvanene etter koronapandemien. Da tenker hun ikke på spisevanene våre, men en økt bevissthet rundt beredskap og bærekraft.
– Jeg vil nesten si at min generasjon har vært litt «fredsskadet». Vi har de siste tiårene levd i en overflod som mennesker de fleste steder i verden og nordmenn i tidligere tider knapt har kunnet forestille seg, sier hun.
Den økte rikdommen har gitt oss en matsikkerhet og en mulighet til å ha et spisemønster de færreste hadde tilgang til eller råd til tidligere.
– Som jeg sier i noen foredrag: Jeg aner ikke hva sult er. Jeg har aldri erfart å være usikker på om jeg får mat på bordet. Korona førte jo ikke til dette, men jeg tror de første opprivende dagene satte en støkk i oss.
– Hamstringen tok raskt slutt, men forhåpentligvis har det ført til noen endringer, at vi vil tenke litt annerledes om mat. Litt mer som tidligere tiders generasjoner, med ærbødighet og takknemlighet.
– Vi har lenge foretrukket norsk mat, men i koronatiden har interessen for lokalprodusert mat fått et ytterligere oppsving. Men jeg er overrasket over at tallene er så høye, sier Bugge.
Tall fra undersøkelsen
73 prosent mener vi bør øke eller opprettholde produksjonen av kjøtt for å for å opprettholde leveringssikkerhet, selvforsyning og beredskap.
Enda flere, 83 prosent, sier dette om melk og meieriprodukter.
87 prosent foretrekker norskprodusert fisk, sjømat, kjøtt og meieri. Det var bare tre prosent som svarte «nei». Ti prosent svarte «vet ikke».
80 prosent oppgir at grunnen til at de foretrekker norsk mat, er at de ønsker å støtte norske arbeidsplasser.
Referanser:
Annechen Bahr Bugge og Alexander Schjøll: Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til forbruk av fisk, kjøtt og meieri – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter? Under arbeid.
Annechen Bahr Bugge: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere, Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Cappelen Damm, 2019. (Sammendrag)
