Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Nyvinninger innen emballasje- og kjøleskapsdesign har gjort produktene enda bedre, men det er fortsatt en vei å gå.
Nyvinninger innen emballasje- og kjøleskapsdesign har gjort produktene enda bedre, men det er fortsatt en vei å gå.

Kan boliger uten kjøkken løse problemene med matsvinn?

Mange tusen tonn mat går i søpla hvert år og vi forbrukere står for omtrent halvparten. Ligger løsningen i bedre design av produkter og tjenester, eller må vi gå mer drastisk til verks?

Publisert

Matsvinn er en skikkelig floke for bærekraften. Det gir store CO2-utslipp, og belaster natur og miljø unødvendig. Hvorfor går spiselig mat i søpla?

– Ofte ligger det faktisk gode intensjoner bak, som dessverre fører til et dårlig resultat, sier forsker Marie Hebrok ved SIFO på OsloMet.

– Idealer knyttet til omsorg, helse og mat som nytelse og hobby, fører til at vi kjøper for mye, spesielt frukt og grønt, at vi kaster mat vi er usikre på og at vi eksperimenterer med nye matvarer. Ofte får vi ikke brukt opp restene eller kanskje maten ikke faller i smak likevel, sier Hebrok.

Gjennom arbeidet med doktorgraden i industriell design har hun studert årsaker til matkasting i husholdningene. Hun har sett på hvordan produkter og infrastruktur som emballasje, kjøleskap, kjøkken og butikker påvirker hvor mye vi kaster.

Videre har hun studert hvordan nye mattjenester, som matkasser og netthandel kan påvirke matforbruket og kastingen.

Ukeshandling kan føre til mer matsvinn

I Norge er det vanlig å spise hovedmåltidet, middagen, hjemme. Dette fører at vi kjøper mye mat av gangen med kort holdbarhet.

– Rådet om å handle for en uke av gangen og planlegge ukesmenyer for å unngå matsvinn og spare penger, gjør at mange får et lager av ferske matvarer, som blir sårbart for uforutsette endringer i planene, sier hun.

Hebroks forskning har vist at storhandling rett og slett kan føre til at vi kaster mer mat. Dette kan du lese mer om i artikkelen: Storinnkjøp en gang i uka gir mer matsvinn.

– Vibør vi tenke nytt rundt når og hvor vi spiser, hvordan og hvor mat blir lagret, sier SIFO-forsker Marie Hebrok.
– Vibør vi tenke nytt rundt når og hvor vi spiser, hvordan og hvor mat blir lagret, sier SIFO-forsker Marie Hebrok.

– Hittil har de fleste forskningsrapporter konkludert med at det viktigste tiltaket mot matsvinn i husholdningene er kunnskaps- og holdningskampanjer. Samtidig vet vi at det ofte er stor avstand mellom holdninger og handlinger når det gjelder bærekraftig forbruk.

Bør vi lage og lagre mindre mat hjemme?

Det er vanskelig å se for seg store endringer i nordmenns matvaner. Disse er tross alt et resultat av vår kulturelle historie.

Likevel er vi nødt til å innse at måten vi organiserer innkjøp, lagring og laging av mat på, for å skape måltidene våre slik vi er vant til, fører til enorme mengder matsvinn.

– I et designperspektiv er det flere måter å tilnærme seg problemet matsvinn på, både gjennom produkter og tjenester, sier Hebrok.

Emballasjen er viktig for holdbarheten

For eksempel vil det være interessant å se på hvordan vi kan utvikle nye typer emballasje, som kan bidra til bedre lagring og lengre holdbarhet.

For å unngå matsvinn er selvsagt emballasjen av stor betydning, men også kjøleskap og annen oppbevaring.

I kjøleskapet forsvinner mange matvarer bakover og råtner i mørket, mens grønnsakene stille siger hen i grønnsakskuffen.

– Mye gjenstår for å tilpasse all emballasje best mulig for å unngå matsvinn. Spesielt gjelder dette pakningsstørrelser og inndelinger, datomerking og mulighet for stabling og synlighet i kjøleskapet, sier Hebrok.

Nyvinninger innen emballasje- og kjøleskapsdesign har i det siste gjort produktene enda bedre, men det er fortsatt en vei å gå.

Matvaner i endring

Hebroks forskning handler også om hvordan det hun kaller matrelaterte praksiser kan endre seg mer radikalt. Hun mener fremtidig forskning og utvikling bør utforske nye måter å produsere, distribuere og anskaffe mat på.

I tillegg bør vi tenke nytt rundt når og hvor vi spiser, hvordan og hvor mat blir lagret.

Mye er allerede i endring. Nye tjenester for matinnkjøp, som netthandel med dagligvarer levert på døren, matkasser og REKO-ringer – kjøp rett fra bonden – endrer deler av matpraksisene våre.

– Det er et potensiale for å påvirke matsvinnet gjennom disse tjenestene, sier Hebrok.

Tilpasninger i de eksisterende tjenestene, og design av nye kan bidra til å redusere svinnet ved at de påvirker hvordan vi anskaffer, lagrer og tilbereder maten.

Kan vi klare oss uten kjøkken hjemme?

Vi kan også se for oss helt nye måter å organisere måltider på, mener hun.

– Hvis vi spiser måltidene som krever størsteparten ferske råvarer utenfor hjemmet; på jobb, skole og i barnehage, kan vi heller lagre og spise langtidsholdbare matvarer som brød, korn og pasta hjemme. Vi vil fortsatt lagre og spise noe ferske råvarer, som pålegg, grønnsaker og kjøttvarer hjemme, men i mye mindre kvanta.

Et annet tankeeksperiment kan være at vi får måltidene levert klare til å sette rett på bordet.

Trenger vi da fortsatt et stort kjøkken hjemme? Eller kan vi nøye oss med en variant av hybelkjøkkenet – kanskje kan vi bygge kjøkkenløse boliger og bygårder med felles storkjøkkentjenester.

– Å endre systemene for matforbruk er svært vanskelig å gjennomføre både praktisk, politisk og kulturelt. Det er likevel potensielt såpass virkningsfullt at det er verdt å forfølge i videre forskning, sier Hebrok.

Mindre matsvinn i korona-tiden

Da samfunnet stengte i mars på grunn av koronapandemien, skjedde det en del forandringer i hvordan folk handlet inn og lagret mat, og flere måltider ble inntatt hjemme.

De som selger dagligvarer på nett, klarte nesten ikke å håndtere den store ordreinngangen, noe som førte til økte leveringstider, men de hentet seg snart inn ved hjelp av permittert arbeidskraft fra andre bransjer.

– Vi har altså spist og lagret mer mat hjemme, noe som i en normaltilstand ofte fører til mer matsvinn. Samtidig har vi også vært mye mer hjemme, og tempoet i hverdagslivet har blitt tvunget ned.

– Dermed har vi antageligvis hatt mer kontroll over lageret av matvarer og mer tid til tilberedning og flere anledninger til å spise opp rester etter måltidene.

Dette bekrefter ett av hovedfunnene til Hebrok om årsakene til matsvinn, nemlig at det er en utilsiktet effekt av summen av de mange idealer og arbeidsoppgaver vi forsøker å oppfylle innenfor rammene av hverdagslivet.

– Ingen ønsker å kaste mat. De færreste gir fullstendig blaffen, og de fleste kjenner til de miljømessige, etiske og økonomiske argumentene imot. Samtidig oppleves matsvinn som en uunngåelig konsekvens av matlaging.

– Derfor mener jeg at designperspektivet på matsvinn er viktig, nettopp for å finne måter å tilrettelegge praktisk for å gjøre det lettere å unngå å kaste spiselig mat, sier Marie Hebrok.

Referanse:

Marie Hebrok: Food Waste: A practice-oriented design for sustainability approach. Doktorgradsavhandling ved NTNU, 2020. Sammendrag.