De tilfredse og de lykkelige

Studie med deltakere fra 132 land viser at tilfredshet med tilværelsen øker med mer penger. - Nordmenns verdisyn framover blir avgjørende for lykkenivået, mener professor Ottar Hellevik.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det handler om dette evinnelige spørsmålet: Går det an å bli lykkelig av penger? Nei, ja, tja, la oss se hva resultatene av den nye studien sier. 

Flere enn 136 000 mennesker, minst 1 000 av dem nordmenn, har bidratt med opplysninger. Disse skal ifølge forskerne være representative for rundt 96 prosent av verdens befolkning.

Grunnlaget for analysen er datamateriale fra Gallup World Poll. Innsamlingen fant sted i 2005-2006, før finanskrisen rammet for fullt i store deler av verden.

Den nye studien viser, i likhet med tidligere arbeider på feltet, at mer penger øker tilfredsheten med tilværelsen som en helhet.

Ed Diener, professor emeritus, psykologi. (Foto: L. Brian Stauffer, U. of I. News Bureau)
Ed Diener, professor emeritus, psykologi. (Foto: L. Brian Stauffer, U. of I. News Bureau)

Forskerne har også undersøkt positive og negative følelser fra dag til dag hos deltagerne. De positive følelsene kommer ikke rekende på ei fjøl, selv om lommeboka fylles opp.

Noe annet å ha det bra

Det nye forskningsarbeidet er publisert i juliutgaven av Journal of Personality and Social Psychology.

- Folk vurderer tilfredsheten med livet ut fra om de har det de higer etter, om målene deres er nådd og så videre. Positive følelser og om du har det bra, handler i større grad om humøret i nuet, og hvordan du reagerer på ting som skjer.

Det sier professor emeritus Ed Diener i en e-post til forskning.no. Diener er en av nestorene innen lykkeforskning, og har ledet den nye studien.

- Ettersom man blir mer velstående, kommer naturlig nok flere enn grunnleggende nødvendigheter inn. Man ønsker å utvikle seg og skape en mening med tilværelsen, påpeker Diener, som er tilknyttet University of Ilinois.

Hvordan definerer du lykke? 

La oss gå til lykkespørsmålet innledningsvis, som jo egentlig handler om nettopp positive følelser:

- Vårt studie viser at spørsmålet om man blir lykkelig av penger, koker ned til hvordan man definerer lykke.

- Hvis du ser på hvor tilfreds du er med tilværelsen, hvordan du vurderer livet ditt som en helhet, så er sammenhengen mellom størrelse på inntekt og lykkefølelse temmelig sterk, fortsetter Diener i et presseskriv fra det amerikanske universitetet.

Skjønt hvor lykkelig er man egentlig, når man er “tilfreds” med livet som en helhet? Ordet har nærmest et byråkratisk anstrøk over seg, det utstråler en jevnhet, noe stabilt. Men lykke?

- Det er ganske oppsiktsvekkende å se hvor svak korrelasjonen er når vi trekker inn faktorene positive følelser og opplevelsen av å ha det bra, fortsetter psykologiprofessoren.

Stanger nordmenn i pengelykke-taket?

I Norge har lykkenivået i befolkningen stagnert de senere årene, til tross for at inntekt og levestandard stadig peker oppover for de fleste. Det er grunn  til å spørre om vi stanger i det materielle lykketaket:

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)


- Har nordmenn flest nådd grensen for hvor lykkelige de kan bli av mer penger?

- Nei, for så vidt ikke. Å få bedre økonomi kan gi større trygghet og tilfredshet, så mer penger er i seg selv et positivt bidrag til sjansen for å føle seg lykkeligere, sier professor og lykkeforsker Ottar Hellevik ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

- Problemet i Norge og andre rike land har i lengre tid vært at samtidig som folk har fått mer å rutte med, så har appetitten på materielle goder steget. I en slik situasjon får man ikke noen større glede av den økonomiske velstandsøkningen, fortsetter Hellevik.

Den norske lykkeforskeren mener retningen nordmenns verdisyn tar i årene framover blir helt avgjørende for utviklingen av lykkenivået i befolkningen.

- Det er ikke hva folk flest allerede har, men hva de ønsker seg av materielle ting, som vil være avgjørende for graden av tilfredshet og lykke, sier han.

Ifølge Hellevik har det de senere år vært en liten dreining vekk fra materialistisk tankegang, til at mer idealistiske verdier får en større plass i nordmenns bevissthet.

Penger er ikke alt…

Den nye studien til Ed Diener og kolleger viser riktignok at sekkebetegnelsen positive følelser øker en smule når vi får mer penger mellom hendene. Vi blir kanskje littegrann gladere, der og da.

Ottar Hellevik. (Foto: UiO)
Ottar Hellevik. (Foto: UiO)

Men; helt andre faktorer er i mye sterkere grad koblet til disse følelsene, som det å ha en meningsfull jobb, føle seg respektert, bestemme over eget liv og ha støtte fra omgivelsene.

- Selv om det viser seg at vi blir mer fornøyd med tilværelsen av å bli rikere, så har kanskje ikke mer penger den helt store innvirkningen på hvor bra vi føler oss, sier Diener.

I rike land som Norge vil majoriteten av befolkningen aldri bruke en eneste kalori på å bekymre seg for basisbehovene. I fattige deler av verden handler dagen mindre om å sjekke sosiale medier, og mer om å skaffe mat på bordet.

- For mennesker og husholdninger som har lite penger, og kanskje sliter med noe så grunnleggende som å brødfø familien, vil økonomisk vekst naturligvis bety veldig mye.

- En slik problemstilling gjelder i langt større grad andre land i verden, der fattigdom er utbredt. Her hjemme befinner de fleste seg på et velstandsnivå med muligheter til å føle seg trygge og tilfredse, dersom man ikke stadig ønsker seg veldig mye mer materielt, påpeker Ottar Hellevik.

Motstridende inntrykk

Er du fornøyd med det du har? Ni milliarder kroner bruker nordmenn på oppussing årlig - ikke av husene sine, men av fritidsboligene. Det blir 22 000 kroner i snitt per hytte, skriver Aftenposten.

- Når man ser nordmenns biler, hus, hytter og oppussingsiver, kan man få følelsen av at den idealistiske retning du nevner ikke har vokst seg alt for markant?

- Det er utvilsomt tildels motstridende inntrykk av utviklingstendensene. Men det vi har registrert i prosjektet Norsk Monitor, er en økende tilfredshet med hvordan en har det materielt, sier Hellevik.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

På 1990-tallet, da veksten i eiendeler var sterk, var det  paradoksalt nok samtidig en økende andel som sa de savnet materielle goder for å kunne leve slik de ønsker, fortsetter den norske professoren.

- Etter tusenårsskiftet har denne andelen gått markert ned. Det er også blitt flere som prioriterer miljøhensyn framfor økonomisk vekst, selv om dette riktignok gikk litt tilbake fra 2007 til 2009.

Reflektere mangfold

Ed Diener og kolleger mener at utvalget deres er i stand til å reflektere mangfoldet av kulturelle, økonomiske og politiske virkeligheter på kloden.

Assosiasjonene mellom penger og lykke viste seg å være ganske like, enten forskerne spurte fattige/rike, gamle/unge, menn/kvinner og urbane/folk på landet.

- Selv om det finnes både individer og enkelte grupperinger som ikke bryr seg nevneverdig om penger, så ser penger ut til å være viktig for folks tilfredshet med tilværelsen, på tvers av religioner og menneskegrupper, sier Diener.

 - Det vår studie også viser, er at det ikke finnes noen enkel oppskrift på å bli lykkelig. Selv om det å tjene mye penger kan hjelpe på manges tilfredshet, er positive følelser viktige for å utvikle mulighetene sine - og bruke dem, fortsetter Diener.

I velstående deler av verden ble datainnsamlingen gjennomført som telefonintervjuer, mens forskerne gikk fra dør til dør i mindre utviklede regioner. 

Referanse:

Diener E, Ng W, Harter J, Arora R. Wealth and happiness across the world: material prosperity predicts life evaluation, whereas psychosocial prosperity predicts positive feeling. J Pers Soc Psychol. 2010 Jul;99(1):52-61.