(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Boligdrøm ender i kompromiss

Boligkjøp og oppussing kan slite ut de beste familier. Evnen til å kompromisse er avgjørende for å unngå skilsmisse.

– Familier som er i stand til å avfinne seg med en åpen, midlertidig løsning og klarer gjentatte forhandlinger, vil være bedre i stand til å lykkes.

– For boligspørsmålet er en sak som aldri dør, sier Ingeborg A. Kleppe, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH.

Ved å studere familien som en beslutningsenhet har Kleppe analysert hvordan par kommer seg gjennom boligkjøp uten at det ender i skilsmisse.

Åtte par om bolig

Sammen med professor Kjell Grønhaug, ville Kleppe se på hvordan familier gjør beslutninger sammen, spesielt i den første familiefasen med mange og store valg.

Studien bygger på dybdeintervjuer med åtte par om viktige beslutninger fra de første ti årene av deres familieliv.

Parene ble bedt om å rekonstruere sin bolighistorie fra de flyttet sammen og fram til tidspunktet da de ble intervjuet. Med disse dataene konstruerer forskerne hendelseskalendere for alle parene.

Hvem sin karriere?

– Vi ønsket å studere hvordan beslutninger om bolig henger sammen med andre deler av tilværelsen.

Hvilken livsstil skal vi velge, hvor skal barna vokse opp, hvor skal vi jobbe og hvem sin karriere skal vi satse mest på? Skal vi bryte tvert over med livet til hele familien i Bergen for å flytte etter mannens karriere i Oslo?

– Slike problemstillinger møter familier hele tiden, sier Kleppe. – Men det er ikke så vanlig at forskere går inn i familier og får dem til å snakke om dette mens det skjer.

– Den første boligen parene skaffer seg er gjerne den første og den beste tilgjengelige muligheten for å flytte sammen. Vi oppdaget at det er først etter at parene er flyttet sammen, at de virkelig begynner å diskutere hvordan deres felles hjem skal være.

Familien Glosvik har nettopp kjøpt hus i Sandviken i Bergen. (Foto: Eivind Senneset)
Familien Glosvik har nettopp kjøpt hus i Sandviken i Bergen. (Foto: Eivind Senneset)

– I disse forhandlingene oppdager og lærer de både om sine egne og partnerens preferanser for bolig og livsstil, sier Kleppe.

25 huskjøp på ti år

Komplekse beslutninger utvikler seg gjennom mange mindre beslutninger, og beslutningstakerne må lære seg hvordan de skal håndtere slike situasjoner.

– Det er nettopp i den første fasen, forteller Kleppe, at parene starter læringsprosessen der de framtidige store beslutningene har sitt fundament.

NHH-forskerne møtte parene i en fase der barn, barnehage, skole, karriere og livsstil skal balanseres for å få hverdagen til å gå opp. De åtte familiene hadde gjennomført til sammen 25 huskjøp fordelt på ti år.

– Det blir en del turbulens av slikt, fordi huskjøp er viktig for familiens totale livskvalitet. De pengene du binder opp i huset, bestemmer hvor mye du har til overs til andre formål for lang tid fremover, sier hun.

Førsteamanuensis Ingeborg R. Kleppe ved Institutt for strategi og ledelse, NHH.
Førsteamanuensis Ingeborg R. Kleppe ved Institutt for strategi og ledelse, NHH.

Boligens beliggenhet har også mye å si for sosialt nettverk og naboskap, avstand til jobb, om foreldrene kan bo sammen i hverdagen eller om en av dem må pendle.

Mister kontroll

Studien viser at familiene er spesielt sårbare i denne fasen. Behovet for større bolig sammenfaller gjerne med andre eller tredje familieforøkelse.

– Dette legger tidspress på boligbeslutningen. Selv om parene ofte har klare preferanser og diskuterer og beregner økonomiske konsekvenser, ble ikke det andre boligkjøpet slik de hadde forestilt seg, sier forskeren.

Det andre boligkjøpet innebærer ofte et stort økonomisk hopp. Dette støttes av annen forskning som også viser at det er vanlig at boliger blir dyrere enn planlagt.

– I tillegg finner vi at store renoverings- og tilpasningsprosjekter er nødvendig for å tilpasse boligen til familiens behov. De fleste hus på markedet er jo brukte - og det beste en kan oppnå, er å finne en bolig som ligner på det en ønsker.

Hus uten møbler

Ett par så på huset da det var møblert. Da de kom tilbake etter kjøpet, fikk de sjokk. Et annet par slo til på et boligkjøp fordi de følte press i budrunden. De fikk mindre for huset de eide, noe som førte til at kvinnen måtte jobbe mye mer enn planlagt for at de skulle greie seg økonomisk.

Alle parene snakker om denne fasen som utrolig utfordrende. Særlig for dem som forpliktet seg til veldig dyre hus.

– Når de ser seg tilbake, sier de at dette var en «fryktelig tid» og at de burde hatt profesjonell hjelp til denne beslutningen. Da er det spørsmål om hvordan du håndterer konsekvensene.

– Det vi så var at husspørsmålet er en sak som aldri sover. «Nå bor vi her, men jeg vil egentlig bo mer sentralt», var et typisk utsagn. Hele tiden er det diskusjoner, forteller forskeren.

– Hvorfor blir ikke familiene enige om å se på boligen som en permanent løsning?

– Det er to individer som har ulike drømmer og meninger. Du tenker livsløp, og i det lange løp tenker mange at de vil ha en annen bolig når familiesituasjonen endrer seg.

Strategier for mestring

– Hvordan klarer parene å håndtere boligsituasjonen når det ikke er mulig å få alle hensyn til å stemme?

– Jeg kan bruke et av ekteparene som et illustrerende eksempel. De velger å bygge hus på hjemstedet til mannen, der han får jobb og har sin familie. De klarer ikke å få til en løsning med to gode jobber på stedet, bolig og en livsstil som begge ønsker.

– Kvinnen fortsetter derfor i sin jobb i nærmeste by og pendler hjem i helgene, forteller Kleppe.

Paret så på dette som en midlertidig løsning – en løsning som de fremdeles levde med da de ble intervjuet, og som da har vart i fire år. Familien forhandlet hele tiden for å finne mening i denne situasjonen, som egentlig er konfliktfylt.

Her trekker forskerne inn teori som forklarer hvordan mennesker kan leve med åpne og imperfekte beslutninger i familien.

Hvordan du tar det!

– Forskning viser at evne til å eksperimentere og prøve nye løsninger er en viktig ressurs for å få familier til å fungere. Denne familien brukte særlig to håndteringsstrategier for å mestre dette dilemmaet.

Problemfokusert mestringsstrategi er å fokusere på de praktiske gevinstene. Kvinnen i studien sier at «jeg tilbringer all kvalitetstid sammen med familien» og «vi har et vakkert hjem og god økonomi».

Følelsesbasert mestring er å fokusere bare på positive følelser som «jeg har en veldig god og meningsfull jobb» samtidig som «barna får være en del av storfamilien».

– For de fleste mennesker vil ikke alle sider ved tilværelsen være perfekt, og med to karrierer, små barn og ulike preferanser og syn på livsstil, så er mestringsstrategier svært viktige.

– Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, som er den store forskjellen mellom folk, avslutter Kleppe.

Referanse:

Kleppe & Grønhaug: Issue Streams and Open Solutions: A New Approach to Family- Home Decisions, Journal of Family & Consumer Sciences, Volume 38 Issue 2, Pages 168-184, doi: 10.1111/j.1552-3934.2009.00016.x.

Powered by Labrador CMS