Etter en opprydding i klesskapet står du kanskje der med en bukse med et digert hull på kneet, en genser du sluttet å bruke for lenge siden eller en kjole du egentlig aldri fikk brukt. Hvor skal du gjøre av klærne du ønsker å bli kvitt?

Hele og fine plagg legger du kanskje i en konteiner for klesinnsamling til UFF eller Fretex, men hva med de ødelagte klærne?

– Det er få andre muligheter enn å kaste dem i restavfallet, sier forsker Anna Schytte Sigaard ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

Tekstilinnsamling i 2025

Men det skal det trolig bli en slutt på om ikke lenge. Tekstiler er prioritert i EUs strategi for sirkulærøkonomi, og innen 2025 skal det innføres tekstilinnsamling, også i Norge.

– For å finne ut hvordan dette skal organiseres, må vi vite hvilke typer tekstiler som blir levert inn, sier Sigaard.

Hun er med i forskningsprosjektet Wasted Textiles, som studerer hvor det blir av alle tekstilene som går ut av bruk. Hvorfor kaster vi klær, hva kaster vi, og hva velger vi å beholde? Hvilken tilstand er klærne som blir kastet i og hvor mye består av syntetiske materialer, altså plast?

For hva skal skje med tekstilene som samles inn? Kan de resirkuleres på noen måte slik at materialene kan brukes videre?

– Da må vi først få vite hva klærne består av. Materialgjenvinning er vanskelig og med blandingsmaterialer er det nesten umulig. Neste produkt får nesten alltid dårligere kvalitet, sier hun.

Metode: graver i søpla vår

For å finne svar har forskerne gått gjennom tekstilavfallet vårt: fra restavfallet, fra gjenvinningsanlegg der folk selv leverer klær som avfall og fra tekstiltårn med klær levert til UFF eller Fretex.

– Vi måtte starte med å utvikle metoden plukkanalyse, forteller Sigaard. Det har de gjort sammen med Mepex, et konsulentselskap innen avfall og gjenvinning.

Ikledd heldekkende beskyttelsesdrakter og masker gikk de gjennom til sammen 3.500 kilo tøy, noe av det stinkende og ødelagt, mens andre ting var som nye. De har sett på ulike typer tekstiler, fiberinnhold og hvilken tilstand plaggene er i.

– Vi fant overraskende mange plagg med merkelappen på, også på gjenvinningsstasjonene. Folk har kastet helt nye plagg.

– Alt fra restavfallet var derimot ødelagt, blandet med matavfall og alt mulig og umulig å vurdere. Klær i restavfallet har ingen bruksverdi, sier hun.

Overrasket over mengden plast

To tredjedeler av tekstilene som ble undersøkt, inneholdt litt eller mye syntetiske, ikke-fornybare materialer. Altså plast. Polyester er den største kategorien, men det er også stoffer som akryl, elastan og nylon.

Resten, en tredjedel av tekstilene, var naturmaterialer eller det vi kaller fornybare materialer, som bomull, ull og silke. Eller viskose, som også er plantebasert og nedbrytbart, men har gått gjennom større kjemisk bearbeiding.

– Vi ble overrasket over den store andelen plast, fordi vi inkluderte alle tekstiler og fant mye sengetøy og håndklær, som gjerne er laget av bomull. Allikevel er det så mye syntetisk til sammen, forteller Sigaard.

– Hadde vi tatt med bare klær, ville det vært en enda større andel plast. Over to tredjedeler av alle materialer for klær er syntetiske.

Det er også grunn til å tro at andelen plastklær i søpla vil øke om noen år. Det er en stadig vekst i produksjonen av syntetiske tekstiler, og klær som kjøpes i dag, vil kastes om noen år. Klær vi finner i søpla i dag er kjøpt tilbake i tid.

Analyserer over 3.000 avlagte plagg

I doktorgradsprosjektet sitt går Anna Schytte Sigaard enda grundigere til verks. Hun har samlet inn over 3.000 plagg fra 28 husstander, som har spart på alt de hadde tenkt å kvitte seg med i løpet av de siste seks månedene.

Hvorfor skal de kastes, og hvilke vurderinger gjør de når noe skal kastes?

I tillegg til å registrere hvert eneste plagg med fiberinnhold, type plagg, tilstand og lignende har hun intervjuet alle husstandene om alle plaggene. Dette enorme materialet skal nå analyseres.

– Dette er menneskene som gir historiene bak tekstilavfallet, sier Sigaard.

Møt tekstilskanneren FabriTell

Alle klær har en merkelapp som viser hvilken fiberblanding plagget er laget av. Dette er et krav fra EU. Men hvor presis er denne merkelappen?

Undersøkelser i andre land viser at mange klær er feilmerket og inneholder en større andel syntetiske materialer enn det som står på merkelappene. Gjelder dette også i Norge?

For å teste dette har forskerne i Wasted Textiles fått låne fiberskanneren FabriTell – en liten, håndholdt maskin som bruker nær infrarød analyseteknikk for å identifisere fibersammensetningen i tekstiler.

Ved å måle lengden på fibrene kan den se forskjell på syntetiske og ikke-syntetiske tekstiler og kjenne igjen de mest kjente tekstilblandingene.

Forskerne skannet et utvalg av tekstilene som var samlet inn fra de 28 husstandene. De valgte alt som var av blandingsmaterialer og alt som ikke var fibermerket.

– Vi fant mye som var feilmerket. For eksempel kan t-skjorter eller hettegensere være merket som 100 prosent bomull, mens skanneren viser at ribbkantene er blandet med syntetisk materiale. Dette er innenfor loven, men gir uriktig info, sier Sigaard.

Må få ned produksjonen

Alt som kommer fram av kunnskap i prosjektet Wasted Textiles, skal kunne brukes i arbeidet for å oppfylle EUs tekstilkrav i den nye strategien for sirkulærøkonomi.

Danmark skal starte med tekstilinnsamling allerede i juni 2023. Forhåpentligvis følger Norge etter i 2025.

Overproduksjon av klær skyldes den store mengden polyester og andre billige plastmaterialer som brukes av klesindustrien. Dette skaper enorme mengder tekstilavfall som utskiller mikroplast og kjemikalier. Avfallet ender ofte opp som søppelberg i andre land.

– Det aller viktigste er å få ned mengdene søppel. Da må alle aktører være enige eller tvinges til det. Nå er industrien bare opptatt av resirkulering av fiber, ikke å få ned produksjonen, sier Sigaard.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER