Sammenhengen mellom foreldrepermisjon og bedre psykisk helse var til stede, men mindre tydelig, blant fedrene. Men det var mer krevende å sammenlikne fedre enn mødre, mener forskerne. Farsrollene i barnets første leveår er ganske forskjellig mellom land.(Foto: Shutterstock/NTB)
Fikk bedre psykisk helse av foreldrepermisjon
Hos mødre sitter effekten lenge i. For fedre er den svakere og mer kortvarig.
Mange sliter med psykiske problemer i forbindelse med graviditet og fødsel.
En stor studie fra 2018 viser at rundt 17 prosent av alle nybakte mødre i Norge strever med en fødselsdepresjon.
Men det er ikke bare kvinner som rammes. Også mange menn får en depresjon etter at de har blitt far.
I Norge har det vært lite forskning på fedre, ifølge en kronikk i Stavanger Aftenblad.
Men tall fra Sverige og Danmark tyder på at det kan være snakk om rundt 10 prosent av fedrene som sliter psykisk i forbindelse med graviditet og fødsel.
– Ofte tenker vi bare på de hormonelle og fysiske forandringene som mødre opplever, men overgangen til å bli foreldre er stressende for hele familien.
Når barnet kommer, dukker det også opp mange problemer med barnepass, jobb og økonomi i familien.
Det sier Sol P. Juárez.
Hun er forsker ved Stockholms universitet og hovedansvarlig for en ny studie som er gjort i samarbeid med Karolinska Institutet.
Blir bedre av permisjon
Hva betyr foreldrepermisjonen for den psykiske helsen til foreldrene?
Dette har Juárez og kolleger undersøkt. De har tatt for seg 45 vitenskapelige studier fra høyinntektsland som har foreldrepermisjoner på minst to til tre måneder.
Norge er et av landene som var med i denne studien.
De inkluderte også bare studier der det var en relevant gruppe å sammenlikne med, for eksempel foreldre som ikke hadde betalt permisjon.
Særlig mødre fikk det bedre
De foreldrene som hadde lengst fri fra jobben etter fødselen og hadde de mest sjenerøse økonomiske ordningen, hadde mindre psykiske plager og opplevde mindre stress etter å ha vært hjemme i permisjon.
Dette er hovedresultater fra studien.
Annonse
Særlig gjaldt dette mødrene.
De fikk redusert risiko for vanlige psykiske lidelser som depresjon og angst med en betalt permisjon som varte mer enn et par måneder.
Sammenhengen mellom foreldrepermisjon og psykisk helse var til stede, men mindre tydelig, blant fedrene.
Forskerne fant heller ingen langtidseffekt på fedrenes psykiske helse av å være hjemme med barn.
En solid studie
Eivor Fredriksen er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der har hun blant annet forsket på fødselsdepresjon blant mødre og fedre.
Hun mener det er få studier som har sett på betydningen av fødselspermisjon for foreldrenes mentale helse og synes derfor den svenske oppsummeringen er interessant.
– Forskerne er åpne på at studiene var for forskjellige til at de kunne lage en god metaanalyse av dem, og har derfor gjort en grundig forskningsoppsummering. Forskjellene ligger både i hvordan de ulike studiene har målt mental helse, at permisjonsordninger i de aktuelle landene er ulike og hvordan studiene er designet.
Selv om det ikke er så lett å konkludere ut fra disse studiene, har forskerne gjort en solid jobb, mener hun.
– Særlig når det kommer til mødres mentale helse sammenfaller funnene godt.
Eivor Fredriksen mener det er vanskelig å studere hva foreldrepermisjonen betyr for fedre rundt omkring i verden. Til det er fedrerollen for forskjellig.(Foto: UiO)
Ulik farsrolle
De studiene som i sterkeste grad finner effekt av foreldrepermisjonen, er der forskerne har sett på land der det har blitt gjort en endring i permisjonsordningen.
Annonse
De har sammenliknet overgangen fra ikke-betalt permisjon til betalt og hva det betyr at permisjonen har blitt lenger.
Fedres involvering i barna varierer mye mer mellom land enn mødres. Det er derfor vanskeligere å konkludere her, mener Fredriksen.
– Fedrerollen i barnets første leveår varierer rundt omkring i verden. Dette vil også komplisere disse studiene. Det er derfor ikke så lett å si hva hvordan en politikkendring mot mer sjenerøse foreldrepermisjoner vil slå ut for fedres mentale helse i ulike land.
Hvorfor er foreldrepermisjon så bra?
Fredriksen mener at det er interessant å vite hvorfor foreldrepermisjon kan virke beskyttende på den psykiske helsa.
Er det fordi det blir mindre stress og større økonomisk trygghet?
Eller er det fordi omsorgsoppgaver verdsettes høyere og foreldre får mulighet til å gi barnet tid og omsorg?
Eller fordi spedbarnet også får bedre helse og trivsel ved god omsorg, noe som igjen kan virke positivt inn på foreldres helse?
– Dette vet vi ikke. Her må det mer forskning til, mener hun.
