Forskerne Carina Vedeler og Kjetil van der Wel har jobbet med den norske delen av den internasjonale undersøkelsen Babies Born Better Survey.

Sosioøkonomisk status refererer til en ulik tilgang til ressurser i den sosiale fordelingen av goder og byrder. Eksempelvis inngår utdanningsnivå, inntekt og arbeidsledighet i en persons sosioøkonomiske status.

– Statusen gir mennesker ulike forutsetninger for å mestre ulike situasjoner, sier van der Wel.

Opplevelse av fødsel setter dype spor

Vedeler og van der Wel har i undersøkelsen brukt data fra 8.317 kvinner. Blant disse har 917 rapportert om negative fødselserfaringer. Blant disse er det en sterk overvekt av kvinner med lav sosioøkonomisk status.

– Sosioøkonomisk status i denne sammenhengen er viktig å studere fordi det er en nasjonal og internasjonal målsetting om likeverdige helsetjenester. Verdens helseorganisasjon (WHO) fremhever at alle fødende skal ha en positiv fødselsopplevelse, sier Vedeler.

Erfaringen med fødsel har en stor innvirkning på kvinner og deres familiers helse både på kort og på lang sikt.

– En dårlig fødselsopplevelse kan få mange ulike konsekvenser. Det kan påvirke ønsket om flere barn, noen kan utsette neste fødsel, få fødselsangst, ønske keisersnitt ved neste fødsel, utvikle fødselsdepresjon eller oppleve vanskeligheter i overgangen til å bli foreldre. Opplevelser knyttet til fødsel setter dype spor i kvinners liv, sier Vedeler.

Kvinner har ulike behov for oppfølging

Og ettersom forskerne har funnet en overvekt av kvinner med lav sosioøkonomisk status blant de med negative erfaringer, vil også ettervirkningene slå skjevt ut.

– Fødselsopplevelsen har innvirkning på helse på kort og lang sikt. Ikke bare for mor, men også for barnet. Når vi ser at risikoen for slike dårlige opplevelser er skjevfordelt mellom ulike grupper, gir det grunn til å anta at de spiller en rolle for reproduksjon av sosial ulikhet mellom generasjonene, sier van der Wel.

Van der Wel legger til at om man skal utjevne disse uønskede forskjellene mellom ulike sosiale grupper, er det viktig å tenke på at de også har ulike behov for oppfølging.

– Personer i høyere sosioøkonomiske lag vil ofte lettere ta til seg relevant informasjon og gjøre sine ønsker gjeldende. De har generelt mer overskudd, mentalt og fysiologisk. Personer i lavere sosiale lag samlet sett er utsatt for mer usunt kronisk stress og har dårligere forutsetninger for å benytte seg av ulike offentlige tjenester, sier han.

Dette har de undersøkt

I undersøkelsen så forskerne på hvordan disse kjennetegnene virket inn på opplevelse av fødsel:

• hvor man er født
• sivilstatus
• utdanningsnivå
• arbeidsledighet
• studentstatus
• subjektiv levestandard. Det vil si hva kvinnene selv rapporterte

Opplevelsen av samlebånd

– Undersøkelsen viser at det er mange som ikke føler de blir møtt på en god måte, og ikke får den støtten og omsorgen de trenger, sier Vedeler.

Dette gjelder både i møte med enkelte helsepersonell og gjennom organiseringen av fødetilbudet.

– Kvinnene forteller at de ikke blir sett og hørt og at det er for lite tid til omsorg. Noen kvinner opplever at de føler at de er på et samlebånd, at det er travelt og få ressurser. Andre kan føle at de blir møtt med lite omsorg og forståelse, og at deres følelsesmessige behov ikke blir tatt hensyn til, sier Vedeler.

Å bli skilt fra barnet krever ekstra oppfølging

Å bli atskilt fra barnet sitt når det er på nyfødtinsentiv kan også gjøre at kvinnen har behov for ekstra oppfølging.

– Noen kvinner beskriver det som en stor påkjenning dersom de blir atskilt fra barnet. Disse kvinnene har behov for ekstra omsorg, sier Vedeler.

Noen kvinner beskrev hvordan de ble atskilt fra barnet sitt uten at det kom noen og spurte hvordan de hadde det.

– Slike erfaringer kan virke sterkt inn på selvfølelsen og får en til å føle seg ekstra sårbar, forteller Vedeler.

Alle kjennetegn som henger sammen med lav sosial status, hadde en sammenheng med en negativ opplevelse av fødselen.

Høyere utdanning kan gi bedre kommunikasjonen

– Denne studien viser at arbeidsledighet og selvrapportert levestandard kan ha betydning for kvinnens fødselsopplevelse. Det kan tyde på at økonomisk usikkerhet og stress kan ha mye å si for økt sårbarhet, sier Vedeler.

Bakgrunnen til kvinnene kan ha noe å si for hvordan de kommuniserer med helsepersonellet.

– Utdanning er et av kjennetegnene som inngår i den sosioøkonomiske statusen. Og det kan jo tenkes at helsepersonell syntes det er enklere å kommunisere med en som er likere seg selv, sier van der Wel.

Høyere utdanning kan bety at kvinnene oppsøker informasjon i forkant. De kan dermed ha lettere for å forstå hva som skjer underveis, mener han.

– De kan også ha større trygghet i å kommunisere hva som er sitt behov i situasjonen, sier van der Wel.

Levestandard og sivilstatus gir utslag

Levestandard i seg selv er et av kjennetegnene som har sterkest innvirkning på fødselsopplevelsen.

– Hvorvidt du opplever å ha høy eller lav levestandard, er det kjennetegnet som har sterkest innvirkning, ved siden av hvorvidt du er singel, sier Vedeler.

Og det at kvinnen er i et forhold eller har med seg en partner på fødselen, kan være en stor ressurs.

– Vi vet at det å få barn alene er en sårbarhetsfaktor, sier Vedeler.

Økonomisk stress og usikkerhet gjør kvinnene sårbare

Hvilken fase kvinnene var i livet, hadde også en innvirkning på fødselsopplevelsen.

– For eksempel rapporterte studenter oftere om negative fødselsopplevelser enn andre, sier Vedeler.

Nyetablerte har det oftere trangere økonomisk. De er dermed mer sårbare enn andre mer bedre økonomi.

– Hvis du opplever din materielle situasjon som trang, har du også med deg stress inn i fødselssituasjonen. Det er i seg selv en stor påkjenning. Det er sannsynlig at økonomisk stress og usikkerhet kan gjøre fødende mer sårbare for dårlige erfaringer, sier van der Wel.

Skal gi det samme tilbudet til alle

– Helsepersonell skal gi den samme tjenesten til alle kvinner på en fødeavdeling. Jeg tror det er viktig med en bevisstgjøring om at man ikke nødvendigvis møter alle likt. Selv om man ønsker det, sier Vedeler.

Hun understreker at de ikke har sett på hvordan helsepersonellet faktisk møter kvinnene.

– Vi vet jo ikke om helsepersonellet møter kvinnene forskjellig. Det vi har undersøkt, er kvinnenes erfaringer. Vi må gjøre videre undersøkelser for å vite mer, sier hun.

Men undersøkelsen viser at det er en forskjell i hvordan kvinnene opplever at de blir møtt.

– Det kan hende at kvinnene møtes likt av helsepersonellet, men har behov for å møtes ulikt. Lav sosioøkonomisk status kan bety høyere sårbarhet og mer behov for oppfølging. Det kan være en sannsynlig forklaring, sier Kjetil van der Wel.

– Kvinnene kan ha behov for en mer individuelt tilpasset oppfølging, legger Carina Vedeler til.

Referanse:

Carina Vedeler mfl.: Women’s negative childbirth experiences and socioeconomic factors: Results from the Babies Born Better survey. Sexual & Reproductive Healthcare, 2023. Doi.org/10.1016/j.srhc.2023.100850

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

• 

  – Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær

• 

  Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

• 

  Slik avslører du om krigsbilder er ekte eller ikke

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER