Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– Innvandrerkvinner utgjør en sårbar gruppe. For mange kan det å føde bli en vanskelig opplevelse, sier forsker.(Illustrasjonsfoto: Peter Usbeck/Shutterstock/NTB)
Flerkulturell fødselsstøtte gir trygghet for innvandrerkvinner under fødsel
Støtte fra en såkalt flerkulturell doula kan bidra til likeverdige helsetjenester for særlig sårbare innvandrerkvinner.
«Jeg tenkte på fødselen gjennom hele svangerskapet.
Hvordan skulle dette bli her i Norge fordi alt var nytt og forskjellig fra
hjemlandet for oss. Kultur, språk, alt. Nye system for meg. Jeg var redd, så
mye redd.»
Slik beskriver en innvandrerkvinne tiden før fødselen i
Norge. Svangerskapet, fødselen og barseltiden er emosjonelle og sårbare faser i
kvinners liv. Tanken på å skulle føde alene i et fremmed land kan være
overveldende og ensom.
I dag finnes det et tilbud til akkurat disse kvinnene ved flere sykehus. Der gir innvandrerkvinner som selv har født barn i Norge, støtte til andre gravide
innvandrerkvinner under fødselen.
Tilbudet kalles en flerkulturell doula.
Kvinnene som
får dette tilbudet, har oftest nylig bosatt
seg i Norge. De har ikke hatt tid til å lære seg norsk og har lite
kjennskap til det norske helsesystemet og fødetilbudet.
En flerkulturell fødselsstøtte
– En flerkulturell doula fungerer som en støtteperson for
kvinner i sårbare livssituasjoner. Doulaen snakker
samme språk og deler samme kultur og tradisjoner som kvinnen som skal føde. De
bygger en relasjon til hverandre under svangerskapet, og hun er til stede under
fødselen.
Det forteller Henriette Erga-Johansen. Hun er jordmor og tidligere masterstudent ved Universitetet i Stavanger. Nylig publiserte hun en vitenskapelig studie der syv innvandrerkvinner delte erfaringene sine med
tilbudet.
– En flerkulturell doula fungerer som en støtteperson for kvinner i sårbare livssituasjoner, sier Henriette Erga-Johansen.(Foto: UiS)
Studien viser at flerkulturelle doulaer bidrar til å styrke
kvaliteten på fødselsomsorgen og til å skape en god fødselsopplevelse for
innvandrerkvinner. Samtidig fremmer de inkludering og kulturell bevissthet hos helsepersonell.
Veiviser inn i det norske helsevesenet
Det er vanskelig for helsepersonell å møte kvinnenes
ønsker og behov på grunn av språklige og kulturelle utfordringer.
Flere av kvinnene i studien fortalte at de var redde for
å ikke klare å formidle bekymringer og behov under fødselen. En av kvinnene sa:
«Hun [doulaen] var ikke til stede i begynnelsen, det
bekymret meg mye. De begynte å drøfte og diskutere, og jeg forsto ingenting.
Jeg begynte å bekymre meg for min egen og babyens helse. Jeg visste ikke hva de
kom til å gjøre. Men etterpå kom hun, og da begynte hun å forklare og formidlet
informasjonen på en veldig enkel måte. Det var veldig betryggende for meg.»
– Innvandrerkvinner utgjør en sårbar gruppe. For mange kan
det å føde bli en vanskelig opplevelse. Særlig når de ikke klarer å uttrykke
hva de trenger hjelp til eller ikke forstår informasjonen som blir gitt av
helsepersonellet, sier Erga-Johansen.
Enkelte grupper innvandrerkvinner har også høyere risiko
for alvorlige komplikasjoner under fødselen, blant annet på grunn av manglende
språkkunnskaper og helsekompetanse. Dette tyder på at helse- og
omsorgstjenestene ikke er tilstrekkelig tilpasset denne gruppen.
Jordmoren mener at tilbud som en flerkulturell doula kan
bidra til å møte kvinnenes behov for informasjon, ressurser og støtte under
fødsel.
– Doulaens kjennskap til både den norske kulturen og
kvinnens opprinnelseskultur gjør at hun kan fungere som en veiviser inn i det
norske helsevesenet. I tillegg hun kan også bidra til økt kulturell kompetanse
blant helsepersonellet, legger hun til.
Styrking av fødselsomsorgen
Annonse
Samlet viser studien at støtten fra en doula bidrar til
en god fødselsopplevelse for innvandrerkvinnene. Den styrker også samarbeidet mellom
kvinnene, doulaene og jordmødrene.
– Dette viser at å ha tilgang på en flerkulturell doula
styrker kvaliteten på fødselsomsorgen for innvandrerkvinner og gjør at den
fødende kvinnen føler seg trygg, forstått og ivaretatt, sier jordmoren.
Kvinnene forteller også at
doulaen fungerte som mer enn en tolk. De beskriver henne som en trygg og
omsorgsfull formidler. De opplevde støtten fra doula som om den kom fra et
familiemedlem.
Doulaene gir den
nødvendige støtten, tryggheten og forståelsen som disse kvinnene trenger i en
sårbar fase i livet. Gjennom et samarbeid mellom doulaer, kvinnene og jordmødre
går det an å skape en fødselsopplevelse preget av omsorg, respekt og inkludering.
Likeverdige helsetjenester
Gravide og fødende
innvandrerkvinner skal oppleve trygghet og tillit i møte med fødselsomsorgen. Derfor
er et av de foreslåtte tiltakene fra Kvinnehelseutvalgets utredning å styrke
ordningen med flerkulturell doula til sårbare innvandrerkvinner.
Studien underbygger hvor viktig dette tilbudet er.
– Jeg mener dette tiltaket er et tydelig bidrag til
likeverdige helsetjenester. Å satse på tiltaket flerkulturell doula er en
satsing på kvinnehelse, likestilling og integrering, mener Erga-Johansen.
Hun får støtte fra kvinnene i studien:
«Så jeg håper at det blir
tilbud for alle kvinner som ikke har noen her: å få en doula fra samme kultur.
Språk er veldig, veldig viktig. Snakker vi samme språk, er det mye lettere å
kommunisere og bli forstått.»
Hva er en flerkulturell doula?
Ordningen med flerkulturell doula er et tilbud der en kvinne som har erfaring fra flere kulturer, kan følge opp andre kvinner med minoritetsbakgrunn under svangerskap, fødsel og barseltid.
Flerkulturell doula tilrettelegger for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner i en sårbar livssituasjon. Eksempler kan være kvinner med kort botid, som erfarer språkbarrierer i møte med tjenestene, som er utsatt for vold, som har lite nettverk eller som lever under fattigdomsgrensen.
Flere sykehus i Norge tilbyr i dag flerkulturell doula. Forskning om erfaringene med doula-ordningen peker på at doulaene bidrar med kunnskap og støtte og bygger bro mellom den fødende og helsetjenesten. Doulaene opplevde også selv at de var en ressurs.
