Ser du verden under ett, er svangerskap og fødsel et farefullt foretak. I mange land dør én av 200 gravide kvinner under svangerskapet, fødselen eller tiden rett etterpå, av årsaker knyttet til graviditeten.

Mange av disse dødsfallene kan imidlertid unngås dersom mødrene får god oppfølging og helsehjelp. Derfor er mødredødeligheten i dag så mye som hundre ganger lavere i mange rike land, for eksempel i Europa.

Likevel er vi fortsatt ikke i mål her heller.

En ny undersøkelse viser at ulike europeiske land har betydelige forskjeller i risikoen.

les også

Hva påvirker kvinners sexliv mest, keisersnitt eller vaginal fødsel?

Mødredødelighet i åtte land

Caroline Diguisto fra University of Oxford og kollegaer fra flere land, inkludert Norge, har sammenlignet data over mødredødelighet i åtte europeiske nasjoner:

Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Slovakia og Storbritannia.

Disse landene ble undersøkt fordi de har et eget overvåkningssystem for å registrere dødsfall som er koblet til graviditet og fødsel.

Forskerne har antatt at disse systemene er bedre egnet til å fange opp alle disse dødsfallene, som ikke alltid registreres riktig i de vanlige statistikkene over dødsårsak.

I den nye studien undersøkte forskerne både hvor gode systemene var og om det fantes forskjeller i mødredødeligheten mellom de åtte landene.

Færrest dødsfall i Norge

Resultatene viste at mødredødeligheten var aller lavest i Norge. Her var det registrert gjennomsnittlig 2,7 dødsfall per 100.000 fødsler av levende barn i årene mellom 2014 og 2018.

Danmark hadde også svært få dødsfall: 3,4 døde per 100.000 fødsler.

Landet med flest mødredødsfall – Slovakia – hadde fire ganger høyere risiko enn Norge. Der døde gjennomsnittlig 10,9 per 100.000 fødsler.

Storbritannia hadde også lignende tall, med 9,6 døde per 100.000 fødsler.

Farligst for de yngste og eldste

Det var de yngste og de eldste mødrene som hadde høyest risiko for å dø. Nederland og Finland hadde spesielt høy dødelighet for mødre under 20 år. I Norge og flere andre land var dødeligheten størst blant eldre mødre, særlig de over 40.

De vanligste dødsårsakene var hjertesykdom og selvmord. Andre årsaker var for eksempel blodpropp, fostervannsemboli, blødninger og infeksjoner.

I alle land unntatt Norge, var mødredødeligheten betydelig større blant kvinner med minoritetsbakgrunn eller kvinner født utenfor landet.

• Les også: Kvinnehelsebloggen: Større risiko for mødredødsfall blant innvandrerkvinner

Underrapporterer mødredødelighet

Studien kan ikke si noe om hvorfor det er forskjeller mellom landene. En mulighet er at kvinnene i noen land hadde dårligere helse da de ble gravide, sammenlignet med kvinnene i andre land.

På den annen side er det også tenkelig at forskjellene reflekterer kvaliteten i helsesystemet i de ulike landene.

Resultatene viste ellers at det var betydelige forskjeller mellom tallene som kom fram ved bruk av egne overvåkningsprogrammer for mødredødelighet, og den generelle statistikken over dødsfall i samfunnet.

Det ser ut til å være en betydelig underrapportering av mødredødelighet i de generelle tallene, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.

Oppmuntrer land til å registrere dødelighet

Forskerne Andrew Shennan, Marcus Green og Alexandra Ridout har ikke vært med på studien av mødredødelighet, men skriver om resultatene i en kommentar i BMJ.

De mener studien viser verdien av spesielle programmer for å registrere mødredødelighet.

– Dette bør oppmuntre andre land til å ta i bruk lignende strategier, skriver de.

Og selv landene som har registreringssystemer, kan gjøre mer for å skaffe viktig kunnskap.

Grell urettferdighet

Mange land registrerer for eksempel dødsfall som skjedde innen de første 42 dagene etter fødselen. Men dødsfall knyttet til graviditet og fødsel kan også skje etter dette. Frankrike og Storbritannia har derimot tatt med fødselsrelaterte dødsfall i opptil et år.

I disse to landene gir myndighetene også spesiell finansiering til innsamling og analysering av data om mødredødelighet, skriver Shennan, Green og Ridout.

– Slik finansiering bør vurderes i land som for øyeblikket er uten.

Kommentatorene mener generelt at de store forskjellene i mødredødelighet i verden er sjokkerende. De fleste dødsfallene kan forhindres, ofte med relativt billige tiltak.

Mødredødelighet er fortsatt en av de grelleste eksemplene på urettferdighet innen helse i verden, skriver de.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

C. Diguisto, m. fl., Maternal mortality in eight European countries with enhanced surveillance systems: descriptive population based study, BMJ, november 2022. Sammendrag.

A. H. Shennan, M. Green, A. E. Ridout, Accurate surveillance of maternal deaths is an international priority, BMJ, november 2022. Sammendrag.

les også

Dette hjalp mot angst etter keisersnitt