Bakgrunn: Fakta om infeksjon med Flavobacterium psychrophilum

Bakterien Flavobacterium psychrophilum kan forårsake sykdom hos laksefisk i ferskvannsfasen og er i tillegg rapportert som årsak til sykdom hos andre arter.

Publisert

Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) er regnet som en spesielt mottakelig fiskeart.

Systemisk infeksjon hos regnbueørretyngel kan gi svært høy dødelighet. Infeksjon med F. psychrophilum hos større fisk gir oftest en sårinfeksjon med lavere dødelighet.

Flavobacterium psychrophilum (tidligere Cytophaga psychrophila, Flexibacter psychrophilus) tilhører bakterieslekten Flavobacterium, som består av gulpigmenterte, gramnegative, lange, glidende stavbakterier.

Bakterien ble første gang isolert fra syk sølvlaks i 1960 i USA, mens sykdommen allerede ble beskrevet i 1946. Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og sølvlaks (Oncorhynchus kisutch) er regnet som spesielt mottakelige fiskearter.

Infeksjonen dukket opp på det europeiske kontinent hos regnbueørret i midten av 1980-årene og er i dag årsak til høy dødelighet hos yngel i Europa, Japan og USA i forbindelse med oppdrett av regnbueørret og sølvlaks.

Internasjonalt går sykdommen under navnet bacterial coldwater disease (BCWD). Systemisk infeksjon (infeksjon i indre organ, sepsis) hos regnbueørretyngel er også kalt rainbow trout fry syndrome (RTFS).

I Norge har det til nå vært rapportert om få sykdomsproblemer assosiert med denne bakterien. F. psychrophilum har sporadisk vært isolert fra ørret (Salmo trutta) og laks (Salmo salar) i kultiveringsanlegg eller har vært påvist i forbindelse med sår og finneråte hos laks og regnbueørret i kommersielle settefiskanlegg.

Systemisk infeksjon med denne bakterien er inntil nylig bare sjelden blitt påvist hos oss. Det har imidlertid vært en opphopning av utbrudd med til dels høy dødelighet hos regnbueørretyngel det siste året.

Det er ved 16S gen-undersøkelser påvist at det finnes to genotyper/genetiske linjer av F. psychrophilum som er patogen for fisk. Alle isolater fra Norge som er undersøkt hittil, tilhører samme genotype.

Smitteveier er fortsatt usikre. Undersøkelser har vist at bakterien kan være en del av den aerobe floraen som koloniserer hud og gjeller. Suboptimale miljøforhold og stress er antatt å kunne utløse sykdom.

En vertikal smittevei kan ikke utelukkes. Det er rapportert om forekomst av bakterien både i hunn- og hannlige kjønnsprodukter og forsøk har vist at kolonisering av øyerogn med bakterien har gitt sykdom hos yngelen.

Beskrivelse av sykdommen

Sykdomssymptomene varierer med alder og art. Hos regnbueørretyngel kan man se unormal adferd med spiralsvømming eller at fisken svimer i overflaten uten matlyst. Fisken har gjerne stor buk og kan være mørkpigmentert på bakre kroppshalvdel. Milten kan noen ganger sees gjennom bukveggen som en rød flekk.

Utstående øyne er ikke uvanlig. Ved obduksjon ser man ofte en stor, utflytende milt, bleike organ og væskefylt mage og tarm. Yngel som har overlevd sykdommen, kan bli blind og utvikle sår på ryggen foran eller ved ryggfinnen. Hos eldre fisk er det mer vanlig med hudlesjoner som sår og blodige ”byller”.

Dødelighet hos yngel kan være svært høy, 50-90%, mens det er vanlig med begrenset dødelighet hos eldre fisk.

Diagnostikk

Sykdomsdiagnosen blir stilt ved hjelp av kliniske, patologiske og mikrobiologiske undersøkelser.

Diagnosen blir bekreftet ved dyrking av bakterien på spesialmedium, funn av typiske mikroskopiske vevsendringer (histopatologi) og påvisning av bakterien i vev ved hjelp av immunologisk metodikk (immunhistokjemi).

Infeksjonen kan opptre samtidig med andre sykdommer, som for eksempel IPN og de ytre sykdomssymptomene hos regnbueørretyngel med unormal svømmeadferd og stor buk, kan forveksles med IPN.

Forebygging og kontroll

Vaksinering har hittil ikke har gitt tilfredsstillende resultater, det er derfor aktuelt med medikamentell behandling. Internasjonalt er det imidlertid et økende problem med utvikling av resistens mot vanlig brukte antibakterielle midler.

For å unngå overføring av bakterien fra foreldrefisk til avkom via kjønnsprodukter, er det svært viktig med streng hygiene og optimale desinfeksjonsrutiner med jodholdige desinfeksjonsmidler.

Infeksjon med Flavobacterium psychrophilum er ikke meldepliktig.

Bakterien kan ikke gi sykdom hos mennesker.