IHN har aldri vært påvist her i landet. Fordi den er en eksotisk sykdom, er den i Norge listeført som en Gruppe A-sykdom.

Sykdomsbilde

IHN har tradisjonelt gitt størst problemer i intensivt oppdrett av regnbueørret. Yngelen rammes hardest, men fisk opp til 500 g har også vært rammet. Sykdomsutbruddene opptrer oftest ved ”lav” temperatur (8-15°C).

De viktigste kliniske tegn har vært knyttet til problemer med osmoregulering og blodsirkulasjon,noe som gir seg uttrykk i utstående øyne og væske i bukhule. Ved obduksjon finner en småblødninger i organene og svulne nyrer.

Histologisk er det utbredt celledød i hematopoetisk (bloddannende) vev, og det er disse kakteristiske endringene som har gitt sykdommen navn.

Artsspesifisitet

Mottakelige arter er regnbueørret, stillehavslaks samt Atlantisk laks. Sykdommen kan også induseres eksperimentelt hos andre arter som for eksempel gjedde. Yngel er generelt mer mottakelige for sykdommen enn eldre fisk.

Historikk

IHN var opprinnelig et amerikansk problem med utbredelse på vestkysten av USA og Canada. I de senere år er sykdommen påvist i land som har importert avlsmateriale av laksefisk fra denne regionen: Japan, Chile, og flere europeiske land som Italia, Frankrike, Tyskland og Belgia.

I 2001-2002 var det svært alvorlige utbrudd av sykdommen på Atlantisk laks i sjøoppdrett i British Columbia i Canada, en virksomhet som er sammenliknbar med norsk lakseoppdrett.

Overvåking i Norge

Alle oppdrettsanlegg med laksefisk testes jevnlig for IHN i regi av Mattilsynets overvåkings- og kontrollprogram for VHS og IHN. Les mer i årsrapportene fra overvåkings og kontrollprogrammene (NOK)