Foreslår nye fiskeriregler

Dagens fangstregler fører til ubalanse i havet. – Ved å fjerne dagens kvotesystem og minstemål får vi mer fisk samtidig som vi bevarer miljøet, mener forsker.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I dag handler norske fangstregler om hvilken art man skal fiske på og hvilken størrelse den skal være. Fisk av feil type og feil størrelse kastes ofte over bord selv om det er forbudt i Norge.

Dette er både matsløsning, krever store ressurser å kontrollere, og fører til ubalanse i økosystemet, ifølge førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen.

Sammen med forskere fra 15 land har Kolding foreslått en ny forvaltningsmodell som de mener fungerer bedre enn dagens fiskeregler.

– Vi har studert konsekvensene ved de konvensjonelle reglene og anbefaler en fangstmodell som øker matforsyningen. Samtidig ivaretar den vår internasjonale forpliktelse om å opprettholde biologisk mangfold og den naturlige sammensetningen i økosystemene våre, sier Kolding.

Økobasert

Den nye økosystembaserte modellen går ut på å fiske etter flere arter, bestander og ulike størrelser i en jevn fordeling.

– Poenget er å få til et balansert fiske som er beregnet ut fra den naturlige produksjonen og dødeligheten i økosystemet, sier Kolding.

Med dagens fiske får man et kunstig innhogg i deler av økosystemet. Dess mer selektivt kvotesystemet er, jo større ubalanse får man. Kolding illustrerer med en hagemetafor.

– Dersom du har en hage og bestemmer deg for kun å plukke rosene, så endrer du sammensetningen, og dermed økosystemet i hagen. Hvis du imidlertid plukker litt av alt, så bevarer du mangfoldet og den innbyrdes fordelingen, sier han.

Mer mat

Ved å høste flest mulig arter og alle størrelser i et økosystem får man også muligheten til å øke fangsten. Fisk spiser fisk. For hvert kilo storfisk går det med tre kilo småfisk eller andre sjødyr. Ved kun å fiske på stor fisk oppstår ikke bare ubalanse, men også mindre utbytte.

– Både teori og praksis viser at den nye høstingsstrategien gir høyest fangstutbytte og gir den minste påvirkningen av økosystemet, sier Kolding.

Forskningen er nylig publisert i tidsskriftet Science.

Ny kvoteordning

Han viser blant annet til studier i Afrika hvor et fritt ikke-selektivt fiske førte til seks ganger høyere fangst enn ved konvensjonell forvaltning.

Samtidig ble alle artene og sammensetningen bevart. Det er likevel stor forskjell på fisket i Afrika og fisket i Vesten. Med våre moderne fabrikktrålere er det mulig å tømme havet. Det nye systemet skal derfor ikke være uregulert.

– Det er ikke snakk om fritt fiske i omfang eller utvalg. Men istedenfor å lage individuelle kvoter etter størrelse og art kunne man hatt tidskvoter eller områdekvoter. Det vil si at man innenfor en avgrenset periode tillater og tilstreber å fiske alle arter i systemet i forhold til deres naturlige produksjonsrate, foreslår Kolding.

Internasjonal ekspertgruppe

Jeppe Kolding er med i en internasjonal ekspertgruppe som foreslår et nytt forvaltningssystem for fiskerier. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)
Jeppe Kolding er med i en internasjonal ekspertgruppe som foreslår et nytt forvaltningssystem for fiskerier. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)

Kolding er den eneste forskeren fra Skandinavia i en ekspertgruppe som ble oppnevnt av den verdensomspennende organisasjonen International Union for Conservation of Nature (Verdens Naturvernunion).

Gruppen ble håndplukket for å finne den beste fangstmodellen for vedvarende matsikkerhet og bevaring av biologisk mangfold.

For å få til dette har forskerne sammenlignet ulike forvaltningsmodeller i 30 forskjellige økosystemer og observert forskjellige fiskerier over hele verden.

Stolthet

Selv om forskerne mener at de har funnet den beste modellen, tror Kolding den kan bli vanskelig å innføre. Blant annet krever det en omlegging av markedet og fangstmottak. I tillegg oppfattes det norske forvaltningssystemet som et av de beste i verden.

Å beskytte ungfisk og småfisk ligger dypt i vår konvensjonelle tankegang og menneskelige natur. Man må svelge en stor dose stolthet dersom man bytter modell.

Dagens fangsmodell som tilrår å beskytte ungfisk for å oppnå høyst utbytte ble utviklet av matematikere på 1950-tallet og tok utgangspunkt i landbrukets måte å regne slaktevekt på. Men modellen sier ingenting om hvor foret kommer fra. Fordi fisk spiser fisk så gir modellen et feil bilde av virkeligheten, ifølge Kolding.

– Når vi tar høyde for innbyrdes konsum av de ulike arter og størrelser da får vi helt motsatte resultater. Da reduserer vi utbyttet ved kun å fiske på de store, sier Kolding.

Utvidet meny

Problemet med å innføre en ny forvaltningsordning handler ikke bare om å svelge paradigmekameler. Fiskeriet bestemmes i høy grad av markedets etterspørsel.

I dag vil nordmenn og vesteuropeere helst ha laks, torsk eller tunfisk på middagstallerken. For at det nye systemet skal fungere må man bli litt mindre kresen på menyen.

– I flere andre land, som Japan, spises og selges det meste som fanges i sjøen enten av nødvendighet eller som delikatesser. Det samme kan skje i Vesten med bedre matopplysning, sier Kolding.

Han viser til at da han kom til Bergen i 1985, så måtte han til Kinsarvik-butikken for å få tak i aubergine. I dag selges disse overalt.

Hele hagen

Det vil likevel alltid være en viss del av fangsten som ikke egner seg som menneskemat. Istedenfor å kaste ufisken over bord kan bifangsten for eksempel brukes til laksefor eller foredles på andre måter.

– Hele hagen skal utnyttes, sier Jeppe Kolding.

Referanse:

Garcia, Kolding m.fl.: Reconsidering the Consequences of Selective Fisheries, Science 2 March 2012: Vol. 335 no. 6072 pp. 1045-1047, doi: 10.1126/science.1214594