- Få ungdommer rekrutteres til fiskeryrket. Dette er et yrke der folk trives bedre på jobb enn noe annet sted i norsk arbeidsliv. Fiskerne bør forteller ungdommer hvor trivelig de synes jobben er, oppfordrer forskerne. (Foto: Johan Wildhagen, Sjømatrådet)
- Få ungdommer rekrutteres til fiskeryrket. Dette er et yrke der folk trives bedre på jobb enn noe annet sted i norsk arbeidsliv. Fiskerne bør forteller ungdommer hvor trivelig de synes jobben er, oppfordrer forskerne. (Foto: Johan Wildhagen, Sjømatrådet)

De har Norges triveligste arbeidsplass

Omtrent samtlige av fiskerne svarer at de ofte eller alltid trives på jobben.

Publisert

Om forskningen

I Norge har om lag 9400 personer fiske som hovedyrke. Andelen menn er 97,5 prosent.

Med midler fra Forskningsrådet er en tverrfaglig forskergruppe i gang med prosjekter der de ser på fysisk og psykisk helse blant fiskerne. Forskerne forsøker også å finne fram til helsefremmende tiltak. I tillegg spør de hva fiskerne mener om framtida for yrket.

De første resultatene fra denne forskningen er klare.

Forskningsprosjektet «Working environment and health in the Norwegian fishing fleet - challenges and health promoting factors» har med forskere fra Sintef Fiskeri og havbruk AS,  Sintef Teknologi og samfunn og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Forskningen er en del av forskningsprogrammet Sykefravær, arbeid og helse hos Forskningsrådet og er finansiert med 8 millioner kroner i årene 2013-2016.

I en spørreundersøkelse blant 832 aktive norske fiskere gir nær 99 prosent av dem dette overraskende positive svaret.

Selv om forskerne ikke har undersøkt flere yrkesgrupper, skal det godt gjøres å finne andre i norsk arbeidsliv som trives så godt på jobb som fiskere.

– Vi forskere trives også godt på jobb. Det sies at vi må bæres ut av kontorene våre. Men så godt som dette trives vi ikke, kommenterer forsker Signe Sønvisen ved Sintef Fiskeri og havbruk.

Kameratskapet er viktigst

De overraskende svarene støttes også av personlige intervjuer som Sønvisen i årenes løp har gjort med mellom 150 og 200 fiskere.

Forskerne har altså god grunn til å konkludere med at norske fiskere trives veldig godt med yrket sitt.

Dette er antakelig Norges aller triveligste arbeidsplass.  (Foto: Sjømatrådet)
Dette er antakelig Norges aller triveligste arbeidsplass. (Foto: Sjømatrådet)

Men hva er det som gjør at de trives så godt på jobben?
Viktigst er kameratskapet om bord på båten. 35 prosent setter dette på topp. På annenplass følger ønsket om å ha et selvstendig yrke, noe 30 prosent setter mest pris på.

– At kameratskap betyr så mye for trivselen, bekrefter hvor utrolig viktig miljøet på jobben er for om man trives i arbeidslivet, sier Sønvisen.

Vi du anbefale yrket ditt til andre? er også et spørsmål forskerne har stilt fiskerne i undersøkelsen. Nesten 80 prosent svarer bekreftende. Også det et høyt tall.

Norges farligste yrke

Paradokset er at fiskere også har Norges farligste yrke.

– Ulykkesstatistikken for arbeidslivet viser oss at ingen lever mer utsatt på jobben i Norge enn våre rundt 9000 fiskere, sier forskningsleder Ingunn Marie Holmen. Hun og kolleger ved Sintef Fiskeri og havbruk har gjennom flere år analysert årsaker til ulykker i den norske fiskeflåten.

Dette er et yrke med mange yrkesrelaterte skader. En god del fiskere sliter også med muskel- og skjelettplager.

I fiskeflåten er det ekstremt få som noen gang har hatt psykiske helseplager. (Foto: Jean Gaumy)
I fiskeflåten er det ekstremt få som noen gang har hatt psykiske helseplager. (Foto: Jean Gaumy)

Likevel vurderer 70 prosent av fiskerne sin egen helse som god. Det er omtrent som gjennomsnittet i norsk arbeidsliv.

Sykmelder seg sjelden

Korttidsfravær finnes nesten ikke blant fiskere. Det kan se ut som om egenmeldingsdager knapt blir brukt av noen fisker.

– Som fisker er du enten alvorlig syk eller skadet, ellers så er du på jobb, konstaterer Signe Sønvisen.

– Har du høy feber, går du likevel på jobben. Dette er utvilsomt et yrke med høy arbeidsmoral.

Blir fiskeren først borte fra jobben med sykmelding fra lege, er det vanlig at han blir borte i over åtte uker. Da er han alvorlig syk eller skadet.

Mest sykdom under dekk

Forskerne har dykket lenger ned i undersøkelsestallene, for å se om det var mer interessant der. De fant blant annet dette:

Aller best opplevelse av egen helse har fiskere om bord på ringnotbåter og fiskere på kystfiskebåtene. Her rapporterer 80 prosent om god helse.

De vanligste plagene blant fiskerne er muskel- og skjelettsykdom.  (Foto: Sjømatrådet
De vanligste plagene blant fiskerne er muskel- og skjelettsykdom. (Foto: Sjømatrådet

Fiskere på fabrikktrålere og de som står «i fabrikken» på autolinebåter, det vil si jobber under dekk med kapping og sløying av fisken, vurderer helsen sin som noe dårligere enn andre norske fiskere. Men heller ikke her er det noe stort antall som rapporterer om dårlig helse.
– Disse tallene er fiskernes egen vurdering, og vi vet at fiskerne ikke rapporterer mindre skader. Men det er iallfall mulig å slå fast at norske fiskere ikke selv opplever at de har noe dårligere helse enn andre ansatte i norsk arbeidsliv, sier Sønvisen.

Forskerne er nå i gang med å hente inn objektive data fra helsevesenet. Slik kan de få vite mer om fiskernes helse.

Fysiske helseplager

Når fiskere rapporterer om fysiske helseplager, handler det om velkjente vondter fra arbeidslivet. Det er smerter i nakke, skuldre og armer. Fiskere har også vondt i ryggen, i knærne og i hoftene.

– Ingenting av dette er overaskende, sier prosjektleder Mariann Sandsund. Hun er forskningsleder hos Sintef Teknologi og samfunn, avdeling Helse.

– Mange fiskere forteller om tungt og kronglete arbeid som utføres i kalde og fuktige omgivelser. Det bidrar nok ofte til muskel- og skjelettplager.

Knapt psykiske helseplager

I tillegg til muskel- og skjelettplager er psykiske helseplager det som oftest gjør at norske arbeidstagere er borte fra jobb.

Psykiske helseplager er gjerne lette psykiske lidelser som depresjon og angst.

– I fiskeflåten er det ekstremt få som noen gang har hatt psykiske helseplager, forteller Signe Sønvisen.

– Er du på en autolinebåt, kan du være ute til sjøs åtte uker i strekk. Det er lange arbeidsdager, hardt arbeid og lang tid hjemmefra. Likevel har vi ikke klart å finne en eneste fisker på en autolinebåt som kan fortelle at han har hatt psykiske problemer.

Selvfølgelig undres forskerne på om dette kan stemme.

– Er det fordi psykisk sykdom er så tabubelagt blant fiskere at de ikke vil fortelle om det? Vi tror en mer sannsynlig forklaring er at personer med anlegg for psykiske problemer som depresjon og angst, er blitt selektert vekk tidlig i sin fiskerkarriere.

Enkelt sagt: Det er ikke hvem som helst som blir fiskere.

Fiskerne blir kalde på fingrene, men kroppen holder seg varm, nesten for varm.  (Foto: Johan Wildhagen, Sjømatrådet)
Fiskerne blir kalde på fingrene, men kroppen holder seg varm, nesten for varm. (Foto: Johan Wildhagen, Sjømatrådet)

– Dette kan nok også delvis forklare hvorfor så mange trives så godt i fiskeryrket. De som blir fiskere, vet hva de går til og har psykisk helse til å gjøre det.

Blir varme av å jobbe i kulde

Cecilie Thon Heidelberg, stipendiat ved UNN og Erik Høye, masterstudent ved NTNU/Sintef har vært med mannskapet på flere trålere ut i Norskehavet og Barentshavet. 

Her har de sett på arbeidsbelastningen og hvor kalde og våte fiskerne blir på jobb. For aller første gang har forskere også studert allergi og luftveisproblemer som fiskere kan bli påført.

Om bord på tre av trålerne har de målt kroppstemperatur, hudtemperatur og hjertefrekvens på fiskerne mens de jobber.

– Vi hadde som hypotese at fiskere som står mye i vind og kulde, ofte blir veldig kalde. Selv rapporterer fiskerne om dette når vi spør dem. Men vi fant at fiskere tvert imot ofte blir veldig varme av den fysisk krevende jobben på dekk, sier Heidelberg.

Konklusjonen er at fiskerne stadig blir kalde på hender og fingre. Ikke så rent få har opplevd forfrysninger. Men resten av kroppen er mest varm. Ofte for varm.

Bomull og regntøy

Når fiskerne er ferdige med å få fangsten opp fra sjøen, går de ned «i fabrikken» under dekk. Der venter et stillestående arbeid i omgivelser med svært høy luftfuktighet.

Spesielt det siste mener Sandsund det er viktig å ta hensyn til. På bakgrunn av funnene i feltstudien ble det gjennomført en laboratoriestudie med forsøkspersoner som ble eksponert for høy og lav luftfuktighet. Dette viste at høy luftfuktighet fører til raskere hjertefrekvens og større belastning på kroppen.

Når norske fiskere jobber på båt, skjer arbeidet fortsatt oftest med bomullsundertøy innerst og regnklær ytterst. Bomullen blir raskt våt mot kroppen, og regnklærne slipper ikke ut fuktighet.

– Det er helt klart noe som bør gjøres med hvordan fiskerne er kledd når de jobber, sier Mariann Sandsund.

– Bomullsundertøy og tett regntøy er langt fra optimalt ved hardt fysisk arbeid.