En liten fisk er smartere enn du tror. Samantha Bui og kollegene hennes på Havforskningsinstituttet har vist hvordan selv en berggylt kan læres opp til å gjøre nytte for seg.

– Berggylt – og sannsynligvis andre fiskearter – har evnen til å lære. Den læreevnen kan brukes i akvakultur, sier Bui.

Fem milliarder i året

Berggylt kan spise lakselus. Det er derfor den er nyttig for oppdrettsnæringen: Den brukes som rensefisk. I 2018 kostet kampen mot lusa oppdretterne over 5 milliarder kroner, skriver DN.no. Dermed er ikke berggyltundervisning bare spennende forskning, men også mulig milliardbutikk.

– Det er veldig langt fra denne studien til å ta det i bruk i næringen. Det vi vet nå, er at det er mulig å lære opp berggylt, sier Samantha Bui til forskning.no.

Bui og senioringeniør Reidun Bjelland på Havforskningsinstituttet har trent berggylt sammen med Katharine Gentry, masterstudent på Melbourne University.

Kjente lusa på trangen

De delte opp små berggylter i tre like store grupper. Den ene gruppen ble plassert i en liten merd sammen med laks og lus. Den andre kom i en tilsvarende merd der det gikk laks som ikke hadde lus.

Den siste gruppen berggylt ble plassert i en merd helt uten laks. Til slutt tilbrakte alle berggyltene tre uker i vanlige merder med både laks og lus.

– Berggyltene som ble eksponert for lus på forhånd, spiste mer lus enn fisk som ikke ble det, forteller Bui.

Forskerne fant 0,8 lus i magen til berggyltene som hadde oppholdt seg med laks og lus tidligere; 0,01 lus i magen til dem som hadde vært med laks uten lus.

Det er for små tall til at det reduserte luseproblemet, men store forskjeller – og hun minner om at dette var små berggylter som nettopp hadde kommet ut i sjøen for første gang.

Sjimpanse-sammenligning

Andre har sett på rensefisk som lever på tropiske korallrev. Alexander Vail ved University of Cambridge har funnet ut hvordan fisk ser ut til å være like gode som sjimpanser til å lære hvem de bør samarbeide med og når de bør la være.

– Det ser ut til at oppførselen til fisken ikke bare er en enkel respons på et inntrykk (stimulus-respons), men at den har en viss forståelse av det som skjer, ifølge Vail.

Bui forteller også om forskning på rognkjeks som er fôret med død lakselus for å prøve å lære dem å spise levende lus rett av laksen. Hun understreker at det blir litt feil å snakke om «opplæring».

– Vi kan ikke gå inn og vise berggylten hvordan det gjøres. I virkeligheten handler det om «tilvenning», forklarer hun.

52 millioner oppdrettsfisk dør

Rensefisk er en omdiskutert måte å prøve å hanskes med lakselus på. Det fastslår Samantha Bui, og det peker også Veterinærinstituttet på. I fjor ble det satt ut mindre rensefisk enn året før.

Avmagring og sår er problemer som trekkes frem. Mange av dem som skal ha tilsynet med helsa hos rensefisk i merdene, vet rett og slett ikke hvor mye av rensefisken som dør.

– Den høye andelen som svarer «vet ikke», illustrerer en stor velferdsutfordring for rensefisk, fastslår Veterinærinstituttet i fiskehelserapporten for 2020. Over 52 millioner oppdrettsfisk døde før den skulle slaktes i fjor.

Referanse:

Katharine Gentry, Samantha Bui, Frode Oppedal, Reidun Bjelland, Velimir Nola og Tim Dempster: Acclimatisation with lice-infested salmon improves cleaner fish lice consumption. Aquaculture Environment Interactions, 25. februar 2021, doi: 10.3354/aei00385

Les også denne saken fra NMBU:

Fisk som trener blir smartere

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?