Fisk flest er ikke kjent for å være de smarteste i havet. Likevel er fisken ganske god til å tilpasse seg ulike situasjoner.

Nok en studie antyder at vi kanskje har undervurdert dens evner.

Tidligere har det blitt avslørt at noen fisk kan bruke redskaper.

Denne gangen har forskerne studert en type fisk, coral trout (Plectropomus leopardus), som lever ved korallrev i Stillehavet.

De undersøkte fiskens evne til læring og samarbeid.

Og for virkelig å understreke fiskens dyktighet har de sammenlignet den med et av de mest intelligente dyrene, sjimpansen.

Skaffet hjelp

Som vanlig handler det om å få i seg mat, en svært motiverende øvelse for dyr flest.

Fisk og sjimpanser ble undersøkt i hvert sitt eksperiment. Sjimpansene skulle skaffe frukt, rovfisken skulle få fisk. Noen ganger var maten vanskelig tilgjengelig, slik at de måtte rekruttere hjelp for å få tak i den. Hvis fisken valgte å samarbeide der det ikke var behov for det, fikk den ikke mat. To sjimpanser måtte dele på, eller slåss om, én porsjon dersom de samarbeidet unødig.

Eksperimentene gikk over flere dager. Den første dagen var ikke sjimpansene særlig gode til å avgjøre når det var nødvendig å samarbeide for å få tak i mat, men de lærte raskt å skaffe seg en partner ved behov. To måtte dra i et tau samtidig for å få belønningen.

De ble imidlertid ikke så flinke til å skjønne når de kunne spare seg bryet med å samarbeide der de like gjerne kunne få tak i maten alene.

Fisk lærte raskt

Det ble derimot fisken. Etter bare en dag ble den bedre både til å samarbeide når den burde, og la være når den kunne klare seg på egenhånd.

For å samarbeide dro ikke fisken i noe tau, men fikk hjelp av en annen rovfisk til liksom å skremme ut byttet. Og hvorfor invitere en annen rovfisk inn i et samarbeid når maten ligger åpent tilgjengelig og man er sikret alt for seg selv?

Rovfisken samarbeider med en modell av en ålefisk for å få tak i mat. Den lærer overraskende fort hvem det lønner seg å samarbeide med. Video: Alexander Vail

– Det ser ut til at oppførselen til fisken ikke bare er en enkel respons på et inntrykk (stimulus-respons), men at den har en viss forståelse av det som skjer, skriver en av forskerne bak studien, doktorgradsstipendiat Alexander Vail ved University of Cambridge i England, i en e-post til forskning.no.

Men dette er svært vanskelig å vite noe om. Det er mange studier som viser hvor mye sjimpanser er i stand til, mens kartlegging av fiskens evner er et ganske nytt felt, legger han til.

Hvorvidt fisken har bevissthet, og hva det eventuelt innebærer, er dessuten en pågående diskusjon blant forskerne.

Peker med hodet

I en tidligere studie viste Vail og kollegene hvordan denne typen Stillehavsfisk samarbeider med ålefisken murene i jakten på mat.

Det er ikke noe nobelt naboskap. Hver rovfisk vil ha mest mulig for seg selv. Murenen er smal, og kommer lettere til i trange åpninger i korallrevene. Til gjengjeld får murenen vite hvor fisken er takket være den raskere partneren. Denne følger fisken dit den svømmer og «peker» deretter ut gjemmestedet med hodebevegelser, slik at murenen kan rykke inn.

Noen ganger klarer murenen å få tak i byttet selv, andre ganger skremmer den fisken rett ut i gapet til sin makker. Til sammen blir begge mette litt oftere.

Denne gangen fant forskerne altså at fisken kalt coral trout har ganske avanserte samarbeidsevner.

Murenen i eksperimentet var en modell, som forskerne programmerte til å være enten en god eller dårlig samarbeidspartner. Enten styrte juksemurenen mot matstedet som var utilgjengelig for forsøksfisken, eller så svømte den vekk fra byttet.

Det viste seg at fisken ble like god som sin mer intelligente motpart sjimpansen til å skille mellom gode og dårlige samarbeidspartnere. Etter hvert lærte den seg å velge den murenen som bidro til matauk.

Torsken overrasker

Det er ikke første gang forskerne blir overrasket over hvor gode fisk er til å lære, forklarer Jonatan Nilsson, forsker ved Havforskningsinstituttet.

– Stadig flere studier de siste årene har vist at fisk lærer raskt, og mye forskjellig, sier Nilsson til forskning.no.

Han ble selv overrasket da han studerte torsk.

Sammen med kolleger ville han egentlig undersøke hvordan torsken lærte seg å trekke i en snor med munnen for å få mat. Ved en tilfeldighet hektet snoren seg fast i en knapp på ryggen til en av fiskene. Først fikk torsken panikk, men snart skjønte den at det var en måte å skaffe seg mat på. Da begynte den å hekte seg fast med vilje.

Havforskningsinstituttets studier viser at enkeltfisk har evne til å lære å bruke ting som ikke finnes i deres naturlige miljø.

– De oppdaget at det faktisk gikk an å bruke den knappen forskerne hadde festet på dem til noe, sier Nilsson.

Ikke smarte

At fisken lærer raskt, betyr ikke at den er intelligent. Det påpeker både Nilsson og Vail.

– Mye læring er ubevisst. Likevel tyder denne nye studien på at fisken har en ganske kompleks evne til å skille mellom fisk det lønner seg å samarbeide med og ikke, sier Nilsson.

Men det er vanskelig å sammenligne fisk og sjimpanse, mener Nilsson.

– Når en tilpasser oppgaven etter de ulike dyrene sine forutsetninger, risikerer en også at oppgavene ikke blir sammenlignbare med hensyn til hva som faktisk læres. Derfor skal en alltid være forsiktig med å trekke konklusjoner om hvem som er best på å lære, sier han.

Kanskje er det vanskeligere for sjimpansen å finne ut om det er nødvendig at to trekker i en snor samtidig, enn for fisken å skjønne når den bør samarbeide med murenen, noe den tross alt gjør også i naturen.

Det er mulig at sjimpansene hadde klart seg bedre i studien dersom oppgaven hadde lignet noe de gjør i naturen, skriver Vail. På den andre siden hadde alle sjimpansene fått trening i oppgaven før eksperimentet. Fisken har ennå ikke fått testet evnene i et unaturlig eksperiment. Kanskje den ikke ville vært fullt så dyktig om den fikk en annen oppgave.

– Vi må anerkjenne fisken

Sjimpansenes samarbeidsevner blir ofte sett som et tegn på hvor nære de er oss mennesker. Men det blir vanskeligere å tro når vår svært fjerne slektning fisken har lignende evner, skal vi tro fiskeforskerne.

De vet fortsatt lite om hva som ligger bak, men Vail tror både fisk og sjimpanser har utviklet evnene uavhengig av hverandre gjennom evolusjonen.

Vail mener hans studie er nok et bevis på at fisken er mer kapabel enn en del mennesker tror. Han vil gjerne at forskningen skal komme fisken til gode.

– Fisk blir ofte bare sett på som noe som er godt å spise, og ikke i samme kategori som pattedyr og fugler. Jeg mener vi må anerkjenne fisk som de komplekse vesenene de er, og være mer bevisste på hvordan vi utnytter dem, uttaler han.

Også Nilsson tilhører forkjemperne for mer fiskevelferd.

– Slik kunnskap kan endre det vanlige synet på fisk som instinktdrevne og ubevisste, og føre til en større aksept for at fisk skal behandles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Referanse:

Vail, A.L., m.fl.: Fish choose appropriately when and with whom to collaborate. Current Biology, 8. september 2014.