I doktorgradsarbeidet til Camilla Fritsvold ble det for første gang vist at Kardiomyopatisyndrom (CSM) er smittsom hos fisken.
Sykdommen er vanligst hos stor og slaktemoden laks, men er de siste årene også påvist i mindre fisk tidlig i sjøfasen.
CMS i atlantisk oppdrettslaks er en smittsom virussykdom som forårsaker alvorlig betennelse i laksehjertets indre lag.
Sykdommen er utbredt langs hele norskekysten og rammer vanligvis stor og nesten slakteferdig oppdrettslaks. Selv moderat økt dødelighet eller CMS-utbrudd gir derfor store økonomiske konsekvenser.
Sykdommen er et økende problem også for andre oppdrettsnasjoner som Storbritannia, Irland og Færøyene.
Camilla Fritsvold har studert CMS hos atlantisk laks. Her obduserer hun en fisk for å ta prøver i forbindelse med et smitteforsøk.(Foto: Torill Thoreby Jensen)
Smitteforsøk med nye modeller
Camilla Fritsvold og andre forskere ved Veterinærinstituttet lagde en modell for smitteforsøk for CMS. Denne ble brukt til å undersøke om CMS var en overførbar, smittsom sykdom.
Forskerne kunne observere utviklingen av hjerteforandringene i smitteforsøk over lang tid, i et feltutbrudd av sykdommen. De utførte også et smitteforsøk av kortere varighet. De ville også finne ut om prøver av blod og slim, som kan tas uten å avlive fisken, kan påvise viruset PMCV, som fører til sykdommen CMS.
CMS kan gi massiv betennelse i hjertet til fisken, noe som gjør at forkammerveggen blir skjør. Ved stress, som lusebehandling eller sortering, kan forkammerveggen revne slik at laksen dør umiddelbart. Fisken får såkalt «hjertesprekk», som er det mer folkelige navnet .
Sammen med lakselus, anses CMS nå som en av de viktigste problemene for norsk oppdrettsnæring.
Fram til 2010-2011 var årsaken til sykdommen ukjent, med mange ulike hypoteser.
Fastslått at sykdommen smitter
Resultatene fra det første vellykkete smitteforsøket viser at CMS er en smittsom sykdom.
Forskerne injiserte uvaksinerte post-smolt av laks med vev fra stor oppdrettslaks med CMS. En laksefisk som vandrer fra elv til sjø for første gang i sitt livsløp kalles smolt.
Forsøksfisken utviklet hjerteforandringer i tråd med tidligere beskrivelser av CMS i stor oppdrettslaks.
Tross en svært lang observasjonsperiode på 42 uker, holdt både forekomsten og alvorlighetsgraden av hjerteforandringene seg jevnt høy. Forskerne så ikke tegn til at skadene ble helet
I en annen studie ble en gruppe ung atlantisk laks på cirka ett kilo diagnostisert med typisk CMS uvanlig tidlig etter sjøsetting. Disse fiskene ble fulgt med flere prøveuttak fram til utslakting nesten ti måneder senere. Studien påviste en uvanlig høy mengde med virusets arvestoff i de smittede fiskene.
– CMS-syk laks ser ikke ut til å være i stand til å bekjempe PMCV-infeksjonen og kvitte seg med viruset, og hjertebetennelsen ser ikke ut til å bli mindre voldsom, helbredes eller bli reparert med tiden, sier Fritsvold.
Annonse
Flere smitteforsøk kunne bekrefte tidligere funn.
– Resultatene viser at ved prøvetaking av fisk med tydelige CMS-forandringer i hjertene, er hjertet selv det beste organet for påvisning av PMCV-spesifikt RNA, sier hun.
RNA er molekyler som likner arvestoffet DNA og fins i alle celler i alle organismer.
Bidrar til bedre og sikrere diagnoser
Forskerne vet nå mer om hvilke faktorer som spiller sammen og fører til denne sykdommen i fisken.
– I tillegg håper vi at dette kan bidra til bedre og sikrere CMS-diagnoser og sykdomsoppklaring, ved at det blir enklere å skille tidlige og utypiske tilfeller av CMS fra andre, liknende og viktige hjertesykdommer, sier Camilla Fritsvold.
Referanse:
Camilla Fritsvold: Studier av patogenese ved kardiomyopatisyndrom (CMS) hos atlantisk laks, Salmo salar L. Doktorgradsavhandling. Veterinærinstituttet, 2022. (Nettside om disputasen)
