null (Foto: Jannicke Wiik-Nielsen Veterinærinstitutte)
null (Foto: Jannicke Wiik-Nielsen Veterinærinstitutte)

Dette er ansiktet til en lakselus

Det er så mye i verden som er så lite at vi aldri får se det. Men sterke mikroskoper gir oss og forskerne en mulighet. Se de utrolige nærbildene av mikrolivet rundt oss.

Publisert

Utstilling: Se inn i det usynlige

Vitenparkens første egenproduserte utstilling. Kuratert av Egil Paulsen.

Bildene som vises iutstillingen, er bidrag fra 28 bidragsytere fra 9 ulike forskningsinstitusjoner.

De fleste bildene er ubearbeidede visuelle forskningsdata, andre er skapt med en kunstnerisk ambisjon.

Utstillingen er nå avsluttet, men bildene skal etter planen stilles ut på nytt i løpet av høsten 2017.

I sommer har Vitenparken Campus Ås har stilt ut noen unike bilder i utstillingen Se inn i det usynlige. Nå er utstillingen tatt ned, men her får du se et knippe av bildene.

Lakselus

Eller Lepeophteirus salmonis som er det latinske navnet. Den lever som en parasitt på laksefisk i saltvann på den nordlige halvkule. Lusa måler 3–5 millimeter i diameter. Bildene du ser her fargelagt.

(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet.)
(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet.)

Nedenfor kan du se et enda nærmere utsnitt der du tydelig kan se lakselusas munn.

(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet.)
(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet.)

Bietarm

Bildet viser tarmsystemet til en honningbie. Det blå området er midtmagen, det røde området viser ileum, nemlig sluttdelen av tynntarmen. Det gule viser rektum. Bildet er tatt med elektronmikroskop på Imaging-senteret til NMBU, forstørret 70 ganger og fargelagt.

(Foto: Åsmund Andersen i forbindelse med hans masteroppgave. Det er sammensatt og fargelagt av Odd Andersen.)
(Foto: Åsmund Andersen i forbindelse med hans masteroppgave. Det er sammensatt og fargelagt av Odd Andersen.)

Bladenes porer

Bildet under viser såkalte stomata, en slags porer i det vi kan kalle huden til bladene. Disse åpningene er viktige for fotosyntesen. Luft som inneholder oksygen og karbondioksid, kommer inn i planten gjennom disse porene. Planten lager oksygen som et biprodukt i fotosyntesen som kommer ut igjen gjennom de samme åpningene.

Det kan være så mange som 30 000 slike spalteåpninger per kvadratcentimeter på undersiden av bladene. De fleste planter har flere slike åpninger på undersiden enn på oversiden av bladene.

(Foto: Bildet er tatt av Hilde Kolstad, senior-ingeniør ved Imagingsenteret ved NMBU og fargelagt av Egil Paulsen).)
(Foto: Bildet er tatt av Hilde Kolstad, senior-ingeniør ved Imagingsenteret ved NMBU og fargelagt av Egil Paulsen).)

Amøbe

Du har kanskje brukt betegnelsen amøbe som skjellsord? Men vet du egentlig hva det er og hvordan de kan se ut?

Amøber er encellede organismer som er omtrent en halv millimeter store. De finnes både i havet, i ferskvann, i fuktig jord og som snyltere på andre dyr.

Under kan du se amøben Paramoeba perurans. Den gir fisk gjellesykdom og er et problem for oppdrettsnæringen.

Bildet er tatt med skanning-elektronmikroskop med flere tusen gangers forstørrelse, og det er fargebehandlet.

(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet. Hun har brukt elektronmikroskop ved Imagingsenteret ved NMBU)
(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet. Hun har brukt elektronmikroskop ved Imagingsenteret ved NMBU)

Fjæreblomst

Den ser ut som en blomst, men den hører faktisk til dyreriket i ordenen nesledyr.

Den har en munn og bruker fangarmene sine til å få tak i plankton og små byttedyr som flyter forbi. Den vokser under vann og gror på bøyer, muslinger, tau, bergknauser og båtskrog.

Bildet under viser en fjæreblomst som egentlig er rundt en centimeter stor.

(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet)
(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet)

Fjæreblomsten kan tette igjen nota i oppdrettsanlegg, og forskere har gjort forsøk der de har prøvd å fjerne den med eddiksyre. På bildet under kan du se en fjæreblomst som har blitt utsatt for eddiksyre, og beskytter formeringsorganene sine ved å omfavne dem med tentaklene sine.

Bildet er tatt med skanning-elektronmikroskop og forstørret flere hundre ganger. Det er også fargebehandlet.

(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet)
(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet)

Tverrsnitt av hveterot

Bildet under er tatt i et mikroskop og viser tverrsnittet av en rot fra hvete med såkalte aerenkym. Dette er store hulrom i rota som utvikles når planten får oksygenmangel på grunn av for mye vann i jorden.

(Foto: Tove Sundgren, doktorgradsstipendiat ved NMBU og prosjektet AGROPRO)
(Foto: Tove Sundgren, doktorgradsstipendiat ved NMBU og prosjektet AGROPRO)

Biller

Bildet under er av en Rhizophagus dispar – en smalbille. Det er doktorgradsstudent Rannveig M. Jacobsen som har tatt bildene, og du kan lese mer om forskningen og bildene i blogginnlegget hennes på forskning.no.

På bildene leter Jacobsen etter soppsporer og bakterier som fester seg og haiker med insekter.

Bildene er fargebehandlet og den lilla klumpen på billen under er soppsporer på haiketur med smalbillen.

(Foto: Rannveig M. Jacobsen ved NMBU med hjelp fra Hilde Kolstad ved Imagingsenteret)
(Foto: Rannveig M. Jacobsen ved NMBU med hjelp fra Hilde Kolstad ved Imagingsenteret)

På neste bilde kan du se foten til billen soppmarihøne. Bildet er tatt med skanning-elektronmikroskop.

(Foto: Rannveig M. Jacobsen ved NMBU med hjelp fra Hilde Kolstad ved Imagingsenteret)
(Foto: Rannveig M. Jacobsen ved NMBU med hjelp fra Hilde Kolstad ved Imagingsenteret)

 

Kilder:

Se inn i det usynlige, katalog med bilder og informasjon om bildene og utstillingen. Vitenparken Campus Ås. Tekster av Solveig Arnesen, Egil Paulsen og Per Olav Skjervold. Vitenparken Campus Ås.

Store norske leksikon, om amøber.

Store norske leksikon, om malpighiske rør