Dette er en stim med Bukstripet bonitt, en type tunfisk og en svært vanlig kommersiell utnyttet fiskeart.

Mange fiskearter kan komme til å slite i framtiden – hvis ikke klimaendringene bremses

Temperaturendringer i havet kan gå hardt utover mange fiskearter, ifølge ny studie.

En tysk forskergruppe har gjort en gjennomgang av nesten 700 vanlige og forskjellige fiskearter fra alle de forskjellige klimatiske områdene i verdenshavene, samt flere ferskvannsfisker. Forskningen er publisert i tidsskriftet Science.

Forskerne ville prøve å se hvor klima-flaskehalsen var for disse fiskeartene. Altså når framtidige, sannsynlige klimaendringer vil gjøre det vanskeligere for disse artene.

Forskerne har samlet sammen informasjon fra blant annet eksperimenter som viser hvordan forskjellige livsstadier hos disse fiskeartene takler blant annet endringer i temperatur.

– Ideen er at fisken har forskjellige toleranse for temperaturendringer i forskjellige stadier i livet. Som voksen fisk kan fisken tåle et mye større spenn av temperaturer enn på det mer sårbare fiskelarve-stadiet.

Forskningsprosjektet går ut på å kjøre mange forskjellige framtidige klimascenarioer, og så se hvordan dette sannsynligvis påvirker både havtemperatur og fiskenes livsstadier.

Og for de framtidsscenariene med mest utslipp, kan så mye som 60 prosent av de undersøkte artene få problemer. Hos disse artene kan temperaturen gå over toleransen deres i visse deler av livet.

Torskeembryo inne i eggene sine.

Larver og gyteklare fisk

Forskerne har brutt livssyklusen til disse artene ned til fire kategorier: Embryo, larve, voksen og gytende individ.

De har også funnet tilgjengelig info om temperaturtoleransen til de forskjellige stadiene hos de forskjellige artene, og estimert der det har vært manglende data.

Og analysene viste at det er spesielt embryo-stadiet og gytende individer-stadiet som tåler endringer i temperaturen dårligst. Mens voksne fisk i snitt kunne trives innenfor et 11-graders temperaturvindu, var embryoene mye mer utsatt, med bare fire og en halv grad å gå på.

Teoriene går ut på at fisk trenger mer energi i visse perioder, for eksempel når de må produsere egg eller er under utvikling. Dette henger sammen med hvor effektivt fisken kan hente oksygen ut av vannet under forskjellige omstendigheter.

Disse verdiene er målt opp mot forskjellige, mulige klimascenarioer som kalles Shared Socioeconomic Pathway (SSP). Dette er en samling framtidsvurderinger som tar høyde for mange forskjellige utviklinger i teknologi og samfunn fram mot år 2100, ifølge nettsidene til SSP-databasen.

Et scenario kan for eksempel være at verden sakte, men sikkert går mot nullutslipp, mens sosiale forskjellene minsker både mellom mennesker og land fram mot 2100. Et annet scenario går ut på at land blir mer eller mindre nasjonalistiske, og prioriterer globalt klima deretter.

Men disse modellene gir også forskjellig grad av temperaturøkning i forskjellige områder i havet, som igjen kan påvirke fiskenes evne til å reprodusere.

Varierer fra 10 til 60 prosent

Og resultatene gir grunn til bekymring, ifølge forskerne. Det mest utslippsintensive scenarioet, hvor utslippene øker mye framover, førte altså til at 60 prosent av disse artene i undersøkelsene vil få problemer med for høye temperaturer i år 2100. Dette gjelder altså fiskeembryoer og gytende fisk. Voksne fisk er langt mer motstandsdyktige.

Det mest skånsomme scenarioet estimerte at embryoene og gytende fisk hos ti prosent av artene kommer til å slite. Samtidig mener forskerne at deres estimater sannsynligvis er for konservative, fordi de ikke har tatt høyde for andre klima-effekter enn havtemperatur. I tillegg kommer for eksempel forsuring av havet og oksygentapet i hav over hele verden.

Havene blir også rammet oftere av kraftige hetebølger, som du kan lese mer om på forskning.no.

Fiskene har flere måter å prøve å tilpasse seg økende temperaturer, ved for eksempel å endre tid og/eller sted for gyting, hvis dette er mulig. Dette vil være vanskeligere for noen arter enn andre. Fiskene kan også tilegne seg bedre toleranse gjennom akklimatisering eller evolusjon, men disse prosessene kan være for langsomme for de kommende klimaendringene.

Et eksempel på en fisk om har måttet tilpasse seg er den polartorsken. Dette er en viktig fisk for økosystemene i nord, og er mat for både fisk, fugl og pattedyr, ifølge NRK.

Den har flyttet lengre nordover, kanskje på grunn av varmere vann. Samtidig vil færre larver bli voksne når det er varmere vann om sommeren, skriver statskanalen.

Referanse:

Dahlke mfl: Thermal bottlenecks in the life cycle define climate vulnerability of fish. Science, 2020. DOI: 10.1126/science.abd1272 . Sammendrag

Powered by Labrador CMS