Kraftig korallbleking ved Jarvis Island i Stillehavet i 2016. (Bilde: NOAA/Bernardo Vargas-Angel via AP/NTB Scanpix)
Kraftig korallbleking ved Jarvis Island i Stillehavet i 2016. (Bilde: NOAA/Bernardo Vargas-Angel via AP/NTB Scanpix)

Det blir oftere hetebølger i verdenshavene

Intense hetebølger er vi godt kjent med på land, men det er også blitt et stort problem i verdenshavene.

Publisert

I 2016 mistet store deler av Det store barriererevet i Australia fargene sine.

Bildene av de blekede korallene gikk verden rundt, og selv om bleking i seg selv ikke betyr at korallene har dødd, blir de kraftig svekket av fenomenet. I 2017 ble det vist at en god del koraller døde etter blekingen, ifølge New York Times.

Hovedårsaken til denne blekingen er varmere havvann.

En forskergruppe har publisert en ny studie om det som kalles for Marine hetebølger (Marine heatwaves, MHW) - avgrensede perioder med høyere temperatur på visse områder i havet.

Forskerne har gått gjennom mange tiår med temperaturmålinger fra havoverflaten over hele verden. De ser at det har blitt flere og flere av disse varmeperiodene.

Forskerne snakker om antall dager med marine hetebølger har økt med mer enn 50 prosent i perioden 1987 til 2016, sammenlignet med perioden mellom 1925 og 1954.

Mange forskjellige varianter

Det er mange årsaker til at det kan bli mye varmere i et område i en kortere periode. Det kan være spesielt varm luft som tilfører varme til havet i et område, eller det kan være større hendelser, som værfenomenet El Niño, skriver forskerne.

Forskerne trekker fram åtte slike MHW-episoder fra de siste årene, blant annet den El Niño-drevede oppvarmingen i Stillehavet i 2016 som fikk store konsekvenser i Australia.

Mye varmere enn normalt

Disse episodene varte fra 10 til 380 dager, og temperaturen var opp mot 3,5 til 9 grader over den gjennomsnittlige havoverflatetemperaturen i området mens det sto på.

Forskerne viser til tidligere forskning på disse hetebølgene, som sier at de kan ha store konsekvenser for økosystemene, selv om de er kortvarige.

Forskningen viser at slike hetebølger har større konsekvenser for arter som lever i ro, som for eksempel koraller eller sjøgress, enn for arter som kan flytte seg over større avstander.

Dette kan være fordi de enten har høyere toleranse for temperaturendringer, eller at for eksempel fisk kan raskt flytte seg til nye, mer gjestmilde områder. Noen arter vil også flytte til havområder fordi de har blitt varmere.

Et eksempel fra våre havområder er makrellen, som stadig svømmer lengre nord, sannsynligvis på grunn av varmere vann. Polarinstituttet fortalte allerede i 2013 at det ble fanget mye makrell rundt Svalbard. Makrellen har tradisjonelt hengt rundt sør- og vestlandet.

Men forskerne fant en sammenheng mellom flere slike hetebølge-dager og mindre sjøgress og mer korallbleking i områdene dette skjedde i.

Et annet eksempel er det som kalles for Ningaloo Niño, en ødeleggende hetebølge i 2011 som førte til massiv korallbleking og høy fiskedødelighet utenfor vestkysten til Australia, ifølge magasinet Eos.

Flere områder i både Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav er spesielt utsatt for slike hetebølger, ifølge denne forskningen, som er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

Forskerne advarer mot at disse hetebølgene kan bli kraftigere og hyppigere i framtiden, og at de kan forstyrre viktige næringer som fiskeri og turisme.

Referanse:

Marine heatwaves threaten global biodiversity and the provision of ecosystem services. Nature Climate Change, 2019. DOI: 10.1038/s41558-019-0412-1. Sammendrag