Åtte fiskefartøyer i Norges nye havforskningsflåte

I mai ble Norges nye havforskningsskip G.O. Sars døpt av Dronning Sonja. Dette var imidlertid bare ett av ni "nye" skip i Norges havforskningsflåte som nå skal drive aktiv ressursovervåking.

Publisert

Norge har nemlig tatt i bruk fiskeflåten for innsamling av data til bestandsberegninger. I tillegg til nye G.O. Sars og de andre forskningsfartøyene, har Norge nå åtte fiskefartøyer som regelmessig rapporterer data fra havet.

Vurderer bestanden

- Fremtidens krav til en økosystem-basert fiskeriforvaltning forutsetter et langt større datagrunnlag for å vurdere tilstanden og utviklingen i ressursgrunnlaget, sier forskningsdirektør Åsmund Bjordal ved Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen.

Derfor har HI engasjert åtte fiskebåter i en såkalt referanseflåte som skal registrere innsats- og fangstdata. Ved hver fangst, som for eksempel et tråltrekk, blir vekten og artssammensetningen registrert. I tillegg registreres også en del biologiske data, med hovedvekt på elektronisk lengdemåling. Dette gjøres automatisk slik at man slipper mellomliggende registrering og punching av data.

Fiskerne har ansvaret

HI har i en årrekke leid fiskefartøyer til spesielle oppdrag. Det nye med referanseflåten ligger i at disse fartøyene driver forskning samtidig med sin egen virksomhet, og at ansvaret for datainnsamlingen ligger hos fiskerne.

- Dataene overføres elektronisk til HI der vi nå er inne i en prøvefase for å vurdere anvendeligheten av dataene, sier Bjordal.

Han minner samtidig om at de også tidligere har samarbeidet med fiskere i ressurskartlegging, men det er omfanget og bredden i samarbeidet som signaliserer begynnelsen på en ny tidsepoke.

Bedre med senkekjøl

Det har tidligere vært et problem at båter ikke har hatt senkekjøl, slik at de fikk målesondene ned under det problematiske laget. G.O. Sars er utstyrt med to senkekjøler, og dette gjør at de får mye bedre data, spesielt under dårlige værforhold.

Bjordal håper nå at fiskebåter som bygges i fremtiden vil bli utstyrt med senkekjøl og ellers tilrettelegges slik at fiskerne kan delta ytterligere i ressurskartleggingen.

Ekkolodd

Forskerne har kommet mye lengre i å analysere data fra ekkolodd. De kan for eksempel skille mellom plankton og fisk av ulike størrelser, og de har langt på vei begynt å kunne skille ekkoene fra forskjellige fiskelag fra hverandre.

Tidligere har det vært problemer med å finne makrellen, fordi den ikke har svømmeblære. Analyser av seks forskjellige frekvenser samtidig har imidlertid gjort analyser av makrellbestanden enklere.

HI følger de åtte skipene med satellittsporing, slik at de vet både hvor skipene oppholder seg og hvor de fisker. Dette gjør det også for HI å kontakte skipene for å få til et mer intensiv prøvefiske eller prøvetaking i utvalgte områder. Fiskerne på sin side, får noe større kvoter for å være med på opplegget.

Har sjekket 18 arter

Allerede i 2002 utførte skipene i referansetjenesten 215 000 lengdemålinger fordelt på 18 av de viktigste fiskeartene for havforskerne. Hittil har man konsentrert seg på data for bunnfisk, for eksempel torsk, hyse, sei, brosme og blåkveite.

Dataene stammer fra et stort område og omfatter både Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. I fremtiden vil det være viktig å få data også på pelagiske fiskeslag (pelagisk = som har med det åpne hav å gjøre, og ikke kyst eller havbunn), og derfor ønsker Bjordal også å få med den pelagiske flåten.

- I tillegg vurderer vi å utvide dataregistrering fra fiskefartøy ved å utvikle sensorsystemer for registrering av temperaturdata, akustikkdata mm, sier Bjordal.

Vil tilpasse fiskefartøyer

I en tid med redusert kapasitet av forskningsfartøyer, vil det være viktig å tilpasse nybygde fiskefartøyer til forskningsformål, slik at de i perioder kan leies inn til tokt som ellers ville kreve spesialbygde forskningsfartøyer.

- Vi ser derfor for oss at fiskeflåten i økende grad vil spille en rolle som “plattform” for innhenting av data, og således være med på å styrke grunnlaget for bedre bestandsberegninger og prognoser for en bærekraftig fiskeriforvaltning.

Nye G.O. Sars er et av verdens mest avanserte havforskningsskip, og erstatter Michael Sars og det gamle G.O. Sars, som begge er på vei ut av aktiv tjeneste.

Tips om korallrev

Bjordal håper at Michael Sars kan bli brukt i en høyst nødvendig dugnad for å kartlegge havbunnen i norske havområder i det planlagte MAREANO-prosjektet. Forskningsmiljøene måtte for knappe fem år siden få tips fra fiskerne før de oppdaget verdens trolig største kaldtvanns korallrev utenfor norskekysten.

Kunnskapsmangelen om havbunnen er enorm, og hindrer både en korrekt utnyttelse av bunnfisk og havbunnen, samt vern av viktige biotoper i hele den norske økonomiske sonen.

Les mer…

G.O. Sars’ egne sider