Pukkellaks, havnespy, stillehavsøsters og nylig også høyrisikoarten asiatisk strandkrabbe for å nevne noen – lista over fremmede marine arter langs norskekysten er lang, og den blir stadig lengre.
Fremmede arter er organismer som spres utenfor sitt naturlige leveområde ved hjelp av mennesker.
Og like utenfor landegrensene lurer flere såkalte dørstokkarter. Dette er fremmede arter som ennå ikke har etablert seg i Norge, men som forventes å komme.
Fisken svartmunnet kutling er en av dem som ikke lar seg stanse av dørstokkmila.
– Svartmunnet kutling vil sikkert komme hit før eller siden. Men det er vanskelig å forutsi nøyaktig når og hvor, sier Elisabet Forsgren, forsker i NINA.
For å slippe å lete i blinde har Forsgren, sammen med kollega Frank Hanssen, identifisert risikoområder som bør overvåkes.
Basert på fiskens økologi, fysiologi og mulige spredningsveier har forskerne modellert et kart over hotspots hvor det er størst sannsynlighet for at svartmunnet kutling dukker opp.
– Oslofjorden er en slik hotspot. Internasjonal skipstrafikk og nærhet til Sverige øker risikoen for introduksjon. Og de fysiske forholdene i fjorden med flere grunne brakkvannsområder ligger godt til rette for at svartmunnet kutling ikke bare kan overleve, men også etablere seg og spre seg videre, forklarer Forsgren.
Invaderende fremmed fisk
Svartmunnet kutling hører naturlig hjemme i områdene rundt Kaspihavet og Svartehavet. Siden 1990-tallet har den spredt seg over store områder i Eurasia og Nord-Amerika ved hjelp av skipstrafikk og kanaler.
Forsgren forklarer at svartmunnet kutling er usedvanlig tilpasningsdyktig. Den lever både i sjø og i ferskvann og tolererer ulike temperaturer.
Den har også en variert diett og tilpasser føden etter hvilke byttedyr som er de vanligste i området. Arten er vurdert til kategorien svært høy risiko på Artsdatabankens fremmedartsliste.
– Når den først er introdusert i et område, kan den spre seg raskt for egen maskin. Svartmunnet kutling har allerede blitt en dominerende fiskeart flere steder i Østersjøen. Også i Danmark har den på kort tid økt i antall og spredt seg over store områder.
Basert på artens preferanser, økologi, fysiologi og mulige spredningsveier har forskerne modellert et kart over hotspots med størst sannsynlighet for at svartmunnet kutling dukker opp og kan etablere seg(Kart: Forsgren & Hanssen / Hydrobiologia 2022)
Kartlegging og overvåking
Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet. Tidlig oppdagelse er den viktigste forutsetningen for å begrense skadeomfanget. Når arten allerede er etablert er det langt mer ressurskrevende å sette inn tiltak.
Per i dag overvåkes kun et fåtall marine arter i Norge, og det er et uttalt behov for en systematisk plan for kartlegging og overvåkning.
Rapporten foreslår blant annet miljø-DNA som et viktig første skritt for å påvise invaderende arter i en tidlig fase. NINA har tatt vannprøver fra flere havner i Oslofjorden for å spesifikt lete etter svartmunnet kutling.
Annonse
Til alt hell viser DNA-analysene ingen spor etter fisken.
– Med slike hotspot-kart og miljø-DNA har vi et godt utgangspunkt for å være føre var og oppdage fremmede arter i en tidlig fase, sier Forsgren.
Kutlingens sang
Forskerne utvikler stadig nye metoder for å komme fremmede arter i forkjøpet. I et pilotprosjekt undersøker Forsgren sammen med kollega Carolyn Rosten om det er mulig å påvise svartmunnet kutling ved hjelp av lydopptak, såkalt akustisk overvåking.
– Hannfisken synger for å lokke til seg hunner i parringstida. Tanken er både å kunne identifisere og lokke til seg svartmunnet kutling ved hjelp av lydopptak og avspilling. Hvis metoden viser seg å fungere har vi enda et verktøy tilgjengelig i kampen mot fremmede arter, påpeker Forsgren.
