Det lever mange artige skapninger i havet. Forskning viser at vi bør spise minst to–tre fiskemåltider i uka for å få en helseeffekt. (Foto: Karine Nigar Aarskog)
Det lever mange artige skapninger i havet. Forskning viser at vi bør spise minst to–tre fiskemåltider i uka for å få en helseeffekt. (Foto: Karine Nigar Aarskog)

Trenger du omega-3 hvis du er frisk og spiser nok fisk?

Hvor mye sjømat bør vi egentlig spise for å få en helseeffekt? Og er det noe poeng å ta omega-3-kapsler?

Publisert

Forsker og dekan Edel O. Elvevoll ved Fakultetet for fiskeri, biovitenskap og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet, har forsket på sjømat, foredling og helse i over 20 år. Konklusjonen hennes er klar:

– Man bør fortrinnsvis spise fisk i stedet for kapsler, sier hun.

– Fiskens fettinnhold og fettsyresammensetning er ikke de eneste ernæringsmessige faktorene som spiller inn i en helsemessig vurdering. Sjømat er rik på proteiner, praktisk talt fri for karbohydrater og kan i tillegg gi bidrag av fett- og vannløselige vitaminer, antioksidanter, mineraler og sporstoffer.

Må se på helheten

Elvevoll mener også at man bør vokte seg for å overfokusere på enkeltvise aspekter ved et næringsmiddel, men være klar over at det er helheten i kostholdet som gir betydning for helsen.

– Det er derfor vi hovedsakelig mener folk bør spise sjømat i sin naturlige form, i stedet for å ta kosttilskudd med omega-3-fettsyrer, sier forskeren.

Sjømat beskytter mot hjerte- og karsykdommer. Det mener forskerne etter hvert er godt bevist. Risikoen for hjerte- og karsykdommer reduseres når man spiser mer enn ett fiskemåltid per uke, sammenlignet med ikke å spise fisk i det hele tatt. Og jo flere jo bedre.

– I tillegg til det sunne fettet som finnes i sjømat, er det også haugevis av spesielt lettfordøyelige proteiner, som i det øyeblikket vi spiser maten, brytes ned til ulike biologisk aktive peptider og aminosyrer.

– Disse vet vi kan være blodtrykksregulerende, ha antioksidativ effekt og påvirke vekta. Men man blir ikke udødelig av å spise fisk, effekten flater ut ved fire fiskemåltider i uka, sier Elvevoll.

Rå mat og innmat

De første studiene knyttet til sjømat og helse ble gjort på 1970-tallet. Da reiste danske forskere til Grønland for å undersøke helsen blant inuittene.

– Forskerne fant ut at inuittene nesten ikke hadde hjerte- og karsykdommer, og de satte dette i sammenheng med omega-3 eller det marine fettet som de fikk gjennom kostholdet. Hos inuitter som døde og ble obdusert, kunne man se at de nesten ikke hadde åreforkalkning, sier Elvevoll.

Hypotesen ble at det var omega-3 som beskyttet dem. Samtidig visste man at inuittene spiste mye rå mat og innmat, i tillegg til at maten var lite prosessert. De spiste også mer innmat og sjøpattedyr enn fisk.

Drakk hvalolje

På 1990-tallet gjennomførte Elvevoll og andre forskere flere forsøk der de sammenlignet effekten av selolje, tran og hvalolje. Til tross for at personene som drakk hvalolje fikk i seg bare halvparten så mye omega-3 som de to andre gruppene, var det de som hadde den mest slående helseeffekten.

De hadde mer av det gode kolesterolet i blodet og fikk redusert risiko for utvikling av åreforkalkning. Elvevoll og hennes forskerkolleger er derfor opptatt av å vise at også andre stoffer i mat fra havet bidrar, ikke bare omega-3.

Forskerne har blant annet sett på aminosyra taurin, som finnes i høyest konsentrasjon i skjell, reker og krepsdyr.

I en av studiene ble forsøkspersoner delt inn i én gruppe som fikk bare omega-3 og én som fikk både taurin og omega-3.

– Hos dem som fikk både taurin og omega-3, gikk det farlige kolesterolet, LDL, ned, og det gode kolesterolet, HDL, opp. Effekten av taurin var like stor som av enkelte kolesterolregulerende medisiner, sier Elvevoll.

Se Edel Elvevoll forklare hvorfor man ikke trenger å være bekymret for innholdet av miljøgifter i sjømat:

 

 

(Video: Karine Nigar Aarskog, UiT)

For gode teknikker

De som ikke har et variert kosthold med nok fisk, vil imidlertid oppnå en viss effekt ved å ta kosttilskudd med fiskeolje, men ikke på langt nær de samme helsegevinstene som ved å spise et helt fiskemåltid.

Elvevoll tror en av grunnene kan være de gode renseteknikkene man bruker i dagens produksjon: såkalt raffinering av marine oljer.

– Når man optimaliserer mattryggheten og smaksopplevelsen i de marine oljene, fjerner man også mange næringsstoffer, som vitaminer og mineraler, i tillegg til miljøgifter, forklarer Elvevoll.

Man skal heller ikke se bort fra at noe av sjømateffekten rett og slett kommer av at man de dagene man spiser fisk til middag, ikke spiser pølser, taco eller annen usunn, ferdigbehandlet mat.