Avføring fra oppdrettsfisk er som avføring fra kyr, sauer og andre landdyr: Mulig å bruke som gjødsel for å produsere mer mat.

Norsk fiskeslam kan hjelpe på matmangel, men EU vil ikke gjødsle med det

Verden har for lite gjødsel til å produsere mat. Fiskeslam kan være en del av løsningen, men det er ikke uten videre lov å gjødsle med det.

Planter vokser ikke uten fosfor og nitrogen. I vanlig jord er det for lite av disse viktige næringsstoffene til at det går an å dyrke nok mat til verden.

Samtidig advarer ekspertene: Verden kan være i ferd med å gå tom for fosfor som kan brukes til gjødsel.

Kan ikke eksportere

I Norge har oppdrettsnæringen en mulig løsning. Fiskeslam – det som blir liggende igjen av avføring og matrester på bunnen av et oppdrettsanlegg – kan også brukes som gjødsel.

Problemet er at det ikke uten videre er lov å bruke denne gjødselen. Norge kan ikke selge fiskeslam til gjødsel i EU, og i økologisk jordbruk er ikke slammet godkjent i det hele tatt.

Kan ikke kaste

– Det slammet vi har nå, er det som kommer fra settefiskanlegg, forteller Nibio-forsker Bente Føreid til forskning.no.

Foreløpig slipper de store oppdrettsanleggene – de som ligger ute i sjøen – å samle opp slammet. Settefiskanlegg og annet oppdrett på land, derimot, de må samle det opp og finne anvendelse for det.

I Norge er det ikke lov å kaste slikt avfall på fyllinga.

– Organisk avfall skal ikke deponeres, så vi er nødt til å finne en eller annen bruk av det, understreker hun.

Bente Føreid og Nibio forsker på fiskeslam som gjødsel sammen med Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge, Grønn Gjødsel og en rekke partnere i Europa og Chile.

Produserer gjødsel

– Mange av de små anleggene har avtale med lokale bønder om at de kjører ut slammet på jordene sine. I litt større anlegg tørkes slammet som oftest, sier Føreid.

Grønn Gjødsel i Rakkestad er et av firmaene som bruker slikt tørket slam til å produsere gjødsel. Nå er både Grønn Gjødsel og Nibio med på et europeisk prosjekt, Sea2land, for å undersøke mulighetene for å bruke mer avfall fra sjøen til gjødsel på land.

– Vi må finne ut om det er uønskede stoffer i denne gjødselen. I neste omgang må vi se hvordan vi skal behandle og bruke fiskeslammet for å få en god gjødslingseffekt, sier forsker Mette Thomsen hos Nibio til forskning.no.

Skeptiske forbrukere

Fiskeslam blir ikke like god gjødsel som kumøkk eller annen avføring fra dyr som lever på land. En god del av de mest tilgjengelige næringsstoffene blir vasket ut i vannet.

Det er heller ikke sikkert at folk flest kommer til å ha lyst på grønnsaker og annen mat som er gjødslet med fiskeslam. Forbrukere er skeptiske. Bente Føreid skjønner lite av den bekymringen:

– Hvis du er bekymret for spredning av sykdom, for eksempel, er kumøkk som gjødsel sannsynligvis verre enn fiskeslam. Kanskje noen tror det er antibiotika i slammet, men det er det i veldig liten grad i settefiskanlegg, sier hun.

Grønnsaker og jordbær

Nibio skal teste ut fiskeslammet i grønnsakproduksjonen på Kapp på Toten, mens Norsk Landbruksrådgiving skal gjødsle nordnorsk jordbær med fiskeslam.

– Vi har også et følgeprosjekt i Norge som Forskningsrådet har finansiert. Her har vi valgt å se på muligheten for å få godkjent fiskeslam som gjødsel i EU, sier Bente Føreid.

– Kunne vi få det godkjent som gjødselprodukt i EU, ville Norge kunne eksportere det. Norge har oppdrettsanlegg i en helt annen skala enn andre land, kanskje med unntak av Chile, som også er med i prosjektet, sier hun.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Sendes til Vietnam

Utenfor EU er norsk fiskeslam allerede i bruk som gjødsel. – Mottagerne har bare gode tilbakemeldinger å komme med, sier fabrikksjef David Glitza på Sentralrenseanlegget Nord-Jæren (SNJ) i en pressemelding. Fiskeslam fra det interkommunale anlegget tørkes og blir til gjødsel i landbruket i Vietnam.

– Vi er avhengige av store volumer før dette isolert sett er økonomisk lønnsomt. Det forteller markeds- og kommunikasjonssjef Hermund Ramsøy i bergensbedriften Bioretur, som leverer fiskeslammet til SNJ.

Mattilsynet råder oppdrettsnæringen til å skynde seg langsomt. Foreløpig utelukker ikke Vitenskapskomiteen for mat og miljø at fiskeslam som ikke er behandlet riktig, kan føre til spredning av fiskesykdommer.

Referanse:

Eva Brod og Anne Falk Øgaard: Closing global P cycles: The effect of dewatered fish sludge and manure solids as P fertiliser. Waste management, november 2021, doi: 10.1016/j.wasman.2021.08.041

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS