Rundormen kveis bor ofte i innvollene til fisk, som i denne makrellen. Men den kan også krype inn i fiskekjøttet.
Rundormen kveis bor ofte i innvollene til fisk, som i denne makrellen. Men den kan også krype inn i fiskekjøttet.

Mer mark i fisk de siste tiårene

Rundormen har blitt vanligere i sjødyr. Vi kan unngå å bli syke ved å spise sushi som er riktig behandlet.

Publisert

Den er liten, men synlig kravlende inni fisken.

Anisakis er en par centimeter lang kveis som lever i vertsdyr i havet.

En ny, amerikansk studie tyder på at det har blitt langt flere slike rundormer i verden gjennom 40 år.

Larvene kan bosette seg i tarmen vår når vi spiser rå fisk og gjøre oss syke. Kvalme og magesmerter er blant symptomene som lett kan forveksles med matforgiftning. I verste fall kan ormen trenge gjennom tarmveggen og gjøre mer alvorlig skade.

Men dette skjer svært sjelden i Norge. Ifølge Mattilsynet hadde det innen 2018 bare vært registrert to tilfeller av infeksjonen anisakidose i Norge.

Sushispisende japanere blir oftere rammet.

Rundormen snylter på mange arter

Metastudien viser en mangedobling av slike parasitter i havet mellom 1978 og 2015.

Det er trolig 283 ganger så mange mark som bor i fisk og virvelløse dyr nå. Forskerne anslår at det i snitt er én kveis i hvert eneste vertsdyr, mens snylteren før tok bolig i én av hundre.

De har hentet informasjon fra 123 studier og analysert dem samlet.

Studiene omfatter mange tusen fisk og 182 ulike arter som parasitten Anisakis snylter på.

Samlestudien tar også for seg parasitten Pseudoterranova, som ikke har økt over tid.

Spiser sushi uten bekymring

Mer kveis betyr ikke nødvendigvis at rundormen oftere enn før gjør mennesker syke. Dette har ikke forskerne undersøkt.

– I hvert eneste steg i behandlingen av sjømat og tilberedelse av sushi er folk gode til å finne ormer og fjerne dem fra fisken, sier forsker Chelsea Wood i en pressemelding fra University of Washington.

Hun foreslår å dele fiskebiten i to om du er usikker på om den er ormfri.

Wood spiser selv sushi uten å bekymre seg, men er mer urolig for sjøpattedyr som lever med rundormen.

Den kan nemlig bo i årevis i tarmen til hvaler og seler. Forskerne vet foreløpig ikke om det er skadelig, men ser for seg at sårbare arter kan få problemer.

Størst økning over tid i Nordøst-Atlanteren

Samtidig kan det være et sunnhetstegn at det har blitt mer kveis. Økningen kan skyldes at det har blitt flere av noen typer pattedyr i havet de siste tiårene på grunn av bedre beskyttelse.

En stor del av framveksten har skjedd i Nordøst-Atlanteren, som inkluderer Norskehavet. Her har vi blant annet fått flere hval etter regulering av hvalfangst.

Men tallene kan også skyldes forskjeller i registrering. Vi har mer informasjon om forekomsten av kveis her enn en del andre steder i verden.

Klimaendringer og utslipp i havet kan være mindre sunne årsaker til økningen.

En hardt angrepet kolmule.
En hardt angrepet kolmule.

Fryser fisk for å stanse parasitten

Kveisen dør ved steking, koking, tørking, sterk salting eller frysing.

Mange land har regler for behandling av fisk som skal serveres rå for å beskytte befolkningen mot parasittiske plageånder.

Vil man være på den sikre siden, bør fisken fryses før den spises. Det er et krav også i Norge, med unntak for oppdrettsfisken atlantisk laks og regnbueørret. Her vurderer Mattilsynet at det er svært liten fare for Anisakis.

Men Veterinærinstituttet fant kveis i norsk oppdrettslaks i 2012. Riktignok ikke den som skulle selges, men mindre laks som kalles taperfisk.

– Laksenæringen mener selv at den har dokumentert at fisken er fri for parasitter. Jeg vil påstå at den ikke har det, sa forsker Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttet til Finansavisen.

Fant mark i middagen

Noen uheldige finner likevel mark i middagen, som de to søstrene som i VG fortalte om en lite delikat porsjon skrei i 2015.

Ivar Wulff, direktør for forretningsutvikling i Lerøy, sa til avisa at de nesten alltid finner kveis hos villtorsken de selger. I de aller fleste tilfeller ligger parasitten i innvollene på fisken og lar seg fjerne før salg.

Trøsten for den som likevel skulle få i seg en rundorm eller to, er at den bare overlever noen dager i menneskers tarm. Om den ikke forsvinner av seg selv, finnes det god behandling for å bli kvitt den, ifølge Norsk helseinformatikk.

Referanse:

Evan A. Fiorenza mfl: It’s a wormy world: Meta‐analysis reveals several decades of change in the global abundance of the parasitic nematodes Anisakis spp. and Pseudoterranova spp. in marine fishes and invertebrates. Global change biology, 19. mars 2020. Doi: 10.1111/gcb.15048. Sammendrag.