Lysing er en klimavinner som det har blitt mer av i Nordsjøen. Trolig også i kyststrøk, særlig på Vestlandet. Den er et glupsk råskinn, men lar seg ikke overliste av hva som helst.
– For å fiske målrettet etter lysing må du fiske fra båt med agn. Stort agn, sier forskningstekniker Jan Hinriksson.
En ny type stangfiske
Hinriksson er blant Havforskningsinstituttet (HI) sine fremste stangfiskere. Det er en ekspertise som trengs når forskerne må ha tak i spesielle arter, for eksempel til merking.
– Stangfisket etter lysing skjøt fart på Vestlandet for cirka ti år siden. Siden da har både metodene og interessen utviklet seg, forteller eksperten.
Han begrunner det med at lysingen smaker nydelig, har flotte farger, svære tenner og en helt egen atferd. Den har blitt kalt både kaldtvannsbarracuda og havets gjedde i miljøet.
– Lysingen er kanskje vårt mest spennende mål i to til ti kilosklassen. Den er et vanlig innslag i kyst- og fjordstrøk. Til og med i Trøndelag i nord. Hordaland er en «hotspot» med mange sværinger, sier han.
Likevel er det få vanlige fritidsfiskere som kjenner til lysingen. Så hvordan får du den?
Lysingen smaker nydelig, har flotte farger, svære tenner og en helt egen atferd.(Fotograf: Endre Hopland / privat)
Krever kraftig utstyr
– Agn, agn og mye agn – gjerne en hel makrell og aldri mindre enn en halv filet. Feit fisk er best for filet, mens småsei, vassild og sypike funker topp som helt agn.
Hinriksson anbefaler å bruke et søkke på rundt 200–400 gram og en kraftig fortom på 20–30 centimeter før du ender opp i en stor krok i størrelse 6/0–12/0.
Fortom er den delen av et fiskesnøre som er nærmest flue, agn eller sluk. Den er ofte av tynnere og finere materiale enn resten av snøret, men den kan også være tykkere eller av metall for store fiskearter med skarpe tenner, som for eksempel kveite og gjedde.
– På grunn av de sylkvasse tennene til lysingen bør fortommen være en millimeter tjukk, gjerne polstret med gummislange nederst mot kroken.
– Gummislangen kan med fordel være selvlysende. Og suppler gjerne med et blinkende lys. Lysingen er passende nok den arten der vi ser best effekt av kunstig lys.
Holder seg på bunnen og lurer
Flyvende øye er ett av navnene på riggen som brukes til lysing. Her fra forskningsfiske etter pigghå, men da med mindre kroker.(Foto: Erlend A. Lorentzen / HI)
Fisket etter lysing foregår fra båt. Men ikke på klassiske fiskeplasser.
– Nei, du skal unngå de typiske bratte skrentene og heller oppsøke flat mudderbunn på 70–150 meters dyp. Gjerne med tilknytning til dypere vann. Litt strøm og små topper på bunnen er bra.
– Når det er sol og fint, holder lysingen seg gjerne på bunnen og lurer. Er den ikke der, kan du fiske deg sakte oppover til 50 meter med gode pauser, og ned igjen.
Annonse
Hinriksson tipser om at det er sjøkart som viser dybde tilgjengelig på internett for de som ikke bruker ekkolodd.
Her har Hinriksson satt ring rundt et tilfeldig, typisk lysingterreng. – Jeg aner ikke om det er lysing der, men det ser helt riktig ut på kartet, sier han.(Kartutsnitt fra Gulesider)
Angriper fra nedenunder
Lysingen hugger rart, skal vi tro Hinriksson. Den angriper fra nedenunder, tar gjerne agnet rolig og står dønn i ro. En stund.
– Her er det en refleks for mange å løfte stanga for å sørge for at fisken sitter. Men det skal du absolutt ikke gjøre med lysingen. Da mister du både fisken og agnet.
– Lysingen skal ha en kunstpause. Pust rolig og hold stille til den setter fart mot dypet og du kjenner skikkelig motstand. Da løfter du stanga. Vær klar for et basketak.
Fisken er nemlig beryktet for å være brutal i både utseende og kampvilje.
Sylskarpe tenner
I båten kan det være lurt med en lang kraftig tang for å løsne kroken.
– Tennene er så skarpe at det ikke er sikkert du kjenner det engang hvis du kommer borti. Før det plutselig pipler blod fra fingrene. De er absolutt ingen spøk.
Lysingen er en glupsk jeger som låser kjeften om byttet sitt.(Fotograf: Endre Hopland / privat)
Men på kjøkkenet er den til gjengjeld søt og mild. Lysingen er enkel å filetere, og den er fast og god i fisken.
– Den er tilgivende og passer til mange ulike tilberedninger, sier Hinriksson.
– Lykke til!
Lysing i norske farvann
I havet kommer stor lysing inn på grunnere vann i Nordsjøen sent om våren for å gyte. Den trekker ut igjen på dypere vann om vinteren og blir mindre tilgjengelig for fiskeriet.
I Nordsjøen økte bestanden jevnt i antall fra 2009 mot en historisk topp i 2015, etterfulgt av en nedgang til 2019.
Forskerne vet lite om lysing i kyst- og fjordstrøk. Det er usikkert hvor nært koblet de er til havbestanden, eller om det kan være snakk om mer lokale fisker. Men stangfiskere får lysing hele året.
– Det tyder på at i hvert fall noe av fisken holder seg lokalt i fjordene store deler av året. Vi vet også at de gyter på Vestlandet, sier bestandsansvarlig forsker ved HI, Arved Staby.
Inntrykket til fritidsfiskere av at det har blitt mer lysing i fjord og kyst, kan skyldes en større bestand, en økt interesse, bedre fisketeknikker eller en blanding av alt.
Genetiske analyser viser at lysing nord for Stad er forskjellig fra nordsjøbestanden.
