Laksesmolt fra Rogaland. Laksen begynner å gå i stim, og kan begynne å leve i havet etter at den har blitt smolt. Bildene er tatt i et strømmeakvarie. (Foto: Arne Nævra)
Laksesmolt fra Rogaland. Laksen begynner å gå i stim, og kan begynne å leve i havet etter at den har blitt smolt. Bildene er tatt i et strømmeakvarie. (Foto: Arne Nævra)

Smolt – historien om en dramatisk ungdomstid

Laksefisk går gjennom en ekstrem forvandling i det de er på vei til å flytte hjemmefra.

Publisert

Ungdomstiden kan være hard. Kviser, flauhet og en evig kamp om å passe inn er vanlige problemer i de fleste tenåringers liv.

Men mennesketenårene blir som et spaopphold i sammenligning med laksens brutale og dramatiske ungdomstid.

En unglaks kalles smolt, og den går igjennom store forvandlinger før den kan dra fra fødeelven og ut på det store havet. Den må rett og slett forandre helt på hvordan kroppen fungerer for å kunne fortsette livet.

Plass bak den beste steinen

Laksemor legger eggene på trygge elvebunner om høsten. Her blir de befruktet av laksefar, og eggene ligger til neste vår.

På våren blir dagene lysere og vannet blir varmere. Dermed ligger forholdene til rette for at eggene klekkes. Massevis av yngel strømmer ut på elvebunnen.

– På denne tiden er de fiendtlige mot hverandre og sloss om å få de tryggeste plassene bak de beste steinene i elva, sier Ove Skilbrei til forskning.no. Han er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.

Yngelen holder seg stort sett på samme område i elven.

Når sommeren kommer, starter lakseyngelen på en dramatisk, forvandlende og dødelig ferd.

Nyklekket lakseyngel. Posen under kroppen kalles en plommesekk, og gir næring den første tiden. (Foto: Open Cage/CC BY-SA 2.5)
Nyklekket lakseyngel. Posen under kroppen kalles en plommesekk, og gir næring den første tiden. (Foto: Open Cage/CC BY-SA 2.5)

Blir stimfisk

Reisen går fra fødeelven og ut i havet, hvor det er mye mer næringsrik mat for en voksende laks. Men før den kan komme så langt, må det noen tilpasninger til. Lakseyngelen blir smolt.

– De endrer kroppsfasong og farge. Fra å være små, brune fiskeyngel som er fiendtlig innstilt til hverandre, blir de lys, blank og sosial smolt, forteller Skilbrei.

Smolten er lys på undersiden og blank på sidene. Skilbrei synes den ligner ganske mye på sild.

– Den får et utseende som passer med en liten stimfisk, og smolten har en helt annen atferd enn yngelen.

– Smolten venter ofte på hverandre til de blir en hel stim før de reiser ut av elveoset.

Tilpasning til saltvann

Den største endringen er nok tilpasningen som laksen må gjennom før den kan leve ute i sjøen. Dette kalles smoltifisering.

– Laksen har et saltinnhold på rundt ti promille, akkurat som oss, forklarer Skilbrei.

Laks, som andre dyr, må opprettholde denne saltbalansen,ellers dør de.

Men når laksen er i ferd med å bli voksen, må den utvikle en metode for å kontrollere saltbalansen, siden den skal bytte mellom ferskvann og sjøvann.

Saltere på innsiden

Celler i laksekroppen, og alle andre celler, kontrollerer saltnivået gjennom osmose.

I denne prosessen går vann inn og ut av cellene. Alle celler er dekket av en halvgjennomtrengelig membran. Vann trenger gjennom membranen fra siden med lite salt til siden med mer salt for å tynne ut og utligne konsentrasjonsforskjellen mellom de to sidene.

Mens lakseyngel lever i ferskvann, er innsiden av fisken saltere enn vannet rundt. Dette går fint siden yngelen er tilpasset dette miljøet.

Dette blir snudd på hodet ute i sjøen.

– Sjøvannet på utsiden er saltere enn innsiden av fisken. Vannet inne i fisken vil trenges ut av cellene for å utjevne saltforskjellene, og fisken kan rett og slett tørste i hjel, sier Skilbrei.

De vil ikke overleve lenge i havvann uten å ha gått gjennom smoltifisering. 

Må ha nytt miljø

Etter smolitifiseringen kan laksen regulere sitt eget saltinnhold gjennom å skille ut overskudd av salter. Dermed holder saltinnholdet seg på riktig nivå, uansett om det er saltvann eller ferskvann på utsiden. Men den unge smolten kan ennå ikke veksle mellom ferskvann og saltvann, slik en voksen fisk gjør.

– Hvis smolten ikke kommer seg tidsnok ut i havet, kan den i verste fall dø i elven. For smolten er tilpasset et nytt miljø.

Voksne laks har ikke det samme problemet, og er flinkere til å omstille seg mellom ferskvann og saltvann, forteller Skilbrei.

Sjøørret og sjørøye går også gjennom smoltifisering, men de er ikke like spesialiserte som laksen. Sjøørret og sjørøye oppholder seg i havet i kortere perioder enn laksen, som kan leve der i årevis.

Den livsfarlige reisen

Smolt kan møte sin ende på mange forskjellige måter på vei mot havet.

– Den har svært mange fiender, og derfor har smolten utviklet seg til å gå i stim, forklarer Skilbrei.

Stimer er en sikker måte å komme seg raskt fram på, og enkeltfisk i stimen blir vanskeligere å ta for rovdyr. Og de er det mange av.

– I elven kan smolten møte rovfisk, måker og laksender som tar for seg.

– I elvemunningen kan det ligge torsk på bunnen, der vannet er saltere. Den vet at det kommer smolt og ligger klar. Lyr kan også spise smolt etter at de har kommet seg lengre ut i fjorden.

Alt i alt er det ganske liten sjanse for at en smolt overlever ferden mot havet.

– Under fem prosent overlever, og det kan være så lite som under en prosent, sier Skilbrei.

Smolten som overlever, vokser opp i havet. Her blir laksen kjønnsmoden og voksen, og det kan gå flere år før den vender tilbake til fødeelven for å gyte.

Torsken er en av smoltens mange fiender, og den kan ligge og vente på smolten i elvemunninger. (Foto: Randi M. Solhaug)
Torsken er en av smoltens mange fiender, og den kan ligge og vente på smolten i elvemunninger. (Foto: Randi M. Solhaug)

Industrismolt

I lakseoppdretten kan industrien sette i gang smoltifiseringen på egenhånd, siden prosessen i naturen styres av at dagene blir lengre om våren. 

– Yngel vokser opp innendørs i store tanker, og man kan kontrollere lysforholdene så smoltifiseringen settes i gang.

Det betyr at yngel kan bli smolt på andre tider av året. 

Når yngelen har blitt smolt, settes de ut i merdene. 

– Over 40 prosent av smolten ved norske oppdrettsanlegg er høstsmolt som settes ut i merdene på høsten.

Skilbrei forteller at de lager en kunstig vinter om sommeren inne på anleggene. I løpet av noen uker på sommeren blir dagene gjort vinterkorte gjennom å styre lyset. Utover høsten blir dagene gjort lengre og lengre for så å lage en kunstig vår og sette i gang smoltifiseringen.

Referanser:

Smolt  - Store norske leksikon.

Smolt - En kunnskapsoppsummering, Miljødirektoratet.