Seniorforsker Takle er da også en ivrig friluftsmann på ski og sykkel og med kajakk og joggesko.

Likevel – han kaster seg ikke oppstrøms fra laksetrapp til laksetrapp, ei heller kråler han rundt i oppdrettsmerdene. Treningen skjer blant annet i runde kar. De er små utgaver av karene som brukes av oppdrettsnæringen.

– Vi gir vannet fart gjennom karene. Så må fisken svømme motstrøms, forklarer Takle. Karene står i fiskens treningsstudio på Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra.

Små sprekinger

Takle leder forskerne som hjelper oppdrettsindustrien å skaffe sunnere, sterkere og større laks. Fisk er som folk: Trening gir dem kraft til å stå imot sykdommer. En sunn og sterk fisk er også en god fisk.

– Trening gir bedre tekstur på fileten, sier Takle. Treningen kan knapt begynne for tidlig. Takles yngste klienter veier bare 1,8 gram og måler 5 centimeter.

– Dette er helt ferske resultater. Yngelen som ble trent, spiste mer og vokste raskere, forteller Takle.

Den veltrente yngelen fikk dermed et forsprang. Fiskene på miniputtlaget ble større, og tålte hardere treningsøkter i den videre veksten fram mot voksen fisk.

Trener for voksenlivet

Når lakseyngelen veier 20 gram, flyttes den nemlig over i større kar. Da kalles den parr. Parr lever i ferskvann. Den er på sett og vis laksens tenåringer, ennå ikke klare for et voksenliv i det salte, store havet.

Villparr svømmer i elver, og lakseparren i Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra svømmer i runde kar med sterk strøm. Det er nemlig i parrstadiet at det er lettest og viktigst å trene laksen videre.

Lettest, fordi parr svømmer i lukkede anlegg ute hos oppdretterne. Resultatene fra Sunndalsøra må jo settes ut i praktisk næringsnytte. I slike lukkede anlegg er det lettere å gi parr en kontrollert motstrøm, fiskens svar på tredemølla.

Viktigst, fordi parren snart skal ut i saltvann i merdene. Da kalles den smolt. Smolten trenger all den styrke og kraft den kan få i møtet med den ramsalte virkeligheten utafor karene.

Forsker på formkurven

– Det er en tøff overgang for smolten, sier Takle. – Den transporteres med bil og båt, pumpes ut fra tanker med ferskvann til merdene i fjorden. Der møter den et nytt miljø, andre bakterier og virus, ekstremvær og kraftig vannstrøm. Den må være i god fysisk form for å klare påkjenningen.

Hvordan topper de formkurven til smolten? Det har Takle og kollegene hans forsket på i flere år.

– Det gjelder å gi smolten riktig treningsdose. Hvis den overtrener, får ikke musklene tid til å hvile og vokse. Det er det samme som hos mennesker, sier han.

Coopertest for fisk

For å finne ut hvor mye trening smolten faktisk tåler, må forskerne teste yttergrensene. Da gjelder det å gi fisken skikkelig blodsmak i gjellene.

– Mange husker sikkert coopertesten fra gymtimen. Vi har laget en coopertest for parr og smolt, forteller Takle.

Forskerne starter med ganske lav fart på motstrømmen i et spesiallagd glassrør. Med stor nøyaktighet kan de så øke de farten, opp mot rundt 5 kilometer i timen. Flere og flere smolt gir opp og havner i et nett bak røret. Men ikke alle.

– Noen få smolt klarte å svømme for full stim tilsvarende tre kilometer i full motstrøm, sier Takle.

Noen har det hett

Det er ikke bare kraftige strømmer og mikroorganismer som gjør livet tøft i merdene. For varmt vann kan også være en påkjenning.

Om sommeren øker stoffskiftet til fisken fordi det er varmt. Samtidig har sjøvannet mindre evne til å løse opp oksygen, også fordi det er varmt. Derfor kan oppdrettslaksen få oksygenmangel.

Hvor lite oksygen kan laksen klare seg med? Det er blant annet avhengig av hvor godt trent den er.

– Jo bedre hjertet pumper ut blodet, desto mer oksygen får musklene og andre deler av kroppen. Derfor er det viktig å måle oksygenopptaket, akkurat som hos Northug og de andre idrettsstjernene, sier Takle.

Fiske-EKG

Men en fisk kan ikke spenne en pustemaske for gjellene. Forskerne måtte finne andre metoder.

– Vi setter fisken i en lukket tank. Så måler vi hvor raskt oksygeninnholdet faller i vannet. Vi måler både maksimalt oksygenopptak under hardtrening og hvileopptaket. Det er forskjellen mellom maks og hvile som er viktig for hva fisken tåler, forklarer Takle.

Forskerne måler også hvordan pulsen øker når vannet blir varmere. Det gjør de med en slags fiske-EKG.

– Hvis vannet blir for varmt, slutter hjertet å slå jevnt og sterkt. Vi får det som kalles hjertearytmi, sier Takle.

Måler EPO i fisken

Forskerne har også andre metoder for å finne ut hvordan fisken reagerer på trening. Noen av disse metodene egner seg bedre på fisk enn på idrettsstjerner. De innebærer nemlig sløying.

– Hjertet er et viktig organ for fisken. Flere farlige fiskesykdommer kan ramme hjertet. Derfor studerer vi hjertet grundig, forteller Takle.

Forskerne måler blant annet formen på hjertet. En atletisk fisk har et pyramideformet hjerte.

Dopingmiddel

De måler også stoffer i hjertet, for eksempel erytropoietin, bedre kjent som EPO.

– EPO er et hormon som får laksen til å lage røde blodlegemer i milt og nyre. Jo flere røde blodlegemer, desto mer yter du. Derfor har EPO vært et dopingmiddel, sier Takle.

Laksen doper seg ikke, men forskerne bruker EPO-målingene sammen med målinger av hemoglobin, som frakter oksygen rundt i kroppen, for å finne ut hvordan treningen virker på fisken.

– Alt i alt kan vi si at en trent fisk er en slankere, større, sunnere og sterkere fisk, sier Takle. – Og de siste resultatene våre viser at jo tidligere treningen starter, desto bedre virker den.

Lenker:

Prosjekt FitSmolt, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Project FitFish, europeisk prosjekt

Harald Takle på Nofimas nettsider

Lakseungene på treningsleir, artikkel fra Nofima