Ei glad jente med en nyfanget sei. Noen steder langs kysten er det ekstra mye fisk og annet liv. Nå har forskere i Trondheim funnet forklaringen. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Ei glad jente med en nyfanget sei. Noen steder langs kysten er det ekstra mye fisk og annet liv. Nå har forskere i Trondheim funnet forklaringen. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Noen steder langs kysten er det veldig mye fisk. Nå vet forskere hvorfor.

Både sportsfiskere og profesjonelle kystfiskere har glede av det.

Published

Havet sør for Runde på Vestlandet. Havet utenfor Vega i Nordland. Det kjente havområdet rundt Lofoten.

Dette er tre av flere steder langs kysten av Norge som er spesielt produktive og fiskerike. En studie gjort på nok et fiskerikt sted – øyriket Froan utenfor kysten av Trøndelag – ga forklaringen på hvorfor det er slik.

Forskerne bak forskningsprosjektet ENTiCE har brukt havbøyer for å hente inn store mengder informasjon. De har også brukt selvkjørende farkoster basert på utviklingen av Mars-roveren «Opportunity». Det er med andre ord ganske avansert teknologi som ligger bak.

Mausund ligger utenfor kysten av Trøndelag. Det gamle fiskeværet var base for forskerne da de undersøkte øyriket Froan. (Foto: Zsolt Volent)
Mausund ligger utenfor kysten av Trøndelag. Det gamle fiskeværet var base for forskerne da de undersøkte øyriket Froan. (Foto: Zsolt Volent)

Har funnet ut hvorfor

– Vi mangler mye kunnskap om kysten vår, forteller Ingrid Ellingsen som er forsker hos SINTEF Ocean i Trondheim.

– Vi vet også for lite om grunnlaget for økosystemene som finnes der. Men nå har vi altså funnet forklaringen på hvorfor noen områder av kysten vår er så næringsrike, sier Ellingsen.

Forskerne har nemlig oppdaget at når et par fysiske krefter i havet virker sammen på noen spesielle steder langs kysten, så sørger det for en intens blanding av vannet.

Dermed får havet ekstra mye tilførsel av næringsstoffer.

Det påvirker igjen hele økosystemet.

Planteplankton er drivstoffet

Planteplankton (fytoplankton) er drivstoffet for nesten alt annet liv i havet.

Dette planktonet lever der det finnes sollys i havet. Det spises av dyreplankton, som igjen spises av fisk.

Planteplanktonet er ofte for lite til at du kan se en enkelt av dem med øyet. Men er det mye plankton i havet, så ser du at vannet blir grønt.

Planteplanktonet er nemlig i stand til å drive fotosyntese. Det vil si at det bruker sollyset til å produsere glukose (druesukker). Dette er nok den viktigste kjemiske reaksjonen i sitt slag på Jorda. Planteplanktonet i havet produserer nemlig også kanskje så mye som 90 prosent av alt oksygenet i atmosfæren.

Indre bølger blander vannet

Men for å drive med fotosyntese, behøver planteplanktonet i havet næringsstoffer som nitrat, fosfat og jern.

– Det er en kombinasjon av sterke tidevannsstrømmer og bølger som gjør at farvannet i øyriket Froan blir så produktivt. Disse prosessene bringer inn ekstra store mengder med næringsrikt vann fra Atlanterhavet, forklarer Ellingsen.

Forskerne ser også at et spesielt fenomen de kaller indre bølger spiller en viktig rolle i denne prosessen. Indre bølger – eller undervannsbølger – er vanskelige å få øye på oppå havoverflaten. Men det er et fenomen forskere vet at finnes flere steder langs kysten vår.

Dette kartet viser hvor havet er mest produktivt utenfor Trøndelag og Møre. På PC kan du trykke på forstørrelsesglasset for å gjøre kartet større. (Data og kart: SINMOD)
Dette kartet viser hvor havet er mest produktivt utenfor Trøndelag og Møre. På PC kan du trykke på forstørrelsesglasset for å gjøre kartet større. (Data og kart: SINMOD)

Passerer fjellrygger under vann

Slik undervannsbølger dannes når kraftige havstrømmer passerer grunne områder og undersjøiske fjellrygger på vei inn mot kysten.

De indre bølgene frakter med seg energi, som får vannmassene til å blande seg vertikalt. Slik skjer det at næringsstoffene som kommer fra havdypet, på visse steder blir ekstra godt fordelt i kystvannet.

Kiselalger som spises av hoppekreps

I havet rundt øyriket Froan utenfor Trøndelag fant forskerne at det vokser fram spesielt mye store planktonalger kalt kiselalgekjeder (diatomeer).

Disse spises igjen av store mengder hoppekreps (et dyreplankton).

Som igjen blir mat for store mengder fisk.

Livet eksploderer om våren

Langs norskekysten er det mørkt det meste av vinterhalvåret. Men når våren kommer og lyset vender tilbake, så eksploderer livet i havet.

Det skjer en voldsom våroppblomstring av planteplankton. Dette gir igjen næring til andre deler av livet langs kysten.

Men de fleste steder langs kysten vår så bremses denne prosessen raskt litt utpå våren eller forsommeren.

Det er fordi planteplanktonet har tømt havvannet for næringsstoffer.

Dette er noe både fiskere og forskere har kunnet observere.

– Det spesielle med et sted som havet rundt Froan, er at det blir tilført mye mer næringsstoffer enn andre steder. Nå vet vi altså at det er dette som skjer på disse stedene langs kysten. Vi vet også hvordan det skjer, sier Ellingsen.

Resultatene fra denne forskningen ble for kort tid tilbake presentert av Ellingens forskerkollega Glaucia M. Frangoso fra NTNU i Trondheim, under Forskningsrådets havforskningskonferanse på Lillestrøm.

Referanse:

Emlyn J. Davies, Ingrid Ellingsen, Matilde S. Chauton, Trygve Fossum, Martin Ludvigsen, Kristine B. Steinhovden, Zsolt Volent og Geir Johnsen: «ENabling Technology providing knowledge of structure, function and production in a complex Coastal Ecosystem (ENTiCE)», Artikkelen er under publisering.