Makrellen er lett å kjenne igjen på sin runde, strømlinjeformede og silkemyke kropp. Dette er en fisk mange har meninger om. Men makrellens omflakkende livsstil har fram til nylig gjort det vanskelig å finne ut mer om fisken. (Foto: Julia_Lelija / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere avliver myter om makrellen
Forskere har fulgt makrellen i Nord-Atlanteren i seks år. Her er noe av det de fant ut.
Forskere har i dag langt bedre «verktøy» for å forske på makrell enn de hadde for bare få år siden.
Slik har de fått flere svar om denne viktige fisken.
Store variasjoner i fisket
Siden år 2000 er det blitt mye mer makrell i havet utenfor Norge.
Maksimum ble antakelig nådd i rekordåret 2011. Trolig har bestanden gått noe ned igjen.
I flere år ble det dratt opp mer makrell enn forskerne anbefaler. Men de siste årene er det oppnådd internasjonal enighet om makrellkvotene. Denne kvoten svinger nå veldig mye fra år til år.
Det var en kraftig oppgang i 2017. Så ble makrellkvoten redusert mye først i 2018, og så blir den igjen redusert med ytterligere 42 prosent for neste år (2019).
Makrellen mangler svømmeblære og må alltid bevege seg for ikke å synke.
Den er en hurtigsvømmer og trenger mye mat.
Makrellen spiser dyreplankton, fiskeyngel og småfisk. Når den svømmer, kan den ha munnen åpen for å sile plankton med gjellene. Makrellen blir selv spist av større fisk, hai og spekkhoggere.
Etter gyting vandrer makrellen til Nordsjøen og Norskehavet for å beite. De siste årene har utbredelsen økt. Nå fiskes det makrell både ved Grønland og langs kysten av Nord-Norge og helt opp i Barentshavet.
Makrellen er en av Norges mest verdifulle fisker. Vi eksporterte makrell for over 4 milliarder kroner i 2017.
Samme år anslo forskerne at det finnes i underkant av 4 millioner tonn makrell. De siste årene er det blitt fisket mer enn 1 million tonn i året. Norge sto for mer enn 200 000 tonn av dette fisket.
Kilde: Havforskningsinstituttet
Fiskere, fiskebåteiere og organisasjonene deres er naturlig nok frustrerte.
Kvoteanbefalingen for 2019 vil de ikke godta, ifølge bladet Vestlandsnytt.
Katja Enberg er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og en av forskerne som indirekte er med på å bestemme hvor stor makrellkvoten skal være fra år til år.
– Alle naturlige populasjonene svinger i størrelse. Makrellen er ikke noe unntak. Derfor varierer også forskernes kvoteråd mye fra år til år, sier hun til forskning.no.
Svart fiske var et stort problem
I tillegg til regulært overfiske, har også svart tjuvfiske vært et stort problem for makrellbestanden.
Makrellen ble fram til år 2000 utsatt for så mye tjuvfiske, at makrellforskerne ikke en gang vil bruke fangstdata fra før århundreskiftet i forskningen sin.
– Vi antar at dette problemet nå er blitt mindre, sier Enberg.
– Det som nå antakelig er et problem, er at en del makrell sannsynligvis blir utsatt for «slipping». Om fangsten er veldig stor, slippes fisken ut igjen for at nota ikke skal bli ødelagt. Sannsynligvis dør en stor del av denne fisken. Men det blir ikke systematisk registrert.
Makrellens utbredelse
Annonse
Katja Enberg har tidligere forsket på makrell ved Havforskningsinstituttet i Bergen og gjør nå det samme ved universitetet i byen. Hun har med midler fra Forskningsrådets marinsatsing ledet en stor studie som har fulgt makrellen i Nord-Atlanteren over seks år – fra 2011 til 2017.
Makrellen finnes helt fra Spania i sør og opp til Svalbard. Dette kartet fra Havforskningsinstituttet viser det viktigste utbredelsesområdet. Men det finnes i tillegg makrell i Østersjøen, Skagerrak, Middelhavet, Svartehavet og på østkysten av USA. Nå har makrellen også spredd seg til Nord-Norge og østkysten av Grønland.
Denne studien har satt forskerne i stand til å avkrefte noen myter om makrellen.
De har nemlig funnet ut at bestandsstørrelsen ikke har noen vesentlig påvirkning på utbredelsen av makrell i De nordiske hav, slik mange har trodd.
De nordiske hav er hele havområdet mellom Norge og Grønland.
– Størrelsen på bestanden påvirker bare i liten grad hvor mye fisken sprer seg i De nordiske hav, sier Enberg.
– Mange har tenkt logisk og ment at når det blir mer makrell og den sprer seg til områder som Nord-Norge og Barentshavet, så må det være fordi det er blitt mye mer fisk som trenger mer plass. Men det får vi ikke bekreftet gjennom våre studier.
Den jager ikke bort silda
Nok en ide mange har hatt om makrellen, er at den konkurrerer vekk norsk vårgytende sild.
Blir det mye makrell, så blir det mindre sild. Logisk tenkt, det og.
– Det er riktig at de to fiskene spiser den samme maten. Så det er klart at det er en viss konkurranse.
– Likevel finner vi i denne studien tvert imot en positiv korrelasjon mellom sild og makrell. Der det finnes sild, der finnes det også makrell.
Når forskerne finner så mye makrell og sild sammen, så tyder forskningen deres altså på at det ikke er noen av dem som jager bort den andre.
Annonse
I stedet tror forskerne at det er noe annet som påvirker begge fiskene. For når de to fiskene er på ett sted samtidig, så må de ha en felles grunn til å være der.
– Vi ser at de to fiskeslagene antakelig påvirkes av en og samme miljøfaktor.
Makrellen mangler svømmeblære og må alltid bevege seg for ikke å synke. (Foto: Rich Carey / Shutterstock / NTB scanpix)
Hva er X-faktoren?
Det er altså trolig en ukjent x-faktor som påvirker både makrellen og silda til å være på et visst sted i havet.
Mye tyder på at det er mat i en eller annen form som lokker både silda og makrellen til samme lokasjoner.
Dette vil Enberg og kollegene hennes studere videre.
Referanse:
N. Nikolioudakis, H. J. Skaug, A. H. Olafsdottir, T. Jansen, J. A. Jacobsen og K. Enberg: «Drivers of the summer-distribution of Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus) in the Nordic Seas from 2011 to 2017; a Bayesian hierarchical modelling approach», ICES Journal of Marine Science, juni 2018.
