Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Forskerne har brukt data fra tokt og fangstdagbøker til å avdekke hvor lodda gyter utenfor Troms- og Finnmarkskysten.
Forskerne har brukt data fra tokt og fangstdagbøker til å avdekke hvor lodda gyter utenfor Troms- og Finnmarkskysten.

Lodda varsler oss om helsa til Barentshavet

Lodda gyter stadig lengre vestover. Men det er ikke bare varmere hav som har skylda.

Lodde blir omtalt som Barentshavets svar på «kanarifuglen i gruva». Den lille stimfisken merker nemlig miljøforandringer i havet før andre arter.

Og fordi lodda befinner seg midt i næringskjeden – den spiser dyreplankton, og blir selv spist av større rovdyr som torsk og kval – kan den påvirke hele det rike økosystemet i nord.

Kanarifuglen i kullgruva

  • Kanarifuglen ble brukt av engelske gruvearbeidere for å varsle om farlige gasser i gruvegangene.
  • Døde kanarifuglen brått, måtte gruvearbeiderne raskt komme seg ut av gruven.
  • Praksisen holdt seg helt frem til 1970-tallet.

Arktisk klima i endring

I prosjektet BarEcoClim brukes lodde som en såkalt indikatorart til å studere hvordan økosystemet i Barentshavet endrer seg som følge av klimaendringer.

– Klimaet endres fortere i Arktis enn i noen andre områder. Hvordan påvirker dette gytingen og gytevandringene til lodda? For å si noe om det, må vi vite hvor og når gytingen skjer, sier forsker Sam Subbey ved Havforskningsinstituttet (HI).

Han ledet studien sammen med Sofie Gundersen, Harald Gjøsæter, og doktorgradsstipendiat Salah Alrabeei ved Høgskulen på Vestlandet.

For å finne svar brukte de data fra tokt og fra Fiskeridirektoratets elektroniske fangstdagbøker. Disse gir informasjon om posisjonen til fartøyene og hvor store fangster de har fått.

Fangstdagbøkene ble brukt for å fylle inn informasjon om år hvor HI ikke har hatt egne loddegytetokt.

– Dermed kunne vi se hvor og når lodda har ankommet gyteområdene ved Troms- og Finnmarkskysten de ulike årene, forklarer Subbey.

Med dataene fra tokt og fangst på plass, kunne forskerne se dem i sammenheng med miljødata fra Barentshavet. Slik kunne de også teste en tidligere teori:

At temperaturen styrer hvor og når fisken gyter.

Stipendiat Salah Alrabeei (til venstre) og veileder Samuel Subbey.
Stipendiat Salah Alrabeei (til venstre) og veileder Samuel Subbey.

Flere faktorer påvirker gytetidspunkt

Lodda vokser opp nord i Barentshavet og kommer til kysten for å gyte når den er kjønnsmoden. Som regel ankommer den gyteområdene de første to ukene i februar, med noen unntak.

– På 1980-tallet ble det fremmet en hypotese om at tidspunktet for ankomsten er avhengig av temperatur: Ved høyere temperatur ankommer lodda tidligere på året, og ved lavere temperatur ankommer den senere, sier Subbey.

Forskerne så noe annet:

Perioden 2011–2018 var i gjennomsnitt varmere enn normalt, og ifølge hypotesen skulle da lodda ha kommet til gyteområdene senere i februar. Men i flere av disse årene kom lodda til gyteområdene sent i januar og tidlig i februar.

– Dette viser at det er flere faktorer enn bare temperaturen i Barentshavet som påvirker når lodda ankommer gyteområdene.

Endret gytested

Det samme fant forskerne da de så på gyteområdene. Ifølge tidligere forskning og den omtalte hypotesen vil lodda ha en østlig gyting ved Finnmarkskysten og østover på russisk side av grensen i varme år og vestover mot vestkysten av Troms i kalde år.

Men heller ikke denne sammenhengen så forskerne.

– Valget av foretrukne gyteområder har bevegd seg vestover i perioden for studien, men det har skjedd uavhengig av temperaturene i Barentshavet, sier Sam Subbey. Han forklarer med en analogi:

– Hvis du er i Bergen og skal føde, så drar du ikke til fødestua i Oslo fordi Oslo har bedre temperatur. Du drar til fødestua nærmest deg.

At flere faktorer spiller inn, utelukker likevel ikke at temperatur påvirker mer indirekte.

Temperaturendringer kan nemlig påvirke andre forhold i miljøet – som havstrømmer, saltholdighet og tilgang på føde – som igjen kan påvirke loddas utvikling og adferd. Forskerne vil nå se videre på slike sammenhenger.

Ser etter endringer i loddevandringen

Resultatene fra studien, som er publisert i tidsskriftet Fisheries Research, brukes nå inn i en ny studie hvor forskerne modellerer loddas vandringsruter til gyteområdene.

Målet er å kartlegge de årlige rutene lodda har fulgt fra beiteområdene i nord til gyteområdene ved kysten, for å se hvordan disse vandringsrutene har endret seg.

Dette arbeidet er ventet å bli ferdigstilt i løpet av 2022.

– Sammen med modelleringen av gyteområdene vil dette kunne si oss mer om tilstanden til økosystemet i Barentshavet, både hvilke drivkrefter som påvirker loddas adferd og hvilken effekt endringer i loddas adferd har på økosystemet, sier forsker Sam Subbey.

Referanse:

Salah Alrabeei mfl.: Spatial and temporal patterns of capelin (Mallotus villosus) spawning sites in the Barents Sea. Fisheries Research, 2021. Doi.org/10.1016/j.fishres.2021.106117

BarEcoClim-prosjektet

  • Forskere skal utvikle matematiske modeller som kobler loddas vandringsmønster og fysiologiske triggere som gyting, med endringer i økosystemet i Barentshavet de tre siste tiårene.
  • Lodda er såkalt indikatorart fordi den er langt nede i næringskjeden og flytter på seg.
  • Modellene blir kalibrert mot feltobservasjoner.
  • Modellen skal identifisere endringer i det marine miljøet som har fått lodda til å skifte vandringsmønster – og som har påvirket økosystemet som helhet.
  • Forskerne har som mål å levere tidsrammer for når fremtidige miljøeffekter er forventet å slå til.
  • Samarbeid mellom HI, Høgskolen på Vestlandet, University of California, Santa Barbara og Delft University of Technology.
Powered by Labrador CMS