Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Fra venstre: pukkellaks, amfipode, ungsild, småsei, lysprikkfisk og krill.

Dette spiste pukkellaksen i sjøen

Den spiste det den kom over på beite i hele Norskehavet.

Siden 2015 har fremmedarten pukkellaks eksplodert i antall og invadert norske elver i oddetallsår.

2021 var et toppår, og ingenting tilsier at 2023 blir bedre.

I en ny studie har forskere fra flere institusjoner dokumentert en rekke nye sider ved pukkellaksen: diett, størrelse, geografi og innsig til norske elver.

– Hovedproblemet med pukkellaksen er først og fremst at den kan fortrenge og forstyrre atlanterhavslaksen i elvene, sier hHavforsker Kjell Rong Utne.

Spiser det den finner

– Nord for Stadt spiste pukkellaksene mest tanglopper, sild og sei. Sør for Stadt spiste de krill og små dypvannsfisker. De spiser de byttedyrene det er mest av i området, forteller havforsker Kjell Rong Utne.

Han har analysert mageinnholdet til 134 pukkellaks – hovedsakelig fanget til havs på Havforskningsinstituttet (HI) sitt årlige sildetokt i mai.

Pukkellaksen hadde ganske lik diett som vår egen atlanterhavslaks og makrell. De lever og jakter i de frie vannmassene.

Ingen trussel til havs

– Vi er ikke bekymret for konkurranse om maten fra pukkellaksen ute i åpent hav. Jo, det kan virke som om det er mye pukkellaks i elvene, men i havet blir den bare en dråpe i forhold til mengdene av annen fisk i våre farvann, som sild, lodde og makrell, sier Utne.

I elva slutter pukkellaksen å spise, så heller ikke der er maten et problem.

– Men i mer lokale økosystemer i kyst- og fjordstrøk kan pukkellaksen tenkes å ha påvirkning, for eksempel i konkurranse med sjøørret. I alle fall om veksten i bestanden fortsetter. Dette er noe vi bør følge med på, fortsetter forskeren.

Fiskene var minst i sør, størst i nord

Forskerne viser også at pukkellaks som går opp i elvene, har vært minst i Sør-Norge og størst i Nord-Norge.

– Dette knytter vi til bedre beiteforhold lenger nord i havet, sier Utne.

I 2021 var fiskene i snitt rundt en kilo på Sørlandet, med jevn økning i vekt til over 1,5 kilo i Nord-Norge. Denne trenden gjelder også for tidligere pukkellaksår.

Det var ingen geografisk forskjell på tidspunktet for oppvandring i elv. Dermed kan forskerne utelukke at laksen i nord hadde lengre beitesesong.

Om pukkellaksen

  • En type stillehavslaks – hannfisken får en karakteristisk pukkel på ryggen når den går opp i elva for å gyte.
  • Uønsket i norsk natur.
  • Prikkemønster på halen og svart tunge er også kjennetegn som skiller pukkellaksen fra den atlantiske laksen.
  • Gyter i elva og dør like etterpå.
  • Yngelen klekker og vandrer direkte ut i havet. Der blir de i ett år før de går opp i elvene.
  • Oddetallsår-bestanden er langt større enn partals-bestanden. Dette kan væ2re en genetisk mer robust fisk.
  • Ble satt ut på Kolahalvøya fra 1950-talet. (Blir derfor også kalt russelaks.) Har siden blitt høstet i et begrenset russisk fiskeri.
  • Russerne begynte å sette ut en nordlig og mer hardfør variant på 1980-tallet. Det er denne som nå har bredd om seg.
  • Mengden og utbredelsen har økt kraftig de siste årene.
  • Registrert i norske elver fra nord til sør. Men særlig mye i Troms og Finnmark.
  • Også registrert i andre europeiske land.
  • Uønsket fordi den kan konkurrere med vår egen laks om plassen i elva. Kan tilføre elvene mye gjødsling når de dør i store mengder.
  • God matfisk i sjøen. Ikke god når den får gytedrakt i elv.

Setter preg på elva – levende eller død

Hovedproblemet med pukkellaksen er først og fremst at den kan fortrenge og forstyrre atlanterhavslaksen i elvene. Dette gjelder særlig i Nord-Norge der innsiget er størst.

– Vår egen villaks er rødlistet og har en rekke menneskeskapte og naturlige trusler. Den trenger ikke flere utfordringer, sier Kjell Rong Utne.

All pukkellaks dør i elva etter gyting. Mye råtnende fisk kan også føre til overgjødsling i enkelte elver og områder.

Så hvor mye pukkellaks er det egentlig snakk om?

Kartet viser vekten til pukkellaksene da de kom inn i elvene i de tre siste pukkellaksårene.

Fangst gir et inntrykk

– Her har vi sett på flere ulike fangststatistikker, men alle har dessverre sine begrensninger, forklarer forskeren.

I sjølaksefisket med kilenot og krokgarn ble det fanget 5.929 pukkellakser i 2019 og 38.933 i 2021.

I 2021 var i tillegg sjølaksefisket blitt strammet inn slik at innsatsen var lavere. Dette fisket er begrenset til enkeltperioder og regioner med hovedtyngde i Troms og Finnmark.

Beiter i hele Norskehavet

På forskningstokt ble det fanget 91 pukkellakser på 92 trålhal i Norskehavet i 2021.

– Dette er relativt mye. Vi har tidligere ikke hatt kunnskap om vandringsmønsteret til pukkellaksen. Men disse dataene tyder på at hele Norskehavet har blitt et viktig beiteområde for arten, sier Utne.

Pukkellaksen ble først satt ut i Russland – i elver som munner ut i Barentshavet og Kvitsjøen.

Hann-pukkellaks fra målrettet uttak i Vestre Jakobselv.

Nærmer seg villaksbestanden?

I elvene ble det rapportert fanget cirka 11.500 pukkellaks i 2017, 16.000 i 2019 og 112.500 i 2021, gjennom tilfeldig fangst eller målrettet uttak. Vesterelva hadde mest i 2021 med 20.153 fisker.

– Økt bevissthet om arten har trolig bidratt til flere rapporter. Men det er ikke tvil om at 2021 var et rekordår. Majoriteten av fisken blir jo ikke fanget, sier forskeren.

I den store og viktige Tanaelva ble det ikke tatt ut pukkellaks med målrettede tiltak. Men lokal fisketelling har anslått opp mot 50.000 individer der i 2021.

Til sammenligning består villaksbestanden av totalt 400.000–500.000 fisker som kommer til norske elver for å gyte.

I 2023 blir den igjen akkompagnert av pukkellaks – trolig i rekordmengder.

Referanse:

Beatriz Diaz Pauli mfl.: Geographic distribution, abundance, diet, and body size of invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in the Norwegian and Barents Seas, and in Norwegian rivers. ICES Journal of Marine Science, 2022. Doi.org/10.1093/icesjms/fsac224

Om studien

Studien er et samarbeid mellom NINA, Universitetet i Bergen, HI, DTU-Aqua og Havstovan.

Delvis finansiert av prosjektet SeaSalar.

Prosjektet skal avsløre ny kunnskap om villaksen sitt liv i havet.

Powered by Labrador CMS