– Alle artene er gode kilder til vitamin D og omega-3-fettsyrer, men de inneholder også uønskede stoffer som kan bidra til at man går over de anbefalte grensene for inntak, sier forsker Ole Jakob Nøstbakken.

I en ny studie har forskere ved Havforskningsinstituttet gått gjennom store mengder analyser av næringsstoffer og miljøgifter i laks, makrell og sild.

Dataene er hentet fra flere prosjekter: den årlige prøveinnsamlingen av oppdrettslaks som forskerne gjør på vegne av Mattilsynet, egen prøveinnsamling av oppdrettslaks og kartlegging av villfisk som sild og makrell.

Forskerne har sett på nivåene av næringsstoffene omega-3 og vitamin D, i tillegg til innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB.

Mye omega-3 og vitamin D

Forskjellen på mager fisk og fet fisk er hvor fisken lagrer fettet. Mager fisk lagrer fettet i leveren, mens fet fisk lagrer fettet i selve fileten. Derfor er fet fisk som laks, makrell og sild veldig gode kilder til det sunne omega-3-fettsyrene og vitamin D.

Samtidig er miljøgifter som dioksiner og PCB fettløselige, og derfor inneholder filet av fet fisk mer av disse stoffene sammenlignet med mager fisk.

– Både laks, makrell og sild dekker ukebehovet vårt for de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Og spiser du 200 gram sild, vil du få omtrent 50 prosent av ukesbehovet for vitamin D dekket, sier Nøstbakken.

Til sammen undersøkte forskerne 1000 prøver som var analysert for de marine fettsyrene EPA og DHA, og 1000 prøver for vitamin D.

Miljøgifter i fisken

Forskerne undersøkte også innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i de tre artene. Dioksiner er fettløselige miljøgifter med lang nedbrytningstid. De hoper seg opp i næringskjeden, og dermed også i fet fisk.

Til sammen har de analysert omtrent 4000 prøver for disse stoffene.

I 2018 kom EFSA, EUs mattrygghetsorgan, med en ny vurdering av dioksiner og dioksinlignende PCB. De anbefalte en reduksjon av den ukentlige inntaksgrensen for disse stoffene. Det vil si mengden man kan få i seg av disse stoffene hver uke, hele livet, uten at det er skadelig for helsen.

– Vi har brukt datagrunnlaget og statistikkverktøy til å regne ut innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB på en annen måte enn tidligere, sier Nøstbakken.

Summen av dioksiner og dioksinlignende PCB består nemlig av 29 ulike kjemiske former, som har ulik grad av giftighet. Forskerne viste at hvordan de ulike formene er fordelt i sjømaten og måten de blir beregnet på, kan ha betydning for om inntaksgrensen blir overskredet eller ikke. Dette vil være viktig for senere risikovurderinger.

– Med de kostrådene vi har i Norge i dag, vil man gå over denne nye inntaksgrensen dersom man spiser anbefalte mengder fet fisk. Samtidig er det mange viktige næringsstoffer i disse artene, noe som viser at det er behov for en ny risiko-nytte vurdering, forklarer Nøstbakken.

I dag er kostrådene for sjømat, ifølge Helsenorge, å spise to til tre måltid med fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.

Skal vurdere fisk i norsk kosthold

I 2019 bestilte Mattilsynet en ny nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold, på bakgrunn av nye relevante data. Det er Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som gjør slike vurderinger i Norge.

En nytte- og risikovurdering tar hensyn til både næringsstoffer og miljøgifter og vurderer om det totalt sett er positivt å spise en matvare eller ikke. Mattilsynet skal bruke vurderingen til å oppdatere råd og advarsler om fisk til den norske befolkningen.

– Resultatene vi har fått fra våre analyser kan være et viktig bidrag inn i en slik vurdering, sier Nøstbakken.

VKM har vurdert nytte og risiko av fisk i norsk kosthold to ganger tidligere, i 2006 og 2014. Den nye vurderingen er ventet i løpet av 2022.

Referanse:

O.J.Nøstbakken mfl.: Levels of omega 3 fatty acids, vitamin D, dioxins and dioxin-like PCBs in oily fish; a new perspective on the reporting of nutrient and contaminant data for risk–benefit assessments of oily seafood. Environment International, 2021. Doi.org/10.1016/j.envint.2020.106322

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Spis fisk, lyder kostrådene. Men hva med skalldyr, er de nyttige på matfatet?

• 

  Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen

• 

  Multiresistente bakterier fra sykehuset i Bergen gikk rett gjennom renseanlegget og ut i fjorden

• 

  Dei siste tre åra har den norske, vårgytande silda gjort noko snålt

• 

  Hvordan kan bitte små plankton være synlig fra verdensrommet?

• 

  Godt nedkjølt fisk hadde færre parasitter i fileten

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.