En oppløftende nyhet ble nylig publisert: En studie som har undersøkt konsentrasjonen av mikroplast 14 steder i de indre danske farvann, kunne «avlive frykten for at mikroplast hoper seg opp i næringskjeden», slik en av forskerne bak studien fortalte til Ritzau. Studien ble også omtalt i Norge.

Forskerne ved Danmarks Tekniske Universitet har i studien undersøkt opphopningen av mikroplast i hoppekreps.

Men ifølge seniorforsker Jakob Strand, som forsker på forurensning av havmiljøet ved Institut for Ecoscience ved Aarhus Universitet, er det for optimistisk å avblåse frykten for mikroplast i havmiljøet så kategorisk.

LES OGSÅ

Mikroplast er målt i blod for første gang. Hva betyr det?

– Det er feil

– Det er feil at mikroplast ikke hoper seg opp i dyrelivet når mengdene inne i dyrene sammenlignes med mengdene i omgivelsene. Poenget om at mikroplast ikke inntas og hopes opp i dyrelivet, er for unyansert, sier Strand.

Torkel Gissel, som er medforfatter for den nye studien, er uenig:

– Det er ikke det jeg sier. Jeg sier at mikroplast ikke hoper seg opp i den sentrale næringskjeden. Vi har først og fremst undersøkt hoppekreps, og her hoper det seg ikke opp, sier Gissel, som er professor ved DTU Aqua.

Flere plastforskere er kritiske

Jakob Strand er imidlertid ikke alene om kritikken.

I en pressemelding sendt ut av forskningssenteret MarinePlastic, tar flere forskere avstand fra de bastante utspillene:

«Det arbeidet Torkel har gjort, har vært en del av vårt nasjonale forskningssenter MarinePlastic, og han har ikke avstemt konklusjonene sine med resten av forskningssenteret.»

– I MarinePlastic er vi ikke enige i den tolkningen. Det er fortsatt mange spørsmål vi må få svar på før vi har det fulle bildet, heter det i pressemeldingen.

Altfor unyansert

DTU-forsker Nanna B. Hartmann er også bekymret for den overoptimistiske dekningen av mikroplast-problemet:

– Dette er solid forskning, men man kan ikke ekstrapolere så dramatisk, sier Hartmann, som forsker på miljøeffekter av mikroplast og nanomaterialer ved DTU Sustain, til Weekendavisen.

Hartmann har sammen med Anders Damgaard, førsteamanuensis ved DTU Sustain, også gitt uttrykk for kritikken i et debattinnlegg i Politiken:

«Problemet oppstår når man ut fra disse resultatene konkluderer med at vi ikke bør bekymre oss for hva som ender på middagstallerkenene våre […]. Samtidig får én forskers uttalelser lov til å stå uimotsagt.»

LES OGSÅ

Forskere fôret fisk med mikroplast. Slik gikk det med dem

Mikroplast hoper seg opp hos større dyr

I studien fant DTU-forskerne høyst én plastpartikkel per ti liter vann. Prøvene inneholdt dessuten om lag 100.000 ganger mer planteplankton enn mikroplast.

– Det er hundretusenvis av biologiske partikler i samme størrelse, så sannsynligheten for at et dyr spiser plasten, er ubegripelig liten, som Torkel Gissel konstaterte overfor Ritzau.

Poenget i Jakob Strands kritikk er at man ikke kan si dette kun på bakgrunn av studier på hoppekreps og fisk.

– Den typen havdyr har et veldig selektivt inntak av partikler, som gjør at de foretrekker organisk materiale som alger og mindre dyreplankton. Hoppekreps og fisk er ikke de mest følsomme indikatorartene for å beskrive belastningen av mikroplast, sier Jakob Strand.

Noen arter er mer tilbøyelige til å ta opp plast enn andre.

– Det gjelder blant annet havfugler som havhest, som finner maten sin på overflaten. I tillegg kan inntak av mikroplast være høyere i sedimentlevende organismer som ormer og sandsjømus, som i større grad lever av dødt organisk materiale, sier Strand.

Ser ingen konflikt

Torkel Gissel anerkjenner poenget:

– Jeg vet at noen fugler har problemer med mikroplast og at det kan hope seg opp i fuglenes mage og tarm. Jeg sier ikke det omvendte. Men vi har sett på hoppekreps og en av de viktigste næringskjedene i havet, og der er konsentrasjonen av mikroplast ekstremt lav. For oss har det ikke vært et spørsmål om å finne de mest sensitive dyrene, sier han.

– Når vi finner at det viktigste tannhjulet i næringskjeden – nemlig hoppekreps – ikke er påvirket av mikroplast, kan man si at mikroplast ikke har en effekt på næringskjeden i de frie vannmassene.

– Det er viktig. Det sier noe om omfanget av problemet.

Gissel understreker at plastforurensning er et enormt problem for havet.

– Men ikke for hovednæringskjeden som går fra planteplankton til hoppekreps til fisk.

Allerede kjent

Jakob Strand påpeker imidlertid at det allerede var kjent at opptaket ikke er spesielt stort i blant annet hoppekreps og en rekke andre arter.

– Så det er riktig at vi ikke trenger å frykte at store mengder mikroplast ender på tallerkenene våre, sier Strand.

– Kilder som plastflasker, matemballasje og maling gir større eksponering for mikroplast.

Bart Koelmans er professor ved nederlandske Wageningen University & Research, der han forsker på risikovurderinger av mikroplast på havmiljøet. Han er også sjefredaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Journal Microplastics and Nanoplastics.

Vitenskapelig elfenbenstårn

Torkel Gissel forklarer at det sentrale poenget kan ha vært kjent i smale forskningsmiljøer.

– Men så vidt jeg kan se, er det fortsatt behov for å kommunisere dette, sier Gissel.

Han kaller poengene for et «eksempel på det vitenskapelige elfenbenstårnet.»

– Jeg spurte studentene mine hva de mente var det største problemet i havmiljøet, og om lag 90 prosent oppga plast og mikroplast, forteller Gissel.

Mikroplast kan være skadelig på andre måter

Jakob Strand minner også om at det er andre skadelige virkninger ved mikroplast i havet enn at de hoper seg opp i næringskjeden.

– Mikroplast skader dyrelivet, sier Jakob Strand.

Han påpeker at mikroplast – som alle andre plastpartikler – fortsatt er ufordøyelig og vanskelig nedbrytbart.

I tillegg kan plastavfall i miljøet, både stort som smått, være kilder til en rekke ulike kjemiske stoffer – inkludert hormonforstyrrende stoffer:

– På den måten bidrar plastmaterialet mer som en indirekte kilde til transport og opphopning av miljøfarlige stoffer som senere kan tas opp i næringskjeder, sier Strand.

Effekten av nedbrutt mikroplast er fortsatt ukjent

En siste årsak til at vi ikke helt kan avskrive de negative effektene fra mikroplast, er at det brytes ned til enda mindre biter – nanoplast – mindre enn 0,001 millimeter store.

– Nanoplast er enda mindre, og det kan bli tatt opp i blodet og hope seg opp inne i organismenes vev, forklarer Strand.

Vi vet ennå lite om forekomsten av nanoplast i dyrelivet.

– Vi holder fortsatt på å utvikle målemetoder for nanoplast, sier Strand, som spår at vi vil få mer kunnskap om skadevirkninger vi i dag ikke vet så mye om.

Torkel Gissel påpeker at det ikke gir mening å snakke om effektene av nanoplast når vi fortsatt vet så lite om effektene:

– Jeg uttaler meg ikke om nanoplast. Det kan godt være det er problemer med det. Men det vet vi ikke. Så jeg synes at vi må vente med å rope «ulv, ulv» til vi vet om det er en effekt, sier han.

Den nye studien er utgitt i tidsskriftet Environmental Pollution.

Referanse:

Kuddithamby Gunaalan, Torkel Gissel Nielsen mfl.: Abundance and distribution of microplastics in surface waters of the Kattegat/ Skagerrak (Denmark). Environmental Pollution, 2023. DOI: 10.1016/j.envpol.2022.120853

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES oGSÅ

Forskere har lagd plast som råtner i sjøen