Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.

Skikkelig ekkelt, men nyttig forskning. Slimålen, her er den åpnet, kan fortelle oss mer om hvordan giftstoffer tas opp i marint liv.
Skikkelig ekkelt, men nyttig forskning. Slimålen, her er den åpnet, kan fortelle oss mer om hvordan giftstoffer tas opp i marint liv.

Slimål kan avsløre om det lekker gift fra skipsvrak

På havbunnen utenfor Sørlandet ligger 36 dumpede skipsvrak proppfulle av kjemiske våpen. Forsøk med levende slimål kan vise om giften sprer seg til livet i havet.

Publisert

En gjeng forskere og ingeniører står rundt et aluminiumsstativ på dekket av forskningsskipet H.U. Sverdrup II. På undersiden av stativet fester de tomme 1,5 liters plastflasker med fiskehoder i. Hva i all verden er det de holder på med?

Før vi kommer til svaret, må vi hoppe 70 år tilbake i tid. Etter andre verdenskrig brukte allierte styrker et havområde i Skagerrak som dumpingplass for om lag 45 000 tonn kjemisk ammunisjon. Fra 1945 til 1948 ble utrangerte skip fylt med gift og senket med tillatelse fra norske myndigheter.

På et 200 kvadratkilometer stort område ligger i alt 36 slike skipsvrak fullastet med sennepsgass, ulike arsenforbindelser og andre stridsmidler.

Når er vitenskapsfolkene på tokt for å se hvordan ammunisjonen påvirker miljøet på havbunnen – om giften sprer seg eller holdes inne i skipsvrakene.

Slimålen sladrer

Stativet med flaskene senkes ned til 600 meters dyp. Etter noen timer trykker en av forskerne på en knapp og stativet flyter opp igjen med plastflaskene fulle av slimål.

Ved å ta prøver av ålen vil forskerne finne ut om giften sprer seg til livet i havet.

– Hvis stoffene bare ligger der innestengt i vrakene, er det for så vidt ikke noe problem. Hvis de tas opp i næringskjeden, er det mer alvorlig, sier sjefingeniør Marita Ljønes.

Slimålen hentes på 600 meters dyp i plastflasker.
Slimålen hentes på 600 meters dyp i plastflasker.

Ålen må være levende når den kommer om bord for at forskerne skal få prøvene de trenger. Fisken som hentes opp blir fryst. Noen blir dissekert. Leveren blir lagt på formalin slik at forskerne kan leverprøver i etterkant.

Forskerne tar også prøver av kjøttet for å se etter spor av arsen og arsenholdige forbindelser.

Ifølge Store norske leksikon er Slimål en art kjeveløs fisk som kan produsere store mengder slim på kort tid, både til forsvar og for å beskytte egen mat. Slimålen kan bli 80 cm lang, men er vanligvis ca. 35 cm.

Fisken er svært alminnelig langs hele norskekysten der den trives på mudderbunn fra rundt 30 og ned til 1200 meters dyp.

Klumper med sennepsgass

Allerede i 1989 var FFI på tokt i Skagerrak for å ta bilder av vrakene med fjernstyrt undervannsbåt. Ljønes mener det er viktig å følge med på utviklingen.

– Vrakene ruster og går i oppløsning. Noen av stridsmidlene er vannløselige, blir fortynnet og forsvinner av seg selv. Mens sennepsgass klumper seg og blir liggende. Den brytes ikke ned.

Ett av skipsvrakene som ligger dumpet utenfor Sørlandet. Sonarbildet er tatt av den ubemannede ubåten Hugin.
Ett av skipsvrakene som ligger dumpet utenfor Sørlandet. Sonarbildet er tatt av den ubemannede ubåten Hugin.

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning tok prøver av havbunn og slimål rundt vrakene i 2015. Da forskerne ved FFI analyserte prøvene, fant de spor etter både sennepsgass og arsenholdige stridsmidler i sedimentene rundt ett av vrakene.

Men analyser av muskler, lever, blære og egg fra slimålen i området inneholdt ingen tegn til forgiftning fra stridsmidlene.

I 2017 og 2018 var forskerne på tokt igjen. Denne gangen som en del DAIMON, et EU prosjekt som skal kartlegge konsekvensene av dumpet ammunisjon i havet. Denne gang viste prøvene fra slimål spor av arsenforbindelser som stammer fra dumpede kjemiske våpen.

– Grunnen til at det er funnet spor av arsenforbindelser i de siste undersøkelsene, er bedre analysemetoder, ikke at det har skjedd noen stor endring siden 2015, mener forsker John Aa. Tørnes.

FFIs forskningsskip, H.U. Sverdrup II, på jakt etter slimålens hemmeligheter.
FFIs forskningsskip, H.U. Sverdrup II, på jakt etter slimålens hemmeligheter.

Anbefaler nye tester hvert tiende år

I tillegg til at vi vet mer om hva som skjer med de dumpede stridsmidlene, har forskningstoktene i Skagerrak gitt ny kunnskap om opptaksmekanismer hos organismer i havet som blir utsatt for slike stoffer. Dette er upløyd mark.

Det er ikke planlagt nye tokt i Skagerrak, men FFI anbefaler nye tokt her minst hvert tiende år framover.

I mellomtiden foregår det internasjonal forskning for å finne de beste metodene for å overvåke tilstanden i slike dumpeområder.

Jeg blir alltid sjøsyk på tokt men etter 2-3 dager går det over, sier sjefingeniør Marita Ljønes. Når hun er ute på oppdrag er det ofte for å kartlegge, overvåke og rydde opp etter gamle militære miljøsynder.
Jeg blir alltid sjøsyk på tokt men etter 2-3 dager går det over, sier sjefingeniør Marita Ljønes. Når hun er ute på oppdrag er det ofte for å kartlegge, overvåke og rydde opp etter gamle militære miljøsynder.

Referanse:

John Aasulf Tørnes mfl.: Kjemisk ammunisjon senket utenfor norskekysten etter andre verdenskrig - hva er senket og hvilke effekter har dette på marine organismer? Rapport fra FFI, 2015.

Fiske i området kan være farlig

Det blir advart mot å fiske i dumpeområde utenfor Sørlandet, men forskerne finner stadig fisketråler og annet utstyr som har satt seg fast i vrakene. Det kan føre til at stridsmidlene spres mer enn de ellers ville gjort. Hvis noen skulle få en klump sennepsgass i trålen er det farlig. Utenfor Norskekysten ligger vrakene på cirka 500–700 meters dyp, men utenfor Svenskekysten er det dumpet kjemiske våpen på 40 meters dypt. Her er det større risiko for at stridsmidlene kan komme opp i dagen.