Kudoaparasitten har mikroskopiske sporer som sitter i muskelvevet i det som utgjør filetene til fisk. Etter at fisken er død begynner sporene å produsere et enzym som gjør fiskekjøttet om til en geléaktig og flytende masse.

Denne tilstanden kalles ofte «soft flesh» eller geléfisk.

Nå har forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) sett på data fra overvåkning av parasitten de siste 15 årene.

– Vi ser en tydelig økning. De siste 10–15 årene har forekomsten av soft flesh ligget stabilt på rundt én prosent hos makrell fra Nordsjøen, sier Lucilla Giulietti, stipendiat ved Havforskningsinstituttet.

I 2019 og 2020 så forskerne at forekomsten av «soft flesh» økte mellom tre til seks ganger så mye.

Stor makrell rammes mest

Kudoaparasitten er ikke farlig for mennesker, men kan være et problem for næringen ettersom fisken blir ødelagt.

Forskerne så også at det oftest er stor makrell over 400 gram som påvirkes av Kudoaparasitten. Det er denne makrellen som er mest etterspurt og gir best pris.

Men forsker Giulietti understreker at det er for tidlig å slå fast om det er en reell økning eller bare en midlertidig oppblussing.

– Det kan være snakk om en naturlig variasjon, så vi vil følge nøye med på utviklingen fremover, sier Giulietti.

– Et annet viktig funn var at det tilsynelatende kun var fisk som hadde store mengder av Kudoaparasitten i kjøttet, som utviklet soft flesh.

Ny test finner parasitter

Forskerne utviklet også en ny metode for å teste fisken for Kudoaparasitten.

Fra å bare undersøke fisken visuelt om bord på forskningsbåtene kan de nå PCR-teste fisken i laboratoriet. PCR, polymerase chain reaction, er en rask metode for å oppkopiere arvestoffet DNA og deretter identifisere både bakterier og virus.

Ved å ta vevsprøver rundt fiskens ryggfinne og analysere disse, kan forskerne oppdage fisk som har parasitten i seg, selv uten at det er synlig.

På denne måten kan forskerne lettere danne seg et bilde av Kudoaforekomsten hos makrellbestanden det fiskes på, enn ved bare å telle fisken som faktisk utvikler soft flesh.

– Det kan sammenlignes litt med testing av koronavirus. Ved PCR-testing får man avdekket flere tilfeller, også de som ikke har symptomer, sier Giulietti.

Makrell har fått større utbredelsesområde

En av forklaringene forskerne har er knyttet til forandringer i makrellbestanden. Fra midten av 2000-tallet har makrellbestanden vokst, samtidig som den har endret vandringsmønsteret sitt.

Flere makrell i Nordsjøen kommer fra sørligere strøk, trolig på grunn av klimaendringer og varmere vann i nord. I sørligere farvann finnes også mer parasitter.

Sammen med andre HI-forskere har Giulietti startet opp et nytt prosjekt som skal prøve å finne ut av årsakene.

– Vi skal blant annet se på om alder kan være en forklaring for at makrellen får mer av Kudoaparasitter i seg. Samtidig skal vi overvåke makrellen i de nye utbredelsesområdene til bestanden, sier Giulietti.

Dette arbeidet skal gjøres på ulike forskningstokt i Norskehavet og tilgrensende farvann, i nært samarbeid med andre forskningsgrupper på Havforskingsinstituttet, i Norge og internasjonalt.

Referanse:

Lucilla Giulietti mfl.: Long-term investigation of the ‘soft flesh’condition in Northeast Atlantic mackerel induced by the myxosporean parasite Kudoa thyrsites (Cnidaria, Myxozoa): Temporal trends and new molecular epidemiological observations. Fisheries Research, 2022. Doi.org/10.1016/j.fishres.2021.106221

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Ny teknologi forbedrer overvåkingen av skadelige alger

• 

  Nå finner havforskerne mye asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden

• 

  Slik beveger gravide haier seg langs norskekysten

• 

  Dette kan skje når de største fiskene forsvinner fra fjordene

• 

  Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardangerfjorden, satt kapteinen på et rom i Bergen

• 

  Menneskelig aktivitet har større påvirkning på kysten i sør enn i nord

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER